Ham oppreiste Gud på den tredje dag --. Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. (Apg 10.40 - 43)
Det som påskeevangeliet forkynner for oss, har vi hørt ofte, og kjenner nøye til det. Vi vet godt at Jesu, Guds Sønns blod renser oss fra all synd, og at "det er et troverdig ord, vel verd å ta imot". 1 Tim 1.15. Men så snart noe står på, vet vi det ikke likevel.
Så lenge det lykkes noenlunde med vår kristendom, kan vi nok tro det. Men tenk om det går med oss slik det gikk med disiplene! Tenk om vi skulle begynne å krangle om hvem som er størst, og det til og med like etter en stund ved Herrens bord! Eller hvis vi faller og fornekter vår Herre og Frelser, - hvorledes skal vi da kunne tro?
Da oppdager vi at visstnok har vi mye av evangeliet i hodet, men knapt nok et sennepsfrø av tro i hjertet. Vi holder det for sant at vi er syndere som har all vår rettferdighet i Kristi blod, det som ble utøst for oss. Men i all hemmelighet vil vi gjerne trøste oss selv med at vi i grunnen er ganske gode og vellykkede kristne. Når det så kommer på noe som viser det motsatte, ja, da er det som om Kristi blod ikke lenger betyr noe.
Men det skulle ikke være slik! Det er bare rimelig og rett at vi, slik som Peter, går ut og gråter sårt. Men hvis vi tenker på å gi opp, viser det at vi har ikke riktig fattet det som Kristus har gjort for oss. Vi tror ikke som apostlene, at vi ikke fremdeles er i våre synder, etter at Kristus er stått opp fra de døde.
Derfor må vi lære oss å tenke og tale slik som Luther, da han skrev: "Det er sant at jeg har syndet. Jeg er aldeles uverdig til dette brorskapet med Jesus. Men hvis jeg ikke trodde at dette også gjelder meg, så hadde jeg i tillegg til alle de andre synder, fornektet det som Jesus har gjort. Derfor vil jeg heller si: Jeg vet at jeg er uverdig til å kalles Jesu bror. Men nå har han selv sagt at jeg - like så vel som Peter - er det, fordi han døde også for mine synder. Når han ikke lenger vil regne med syndene mine, hvorfor skal jeg da gjøre det selv?
Nei, jeg vil heller takke og prise min Gud av hele mitt hjerte, for hans grenseløse nåde.