Artikkel nr 1 fra blad nr 6-2000
Emne: Leder
Jomfrufødselen - en nødvendig frelsessannhet
Av Eivind Gjerde

Julehøytiden stunder til. Vi skal minnes Jesu første komme til jord. Bibelen sier at han ble åpenbart en gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. Det var hans første komme som barnet i krybben. Men han vil komme igjen for annen gang til frelse for dem som venter på ham (Hebr 9:26-28).

Bibelen lærer med stor klarhet at Jesus Kristus ble født inn i verden ved en kvinne som var jomfru. Hun hadde ikke vært i nærheten av en mann på ekteskapelig vis. Unnfangelsen i hennes liv, sier Bibelen, skjedde ved en guddommelig inngripen. I Lukas evangeliet første kapitel kan vi lese om når erkeengelen Gabriel ble sent av Gud til Maria i byen Nasaret. Gabriel sier til Maria at hun skal bli fruktsommelig og føde en sønn. Sønnen skulle hun kalle for Jesus (Luk 1:31). Gabriel sier videre til henne: "Denne sønnen skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme" (Luk 1:32). Maria undrer seg over dette budskapet. Hvordan kunne hun bli mor som ikke visste at mann? Svaret som Gabriel gav må vi i dag legge nøye merke til: "Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg, derfor skal også det hellige som fødes kalles Guds Sønn."

Budskapet fra Gud gjennom engelen Gabriel er ikke til å misforstå for dem som bøyer seg for Skriftens ordlyd. Det var Den Hellige Ånd som med sin guddommelige kraft befruktet Maria i hennes liv. Ingen mann var i nærheten av Maria. Gud selv virket det store underet at Maria ble med barn. Og derfor og bare derfor skulle det hellige barn som skulle fødes av Maria, kalles Guds Sønn. Dersom ikke Maria ikke hadde blitt befruktet på denne måten, kunne ikke sønnen hun fødte være Guds Sønn. Det betyr at han ikke kunne være sann Gud og sant menneske i en person. Av det følger det han heller ikke kunne bli en frelser for det falne menneskeslekt.

Om Jesus "bare" hadde blitt født inni i verden som et syndfritt menneske, kunne han ikke ha frelst mer enn et eneste menneske ved sin korsdød. Et menneske sitt liv kan bare ofres i stedet for et annet menneskes liv. Dersom Jesus "bare" hadde vært Gud, kunne han ikke ha lidt og dødt i det hele tatt. For Gud kan ikke lide fysisk og Gud kan ikke dø verken legemlig, åndelig eller evig. Gud er en fullkommen ånd hevet over lidelse og død. Gud er Livet i seg selv og tottalt fremmed for døden. Men Gud-mennesket Jesus Kristus kunne lide og døde på en slik måte at hans offerdød kunne gjelde alle mennesker som har levd, lever og kommer til å leve i vår verden.

Det at Jesus som Gud og Guds Sønn ikler seg menneskelig kjøt og blod i Marias liv, kalles for inkarnasjonen. Læren om inkarnasjonen er felles læregods for samtlige av verdens kristne kirker. Den Apostoliske trosbekjennelsen formulerer læren om inkarnasjonen slik: Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, - Skal en kristen kirke med rette kunne kalle seg for en kristen kirke, må den bekjenne i samsvar med det Apostoliske trosbekjennelse. Det er alle bibeltro kristne enige om.

Derfor har det vært dypt tragisk og alvorlig å ha vært vitne til de avsløringer som professor Aksel Valen-Sendstad i høst har kommet med når det gjelder deler av den teologien som drives på Det teologiske Menighetsfakultetet. I en artikkel i Dagen (31/7) siterer han fra en lærebok i troslære av en professor ved Menighetsfakultetet.

I boken står det: "At Gud lot sin sønn bli født ved et menneske - uten manns innblanding, betyr ikke at den menneskelige seksualitet er noe som ikke kan spille med der Gud virker og er involvert. Poenget er ikke eksklusjon, men inkludering av det menneskelige."

Aksel Valen-Sendstad går i rette med disse påstandene fra denne MF-professoren. Han skriver: "Mer (u)klart kan det vel ikke sies at Josefs seksualitet kunne være med da Jesus ble unnfanget i Marias liv!? Men det strider mot Bibelens ord (Matt 1:8; Luk 1:20-35). Det er liberal teologi og fornektelse av det Bibelen selv forbinder med Guds Sønns underfulle inkarnasjon."

Vi må merke oss denne berettigede kritikken fra Aksel Valen-Sendstad. Hvem skulle tro at en professor i troslære og etikk ved Menighetsfakultetet skriver noe slikt om det største under Gud har gjort i denne verden. Hvem skulle tro at Menighetsfakultetet som i 1907 ble reist for å vær et bolverk mot den liberale teologi, har lærere som våger å tåkelegge den bibelske læren om Jesu unnfangelse i Marias liv. Men nå har det altså skjedde. Og dette må være et kraftig varsko for oss. Vår langt er vi egentlig kommet når det gjelder frafall fra Guds Ord ved våre såkalte konservative teologiske læresteder?

Det Aksel Valen-Sendstad har gjort er å vise at den liberale teologi har vunnet terreng langt inn i såkalte konservative kretser. Vi må derfor stå vakt om de sentrale bibelske sannheter som aldri før. Det gjelder også julens glade evangelium.

Men vi bøyer oss slett ikke for noen professor-teologi fra verken det ene eller andre fakultet, dersom den ikke samsvarer med Bibelen. Vi bekjenner fortsatt med glad, takknemelig og urokkelig frimodighet: Guds Sønn ble unnfanget i Marias liv ved Den Hellige Ånd fullstendig uten manns medvirkning, for å kunne bli som et menneske og for å kunne gi sitt liv i døden som en soning for alle våre synder. God julehøytid.

Folkefrelsar, til oss kom, Fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på Kvi du såleis koma må.

Herrens under her me ser, Ved Guds Andre dette skjer.
Livsens ord frå himmerik Vert i kjøt og blod oss lik.

Utan synd han boren er Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann, Alle folk han frelsa kan.

Sangboken 630 v.1-3