Artikkel nr 1 fra blad nr 1-2000
Emne: Leder
Feiring uten mening
Velkommen
Les artikler
Hør taler  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Guttorm Raen.

Et nytt årsskifte er markert med mye fyll og fyrverkeri. Denne gangen ble feiringen ekstra stor på grunn av det såkalte "tusenårsskiftet". En kan saktens undre seg over at dette skulle markeres i år. For elementær regning tilsier at en ikke kommer inn i et nytt hundre- eller tusenår før en kan skrive et årstall som ender med 01.

Nå er ikke dette i og for seg noen stor sak. For vår tidsregning er tross alt menneskelaget. Mer vesentlig er det kanskje som et tegn på hvor lett det er å manipulere vår tids mennesker gjennom massemedia, når det framstilles som noe folk kan bli begeistret for.

En kan undres på om det som egentlig feires, er at en kan skrive et årstall med tre nuller i. Og det er det kanskje noe symbolsk i.

For er det noe som er typisk for denne feiringen, er det nettopp mangelen på åndelig innhold. Selv om vår tidsregning egentlig markerer tiden fra Kristi fødsel, synes tanken på evigheten og at vår historie har med Gud å gjøre, å være fullstendig borte.

Sammenlignet med situasjonen i Europa omkring år 1000, finner vi både likheter og forskjeller. Den gang som i vår tid fantes det endetidstanker – med både frykt og alskens spådommer. Men særlig typisk for vår tid ser ut å være den voldsomme markeringen med fest og feiring.

Mye penger kostes ut, men hva har en egentlig igjen? Blir verden noe bedre av en slik feiring? Neppe. Blir menneskene bedre? Langt ifra.

Fra et kristent perspektiv er det i alle fall et par viktige trekk å minnes på i denne forbindelsen.

Det ene er det apostelen Paulus minner oss om i Rom 14,6: "Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren."

Også i kristen sammenheng merker vi en sterk tendens til å ville markere "tusenårsskiftet" på en spesiell måte. Kan det bli en anledning til klar bibelsk forkynnelse, må en være glad for det.

Men i mange tilfelle synes hovedsaken å være det å kunne samle flest mulig fra ulike sammenhenger til en felles markering. Da er det fare for at det blir mer tale om en slags snik-økumenisering på uklare premisser enn å kunne bringe et klart kristent budskap om omvendelse og evig liv.

Det andre trekket vi vil nevne, er formaningen fra Bibelens siste blad: "La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort!" (Åpenb 22,11)

Sagt med andre ord betyr vel dette at hovedsaken for troende må være – uansett tidssituasjon og "tidsskifte" – at Guds ord fortsatt får lyde klart og gjøre sin gjerning gjennom lov og evangelium, til dom over synd og til frelse og helliggjørelse for den som setter sin lit til Kristus Jesus.

Ordet i Åpenbaringen fortsetter med å minne om at Jesus kommer snart igjen. Også det er toner som nesten ser ut til å ha blitt tause i mange sammenhenger.

Men er det noe som burde stå sentralt i all kristen tidsmarkering, er det den sannheten at evigheten rykker oss stadig nærmere. Han som er evighetens Herre, kommer snart igjen, men tiden står i hans hand. Det avgjørende for oss må være at vi er rede til å møte ham. Bare den som er renset fra sine synder ved Jesu Kristi blod er det.