Artikkel nr 5 fra blad nr 2-2000
Emne: Påske
Solfest eller påskehøytid
Av Axel Remme.

I oldkirken begynte man på 300-tallet å tidfeste Jesu fødsel til 25. desember. Dermed ble den hedenske midtviterfest - dagen til solens ære - erstattet med en kristen høytid. Dyrkingen av solen tapte for tilbedelsen av "livets sol", Jesus Kristus.

Nå går det den motsatte veien: En kristen høytid holder på å bli fordrevet av den moderne form for soldyrkelse. Påsken blir stadig mer en frilufts- og solfest for folket. Fokuseringen går på de kroppslige behov, hvor det å nyte solen mest mulig er en hovedsak. Dette er blitt påske for mange. En fest hvor opplegg og konsentrasjon vesentlig handler om sol og kropp.

I gammel tid var påsken den store høytiden. Budskapet om Kristi lidelse, død og oppstandelse, er klare ord om hvilken veldig begivenhet påsken skal minne om og forkynne. Det er kristendommens og evangeliets hovedsak den gjelder.

At påsken som høytid neglisjeres er et tidens tegn om frafall og avkristning. Når det mest sentrale i troen ikke lenger er verd en reell høytidsfeiring, taler det om et kristendomssyn som har tapt blikket for den korsfestede og oppstandne.

Hva folk fyller den kristne høytid med, er et avslørende tegn på dets forhold til religionen. Å påberope seg kristen tilhørighet når en har for vane å reise fra Guds hus og de hellige samfunn i denne høytiden, er et tvilsomt uttrykk for troen. Lite besøkte kirker og bedehus i påsken gir et selvmotsigelsens vitnesbyrd som tydelig forteller at kristendommens hovedsak ikke lenger er hovedanliggende for mange bekjennere av troen.

Mot denne påminnelsen argumenteres det lett om påskeutfluktens betydning som nødvendig rekreasjon og tiltrengt friluftsliv. Vår sak er ikke å benekte nytten og enda mindre å forsvare prioriteringen. Men det er nødvendig å peke på den av-påskningen som skjer ved vår tids opplegg for påskefeiringen.

Vil kristne forsvare påskefraværet med å vise til de naturlige behov og muligheter mange har, finner man alltid argument, men de holder neppe som bidrag til å få tilbake og bevare påsken som en stor kristen høytid for vårt folk. Til det trengs det nå både en større troens bevissthet og en annen prioritering.