Like foran ei julehelg fikk jeg et brev der det ble spurt: Skal forkynnerne enda ei jul gå forbi det egentlige julebudskapet?"
Det er et godt spørsmål, for jula har så mye godt å by på at vi kanskje kunne gå vill i det alt sammen og ikke finne frem til "det egentlige". Vi har juletre, julemat, juleselskaper. Vi har stemning og klokkeklang, lys og fest.
Hva er så "det egentlige" i alt dette?
For brevskriveren var det fredens budskap, og det er sannelig viktig nok, for midt i juleevangeliet står det: "Fred på jorden!" Hvor mange ganger har vi ikke i de senere år holdt pusten under de forskjellige kriser, og hvis det blir krig igjen, hva vil da skje med oss? Kan ikke menneskene slutte med å slå hverandre i hjel, kan ikke krigen bli avskaffet? Stakkars vår arme jord hvis freden ikke blir bevart!
Jeg er enig i at her er noe meget viktig, ja, så viktig at vi vel kan slå fast at det eneste holdbare grunnlag for verdensfred det er om barnet i krybben blir grunnlaget for all storpolitikk. Da må vi heller ikke glemme at den fred som juleevangeliet taler om, den betyr fred i ditt og mitt hjerte. Den betyr fred i samvittigheten. Det er vondt for alle mennesker som får ødelagt sin hjertefred på grunn av synd. Hva hjelper jordens fred om menneskene er fredløse? Julens fredsbudskap betyr fred på jorden, fordi Gud i Kristus vil gi det enkelte menneske indre fred.
Dette er bare en side ved juleevangeliet. Hva er da "det egentlige"? Er det det at Jesus kom i fattigdom, og at vi skal huske på verdens nød ? Det er saktens grunn for oss alle når vi sitter ved våre veldekkede julebord å tenke på at en hilsen fra "brødhuset", for det betyr navnet Betlehem. Alle har rett til mat. Vi må ikke få fred i våre hjerter før vi deltar i kampen mot millionenes hunger. Men mat er ikke alt, for hva hjelper det innerst inne om all verdens folk fikk brød nok, når de mangler "Livets brød": Han som ble født i "brødhuset"?
Dette hører også med til julens budskap, men heller ikke det er "det egentlige".
Nei, "det egentlige" ved julen, det er det forunderlige og ufattelige inkarnasjonens under: "At Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss". Gud hadde medynk med menneskeheten i mørket. Gjennom sin Sønn, som gikk inn i menneskeheten i mørket. Gjennom sin Sønn, som gikk inn i menneskeheten og tok en menneskelig tjeners skikkelse på seg, kom Gud oss så nær, ja, helt inn på livet i alle ting. Jesus gikk inn i jordlivets kår. Han kom så nær at han delte våre kår som menneske, tok vår synd på seg og gikk villig til korsets død. Vi forstår det ikke, men her i dette Gudmennesket er alt det andre gjemt, både freden og gleden og styrken.
I vår verden møter vi ofte dype og dystre perspektiver over tilværelsen. De har vi kanskje malt ut altfor mye og slyng-et ut trusler mot stakkars arme mennesker. I stedet skulle vi forkynne "Det egentlige" ved julen, nemlig det glade budskap om at Guds Sønn steg inn i slekten gjennom en lav, liten dør, for at ingen mennesker lenger skal behøve å være ensomme eller glemt.
Julen betyr videre at vi har en med oss i vårt jordliv, en som er villig til å hjelpe oss i fristelsens stund, da det røyner mest på for et lite jordisk menneskekryp. Ja, men kan vi virkelig orke å gå til ham med alt dette som er så skrøpelig? Det var nettopp derfor han ble kjød og tok bolig iblant oss for å kunne komme oss så nær innpå livet at han både kunne bli vår frelses trygge grunn og vår daglige
hjelper til å leve rett. Han er med og taler til oss på så mange måter. Derfor sier også Hebreerbrevet: "Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til oss gjennom Sønnen." Han har nok talt tukt, men også trøst. Ja, han har sagt at "Det egentlige" ved julen er dette at EN FRELSER ER OSS FØDT. En Frelser for oss alle.
Dette er "det egentligste og vesentligste" ved hele julen, og dette er det som skulle få oss alle til å være glade budbærere til så mange som mulig. Verden er syk etter virkelig glede, og det sies at det er så mange "sure" kristne mellom oss. Sannelig er det mye vondt og galt i verden som kunne friste oss til å bli både nedtrykt og mismodige, men i disse siste dager har Gud talt til oss ved Sønnen, derfor springer det en glede ut fra vårt hjerte og sinn så ofte som julens budskap får gjennomstrømme oss. Så skal du og jeg fortsette englenes arbeid og forkynne den store glede - en glede for alt folket:
En Frelser er oss født i dag,
I mennesker Guds velbehag,
Gud være pris og ære!
Nå er han født i Davids stad,
Den Sønn som englene tilbad,
Velsignet evig være!
Min sjel,
Kjenn vel
Denne nåde,
Fri fra våde
Mett ditt øye
Nu med lyset fra det høye!