I omegnen av en av våre kystbyer hadde en strevsom, men fattig småbonde, kommet i løsgjeld til en velhavende kjøpmann inne i byen. Denne syntes synd på ham, og lot ham derfor til tross for den stigende gjeld få det han behøvet.
Bonden lovet å betale, men fortjenesten rakk aldri lenger enn til det øyeblikkelige behov. Til slutt våget han ikke å ta op mer, og blev nu ganske borte. Da han intet hadde å betale sin gjeld med, blev han nu også så sky overfor kjøpmannen, at han stakk av i en bakgate, når han fikk øie på ham.
Denne hadde vondt av mannen og hadde allerede avskrevet hans gjeld blant uerholdelige fordringer, men syntes samtidig, at han burde komme å tale om sin gjeld, og ikke opføre sig som en tyv.
En dag ser han bonden stående i sin båt nede ved bryggen, med rygge vendt mot ham. Han går like ned i båten til ham og slår bakfra armene om mannen. Denne ser sig forskrekket om og blir ganske blek ved å se hvem det var som holdt ham. Forpint og ulykkelig sier han: "Ja nu skal jeg snart komme og betale." "Og jeg, som har gått og ventet på, at du skulde komme til mig, så jeg kunde få sagt dig at jeg har strøket din gjeld; men du har jo flyktet hver gang du har sett mig, som om jeg var din verste fiende".
Ukjente vandringsmann mot evigheten, stans!
Jeg har et bud til deg fra din Gud! Din gjeld er betalt. Den ble betalt den dag da Kristus døde til bestemt tid for ugudelige. Da sønderrev Kristus den håndskrift som var oss imot, idet han naglet den til sitt kors. Gud venter nu kun på at du skal tro dette gode budskap og vende om til ham, så dine synder kan bli utslettet ikke bare i Guds bok, men også i din onde samvittighet som stadig minner om at det må et oppgjør til. Guds evige armer har måskje ofte forsøkt å stanse dig og holde dig fast så lenge, inntil du kunde høre, hvad Herren har å si, men det er ikke lykkes. Du har ofte hørt på samvittighetens anklagende røst. Måskje har du også gjort forsøk på å forbedre dig, for å stille denne anklage, men det er ikke lykkes.
Men et har du glemt. Du har ikke gjort hvad Gud sier: Hører mig nøie, så skal eders sjel leve. Det budskap til syndere som kan bringe samvittigheten fred, har du ganske overhørt, eller om du har hørt det, har du ennu ikke mottatt det.
Ved å motta Kristi fullbragte verk kan du overfor Gud bli en gjeldfri mann, hvem ingen mer kan kreve.
Så våg det.
Med all din møie og alle dine forsett, kan du allikevel aldri få dekket din skyld overfor Gud, så her er intet annet valg, enten å fortvile på å kunne få en god samvittighet og fred med Gud, eller å tro på Guds ord: Jeg, jeg er den, som utsletter dine misgjerninger, og dine synder kommer jeg ikke i hu. (Esaias 43,25)