For noen år siden leste jeg i et misjonsblad om en misjonærfamilie som var blitt utsatt for termittangrep på huset deres i Etiopia. Først så det ikke så alvorlig ut, men ved nærmere ettersyn viste det seg at det var bare et tynt trelag igjen av golvet, og det måtte utbetres mye før familien kunne flytte inn. - Misjonæren sammenlignet så dette med åndelige "termitter" som angriper Guds hus, den troende forsamling. Vi vil gjerne si noe om dette.
Termitter er små dyr som lever i samfunn og består av forskjellige "kaster". Deres viktigste føde er ved, men de fortærer også andre stoffer og utretter umåtelig skade. Termitter er lysskye dyr som arbeider i det skjulte.
I kristenheten kjenner vi til, både fra kirkens historie og opp til vår tid, hvordan åndelige "termitter" har drevet og driver sin lysskye virksomhet. Den bibelkritiske teologi med sine tilhengere er åndelige "termitter". De angriper fundamentet for den kristne tro og sprøyter inn sin "gift" i dem som kommer i deres vei. Det skjer ofte umerkelig og kamuflert. Først når skaden er skjedd, ser en alvoret i situasjonen.
Fra kirkens historie kjenner vi til hvordan læren om Jesu person og gjerning, treenighetslæren og læren om rettferdigjørelse ved tro, har blitt angrepet og forkastet av noen.
I vår tid er det særlig synet på Skriften og den bibelske etikk som angripes og omtolkes. Den bibelkritiske teologi vil ikke si at Skriften er Guds ord, men den inneholder Guds ord. Til å kunne skjelne mellom hva som er Guds ord og hva som er menneskeord trengs skolerte teologer, hevdes det. I praksis gjør så disse teologer seg til herrer over Skriften og opptrer bedømmende og vurderende overfor Guds ord, i steden for å bøye seg og ydmyke seg under det som står skrevet. Følgelig kaller de oss som vil holde fast ved Skriftens selvvitnesbyrd og autoritet for "fundamentalister". Det er en måte å plassere oss på sidelinjen og uskadeliggjøre oss. Med andre ord er vårt standpunkt ikke meningsberettiget lenger i den såkalte vitenskapelige teologiske debatt.
Det er imidlertid en kjennsgjerning at der hvor den bibelkritiske teologi får innpass, sykner og utarmes troslivet. - Forkynnelsen blir svak, kraftløs og moraliserende. Utviklingshjelp og annen humanitær virksomhet blir viktigere enn kristen forkynnelse og misjon.
Når Bibelens autoritet svekkes, er en ikke lenger forpliktet på dens lære. Følgelig forkaster mange Skriftens syn på det livslange, monogame ekteskapet, skilsmisse/gjengifte-spørsmålet, samboerforhold, homofile forhold og tjenestedeling mellom kjønnene.
Daglig skjer denne undergravingsvirksomhet av Skriftens lære i skole, kirke og samfunnsliv (særlig i massemedia). I Grunnskolen er spesielt det nye KRL -faget (Kristendomskunnskap med religions - og livsynsorientering) med på å forføre mange unge. Når kristendom blir stilt på linje med andre religoner og livssyn, da fornektes kristendommens enestående stilling og åpenbaringskarakter. - Ved teologiske fakultet og høgskoler hvor den historisk-kritiske metode anvendes, utsettes studentene daglig for innflyelse fra bibelkritisk teologi i en eller annen form, og svært få klarer å motstå denne innflytelse. Bibelkritiske tanker spres så videre via forkynnelse og teologiske tidsskrift og gjør sin nedbrytende gjerning blant mennesker.
Skriften har imidlertid forutsagt hvordan det moderne menneske og dens teologi skulle bli. Apostelen Peter sier: "Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. Mange vil komme til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet, og i sin griskhet vil de utnytte dere til sin egen vinning med oppdiktede ord. Men fra gammel tid er ikke dommen over dem uvirksom, og deres fortapelse sover ikke" 2. Pet. 2, 1-3.
Hva skal vi da gjøre? Vi må holde fast ved Guds inspirerte og ufeilbare ord og ikke bli motløse og trette, men forkynne det gamle budskap om synd/nåde til frelse, oppbyggelse og trøst.
Den daglige bibellesing og bønn må ikke forsømmes, men det er også viktig å komme sammen i de helliges samfunn for å høre Guds ord ved tale, frie vitnesbyrd og bønn.
La oss gi akt på apostelen Paulus oppfordring om å bli sterke i Herren og i hans veldige kraft: ”Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep” Ef 6,11.