Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort. (Joh 7:37-39)
1. De vantroende tørster etter synden og verden
Alle mennesker tørster etter noe. Menneskets sjel trenger alltid en kilde til å tilfredsstille sine behov. Den som forlater sin barndoms Gud, forsøker å slokke sjelens tørst fra syndens og verdens brønner.
Gjennom profeten Jeremia sier Herren om sitt folk, Israel: "For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann" (Jer 2,13).
Den menneskeslekt som har vendt seg bort fra Gud, er seg selv lik også i dag. En tror at en finner lykken og gleden i øynenes lyst, i kjødets lyst og i hovmodig skryt av det en har her i livet. Slike gledesgrunner gjør sjelen tom. Likevel fortsetter de fleste med å søke sin tilfredsstillelse i synden og verden. De tror at de får slokket sin tørst, at de finner mening og lykke, men sjelen er tom og tørsten bare øker. Uten omvendelse til den levende Gud blir tørsten til slutt evigvarende, den evige pine.
2. Jesus er den eneste som kan slokke sjelens tørst
Teksten i Johannes-evangeliet, kapittel 7, bringer oss til løvhyttefesten i Jerusalem. Det var den siste dagen i høytiden, en høytid som ble feiret til minne om Israels vandring i ødemarken. Jesus stilte seg opp og ropte til folket: "Om noen tørster, han komme til meg og drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann".
Jesus er kilden med det friske vannet. Det er altså Jesus som har ånd og liv, forlatelse og nåde å gi til utmattede og tørstende menneskesjeler, mennesker som er blitt dømt av Guds ord.
Guds hellige lov må vise deg din synd, dine forsømmelser, ditt hjerteforderv, din likegyldighet og utroskap. Guds ord må få ta ifra deg all tro på din egen verdighet, for da kan Den Hellige Ånd vekke en tørst etter nåde.
Det er noe stort når Den Hellige Ånd har fått bryte ned et menneskes åndelige sikkerhet, slik at denne bønnen oppstår hjertedypet: "Er det nåde å få for meg, fortapte synder?" Hør Jesu ord: "Om noen tørster, han komme til meg og drikke!"
Enten du har levd et løsaktig syndeliv eller et overmodig fariseerliv, finnes det nåde å få hos Herren Jesus. Han sier: "Kom til meg og drikk!" Ja, kom til Jesus med det som anklager din samvittighet, og ta imot hans nåde. Fortell Herren hvordan det står til med deg, og be: "Herre Jesus, forbarm deg over meg, en synder". Å be slik er å påkalle Herrens navn. Guds ord lover: "Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst". Den botferdige røveren på korset påkalte Herrens navn og ble frelst. Han sa: "Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike". I sin nød nevnte han Jesu navn, ja, påkalte Jesu navn og ble frelst.
Det er kraft i Jesu navn for utmattede og nådetørstende sjeler. Her handler det ikke om din synd eller fromhet, om din verdighet eller uverdighet. Alt i deg er helt fortapt innfor den hellige Gud, som har øyne som ildsluer. Men kom med din uro, med din syndsbekjennelse og bønn, og påkall Jesu navn, altså Jesu fortjeneste. Selv om du føler deg tørr, livløs og kald i åndelig mening, når denne bønnen opp til himmelen.
Gud holder sin Sønn Jesu navn høyt. Gud ser sin Sønns lydighet og hans offer på Golgata, da han bar vår synd opp på korset. Dette er nok for Gud. Gud er tilfreds og forsonet. Derfor blir alle de frelst som i sin nød påkaller Herren Jesu navn. Det har vi også Salmenes, ja, hele Skriftens ord på. I Salm 2,12 står det: "Kyss Sønnen… Salige er alle som tar sin tilflukt til ham".
3. Hva er det som slokker din sjels tørst?
Det er forskjell på åndsfattigdom og fattigdom i ånden. Åndsfattigdom betyr at en er fattig på ånd og liv, at en mangler Jesus.
Det finnes mange forsamlinger som virker livaktige i det ytre, men som likevel er åndsfattige, ja, døde, siden Jesus med sine sårmerkede hender står utenfor. Det kan finnes noen som tørster etter aktiviteter, etter å gjøre noe for Guds rike, men som ikke selv i sitt indre har erfart noen tørst etter nåde, etter Jesus. Her kan en tale om åndsfattigdom, ja, om åndelig død, på tross av at en har navn av å leve.
