Med et fremmedord kalles trosforsvar for apologetikk. Dette har det vært delte meninger om blant kristne opp gjennom tidene.
Noen har hatt nærmest ubegrenset tro på at det er mulig å rydde av veien intellektuelle hindringer, slik at det skal bli lett for folk å godta den kristne tro. I ikke så få tilfelle har dette betydd at kristendommens vesen blir omtolket i samsvar med det en mener er det vesentlige å ta vare på, og de øvrige deler av det bibelske budskap satt til side.
På den motsatte side har vi dem som mener at all form for trosforsvar er bortkastet eller forkastelig. Intellektuell virksomhet kan ikke rydde bort troens "anstøt", det er ved det enkle og klare trosvitnesbyrd at Den Hellige Ånd virker, og det er bare han som kan føre mennesker til tro. Videre er det ikke så få som reagerer negativt på debatt i kristen sammenheng, og mener at kristne bare burde holde fram det som er "positivt".
Sett i forhold til den form for apologetikk som vil omforme og modernisere kristendommen ved å ta bort "korsets anstøt", er det klart at det andre hovedsynspunktet er mer i samsvar med Bibelen. Men dette er ikke alt som er å si om spørsmålet.
For det første minner Bibelen oss sterkt om hvor viktig det er å kjempe for den sanne tro i en verden som er full av motstand og fristelser (Jud v 3; Fil 1,27-28). Det å bekjenne og holde fast ved den sanne troen på Jesus Kristus, innebærer også at en må avvise alt som vil føre bort fra ham.
Et annet viktig bibelord i denne sammenhengen er 1 Pet 4,15-16: "Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere! Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet…" (jf. også Kol 4,6).
Vi merker oss at ordet taler om å være beredt – ikke om at en alltid skal tale eller forsvare seg. Men en troende bør ha det klart for seg hva det er en virkelig tror på, slik at en kan være i stand til – når det er nødvendig – å forsvare troen. Ordet minner oss om at dette også henger nøye sammen med sann kristen ydmykhet, det vil si å leve nær Jesus.
Videre bør vi minnes ordet i 2 Kor 10,3-5, der det tales om åndelige stridsvåpen, om at "vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."
Med andre ord, som troende har vi plikt til ut fra lydigheten mot Kristus å være kritiske mot de tanker vi møter i tiden, og vurdere alt i lys av Guds ord.
Her kan vi si at det i alle fall er to grunnleggende apologetiske oppgaver som pålegges oss: 1) Kritisk analyse av gjengs tankegang, og 2) klar framstilling av hva "lydigheten mot Kristus" innebærer.
Tidens gjengse tankegang kan virke overveldende ("høyde som reiser seg"), ikke minst når den presses på oss fra så å si alle massemedia. Men det i seg selv er ingen garanti for at tanker og holdninger er rette.
Derfor er det en viktig gjerning som utføres når det settes fokus på slike tanker, og deres forutsetninger og konsekvenser avsløres. Det kan være med å styrke en kristens frimodighet at det påvises at ideologier som for eksempel utviklingslære, feminisme, liberal teologi og så videre ikke er uten intellektuelle problemer. Og i somme tilfelle kan det nok også få ikke-kristne til å få øynene opp for at kristen tro og tanke ikke er så ufornuftig som mange vil ha oss til å tro.
Noe av det samme gjelder debatt. Det kan være viktig å påpeke at ikke alt som presenteres, er i samsvar med rett kristen vurdering. (Og apostelen Paulus sier endog at ulike subjektive vurderinger til en viss grad kan være med å gi rett lys over en sak, 1 Kor 11,19.) Likeså kan det være ulike områder der kristne kalles til å forsvare sin tro. (Den såkalte Mosvik-saken, der kristne foreldre under sterk motstand hevdet sitt ansvar for oppdragelse av sine barn i motsetning til skolemyndigheter som ville føre dem i ikke-kristen retning, er ett eksempel.)
Vi skal samtidig understreke at våre våpen i denne striden er åndelige. Det viser blant annet hvor feil de tar som vil sette noe av Guds ord til side for å "vinne" verden.
Dessuten gjelder det her som i annen kristen virksomhet at det er forskjell på nådegaver og anledninger. Ikke alltid skal vi stå fram i kamp, og ikke alle skal gjøre det på samme måten.
Men vi skal alltid leve nær Jesus, slik at han kan lede oss til det han vil vi skal gjøre. Og skulle det koste, har vi hans løfte på at han er med dem som hører ham til, alle dager.