Artikkel nr 13 fra blad nr 2-2000
Emne: Påske
Nåde og sannhet
Av Heinrich Müller

Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike (Joh 3,3).

Dette sier han som Guds rike er kommet ved. Jesus har tatt bort syndenes forbannelse. Han har båret den i vårt sted. Saligheten er beredt, himmelen er åpnet. Men forløsningen må også foregå inne i deg. Du må også ta imot den og nyte den. Dette kan ikke skje hvis du fortsetter å være slik som du er av naturen. Kjød og blod kan ikke arve Guds rike. Du skal leve i Gud, glede deg i Gud, være salig i Gud. Men like lite som mørke kan forenes med lys, kan synden forenes med Gud. Herren er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde skal ikke bo hos ham. Vi leser i 2. Krøn. 23,19 at presten Jojada satte portnere til Herrens hus, for at ingen uren skulle komme inn. Er det noen som gjerne slipper det urene inn i sitt hus? Himmelen har allerede utspydd de urene engler, vil den da ta imot urene mennesker? Vil du ha plass i himmelen, må du være hellig, det vil si ren av hjertet. Salige, sier Frelseren, er de rene av hjertet, for de skal se Gud. Jesus er hellig, himmelen er herlig.

Hellighet og herlighet hører sammen. Vil vi nyte herligheten, må vi beflitte oss på hellighet. Ja, om man vil sette et menneske, syndig som det er, midt inn i himmelen, kunne det likevel ikke nyte den himmelske salighet. Den døve kan ikke ha glede av en vakker sang, eller den blinde av stjernehimmelens prakt. På samme måte har synderen heller ingen glede av det himmelske Jerusalem. Synden gjør oss ufølsomme for åndelig glede og himmelsk salighet. Derfor sier Jesus: I må fødes på ny. Guds rike er vel kommet, men I kan ikke se det, ja, ikke en gang begripe dets herlighet og salighet, såfremt I ikke blir andre mennesker; det må opprinne et nytt åndelig liv i eder.

Du fødes på ny Om du vil se Guds rike. Den tale synes hård Og høy og mørk til like. For din fornuft er blind Og viljen altfor svak, Og hele verket er Guds Ånds og nådes sak.

Gjenfød meg da, min Gud, Og la meg se ditt rike!
La meg erfare det Som ord ei kan utsige.
Naturens vanart bryt, Løs syndens hårde bånd,
Skap i meg troens liv Ved din den gode Ånd!

(Tone: O Gud, du fromme Gud.)