Hvordan er det med deg? Du kan være en som leser og hører Guds ord, en som ber og en trofast nattverdgjest, men likevel leve et åndsfattig liv, ja, være åndelig død. Hva er det som gir deg fred i ditt daglige liv? Er det det som du gjør, opplever og erfarer, eller er det bare det som Jesus allerede har gjort i ditt sted? Er det ditt bønneliv, ditt åndelige klarsyn, din erfaring, din frimodighet og ditt gudfryktige liv som ubevisst gir deg fred? Ja, da er du åndsfattig og åndelig død. Jesus står ennå med sine sårmerkede hender utenfor din hjertedør. Jesus har ennå ikke fått bli den som slokker din sjels tørst. Han er ikke din sjels eneste behov.
Ja, det er forskjell på åndsfattigdom og det å være fattig i ånden. Om de som er fattige i ånden, sier Jesus i Matt 5,3: "Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres".
Du som er fattig i ånden, ser at du ikke har noe av ditt eget som består prøven innfor Gud. Alt du befatter deg med, er beheftet med synd. Ditt hjerte er så ondt, så likegyldig, så udugelig til tro og åndelig liv. Du er ikke fornøyd med noe i deg selv, hverken din anger, omvendelse eller tro. Sorgen over synder er heller ikke så dyp som Guds hellighet krever. Det er ikke noe hos deg selv som gir din sjel ro og fred.
Innfor Guds hellighet blekner all din egen fromhet. I møtet med Gud er det bare hans egen Sønn du kan påberope deg. Det eneste som gir din trøtte og tørstende sjel ro og trøst, er ordet om Jesus. Ikke bare i omvendelsens begynnelse, men også i din daglige omvendelse er det Frelseren, hans død på korset, hans nåde og forlatelse og evangeliets løfter som slokker din sjels tørst, som gir deg fred. Det er også dette evangelium som oppdrar deg på helliggjørelsens vei. Ja, for den som er fattig i ånden, er det både i begynnelsen, fortsettelsen og ved livets avslutning bare Jesus og hans nåde som slokker sjelens tørst og gir fred. Det betyr ikke en fred som bestandig føles. Nei, ofte kan djevelen, verden og ditt eget kjød med dets bedrageriske hjerte forstyrre freden. Du fredløse sjel som ikke ønsker noe heller enn å ha nåde og fred med din Gud, du skal få tro at alle dine synder, din plagsomme likegyldighet, ja, alt som anklager deg, er tilgitt på grunn av Jesu offerdød, for hans blods skyld, det som ble utgytt for deg.
Fortsetter du dag for dag å nærme deg nådestolen, Jesus, med bekjennelse av din synd, da befinner du deg innenfor for murene til fristaden og er Guds barn. Vi du ha hjelp mot synden og det er til Frelseren du vender deg med din skyld, gang på gang, ja, da tilhører du dem som synden ikke blir tilregnet. Du er hver dag fri og salig, ja, du er hver dag rettferdig, både i din beste og din verste stund, for du har Jesu rettferdighet. Det er ikke din egen, men bare Jesu rettferdighet som gjelder for Gud. Derfor er det bare dem som tar sin tilflukt til den levende Guds Sønn, som blir salige.
Les og tenk over følgende bibelsteder: Rom 4,3-8; Rom 8,1; 1 Kor 1,30 og Salm 32,5.
Forsøm ikke den daglige omsorg for ditt åndelige liv, å lese Guds ord, bønn og søndagens møtesamling eller gudstjeneste (om du har helsen i behold og om du har tilgang til bibeltro forkynnelse). Søndagens gudstjenestesamling er anbefalt og velsignet av Herren, og der vil Herren på en særlig måte møte deg uke for uke, du som tenker deg til himmelen. Det betyr ikke at du samler deg opp fortjeneste innfor Gud, men det er noe du trenger for å overleve. Ja, kjære leser, du behøver det for å overleve åndelig. Det er to makter som kjemper om din udødelige sjel. Les 2 Krøn 30,8; Salm 42,5 og Salm 84. Amen.
(Overs.: G.R.)