I samarbeid med Luthersk Litteraturmisjon i Nord-Sverige er evangeliseringsheftet "Jesus fant meg" blitt utbredt og oversatt blant annet til russisk og swahili. Det planlegges oversettelse til flere andre språk. Dette stykket gir et glimt fra noe av det arbeidet som Luthersk Litteraturmisjon er knyttet til.
Yobu vokste opp i en ortodoks hinduistisk familie. Som ung kom han ved to anledninger i kontakt med kristendommen. I en av talene som han lyttet til, ble dette spørsmålet stilt: "Hvor går du når du dør?" Dette spørsmålet traff Yobu, som bestemte seg for å snakke med predikanten etterpå. Men det merkelige var at predikanten selv etter gudstjenesten gikk bort til Yobu og ville samtale med ham. Predikanten talte om Yobus syndige natur og om frelsen i Jesus. Dette førte ikke da til noen forandring i Yobus liv. Han forsto ikke hva forstanderen mente, men fortsatte å leve uten Gud.
Yobu måtte gjennomgå en meget vanskelig operasjon. I timene før denne, begynte han å tenke tilbake på livet sitt. Han husket predikantens spørsmål: "Hvor går du?" Han kom i nød: Han så sitt syndige og gudløse liv. Han gråt og ba Gud om forlatelse for sine synder. Han lovet å gi sitt liv til Herren og tjene ham, dersom han overlevde operasjonen. To år seinere tok han imot kallet til å forkynne Guds ord til sine medmennesker. Han solgte alt han eide for å få råd til å reise rundt om i landsbyene og tale Guds ord.
Nå begynte også motstanden mot Yobu. Kona hans forlot ham, mye på grunn av uviljen hos hennes foreldre mot at Yobu ble en kristen og solgte det han eide. Yobus egen far forbød ham å komme heim. Faren var en voldelig mann som drev med svartekunster. Yobu var nå støtt ut av slekten. Sønnen sin fikk han ikke lov å treffe. På heimstedet hans fantes det bare ett hus der han fikk lov å overnatte. Det var hos en forbryter, som var landsbyens heimebrenner. Etter en tid kom denne mannen til tro. Han var analfabet, men da han var blitt omvendt, ønsket han at han selv kunne lese Bibelen. Han forsøkte på alle måter å lære seg å lese, men mislyktes. Da fastet han og ba til Gud om å få nåde til å lese Guds eget ord. Etter tjue dager åpnet Gud ordet også for hans øyne, slik at han nå kunne lese Bibelen. Men han kan fremdeles ikke lese noe annet.
Yobu fikk gang på gang merke at Gud var med ham og virket med kraft i menneskers liv. Yobus kone fikk en alvorlig hjertesykdom i forbindelse med at hun forlot Yobu. Tre måneder seinere vendte hun tilbake til Yobu. Hun ble straks frisk og ble frelst. Også foreldrene hennes kom seinere til troen, og likeså Yobus egne foreldre.
Men iver og nidkjærhet har Yobu helt siden sin omvendelse arbeidd for Guds rike. Han har et bibelinstitutt i Chebrole, der han underviser og utdanner unge menn som siden blir innvidd til forstandere. De sendes så ut til forskjellige landsbyer, til steder der folk aldri har hørt Guds ord. På denne måten er stadig nye menigheter blitt startet. I dag – etter godt og vel 20 år – har man 120 kristne forsamlinger i delstaten Andra Pradesh. Tretti av disse finnes blant banjara-folket, et såkalt stammefolk som bor i fjelltraktene. I dag er det over 40 000 medlemmer i disse menighetene. Vi minnes Jesu ord: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler…"
Disse forsamlingene er svært fattige. Likevel har man startet en skole og en barneheim i Chebrole og en skole i Yellandou, ute på landsbygda. I Yellandou har Evangelisk Luthersk Samling kjøpt en rismark. På tross av fattigdommen har man også bygd et helsesenter i Chebrole, der man tar seg av syke. Man har også en aldersheim i Chebrole, for gamle som ikke har pårørende til å ta hand om dem.
Alt dette gjøres med det siktemål å gjøre Kristus kjent, trodd og elsket blant hinduer og muslimer. Forstander Yobu sier ofte at tiden er kort. De kristne vil på alle slags måter bringe evangeliet videre mens det ennå er tid.
Disse fattige indiske kristne gir tiende til forsamlingen, for på den måten å lønne forstandere og drive den øvrige virksomheten. Det er altså nok at det er ti kristne familier i en landsby for at man skal kunne ha sin egen forstander.
To av våre venner, Jan Nilsson og Bengt Lunnergård, representanter for Luthersk Litteraturmisjon, har to ganger vært på studiereise til noen menigheter i delstaten Andra Pradesh. Mennesker kommer i store skarer for å lytte til Guds ord. Ordet er i sentrum. Kristus står i sentrum. Det er hunger etter Guds ord. Det er ikke uvanlig med taler som varer 2-3 timer. Til og med barna lytter oppmerksomt hele tiden. Både barn, unge og eldre er fortrolige med Guds ord, og bruker mye tid til bønn. Man ber også for syke. Jan og Bengt ble vitne til at alvorlig syke mennesker ble helbredet gjennom forbønn.
Men de kristne i staten Andra Pradesh har også fått oppleve mye motstand, særlig fra den katolske kirken og fra karismatiske bevegelser. I ett tilfelle var det så vidt at Yobu ikke ble myrdet.
Nylig er forstander Yobu og kona blitt rammet av et hardt slag. Deres eneste sønn, Joshua, som var predikant, døde plutselig under en prekereise i India. Han led av et hjerteonde.
To ganger har forstander Yobu besøkt Sverige, først sommeren 1993, og så i 1998, da også kona var med.
Han er dypt fortrolig med Bibelens ord, og holder fast ved Bibelen som Guds ord. Han har vist at han har åndelig klarsyn, både når det gjelder åndssituasjonen, troen og kristen livsholdning. Å si bestemt nei til verden, er for ham selvsagt.
Hans taler er vekkende og inntrengende. I en av preknene talte han en del om den åndelige nød og forfallet i vårt land. Etterpå spurte vi ham om han kjente til forholdene i Sverige. Han svarte: "Nei, men Gud ga meg dette budskapet."
Etter å ha møtt forstander Yobu blir det naturlig å spørre: "Hvordan står det til med vår nordiske kristenhet? Hvordan står det til med det Guds folk som er igjen? Holder vi alle på å sovne?" Det trenges vekkelse også i de innerste ledd i vår kristenhet. Tilpasning til verden, trøtthet i bønnelivet og likegyldighet overfor Guds ord tiltar mer og mer. Kjødelig frihet øker og behov for nåde minker. Guds ord må få førsteplassen i vårt daglige liv, så Jesus får plass i våre hjerter. Jesus er Ordet.
Den kristne forsamlingen i Chebrole og de andre menighetene i Andra Pradesh arbeider selvstendig, uten hjelp fra Vesten. Utenlandsk misjon er forbudt i India. Men kristen litteratur, særlig av Rosenius, er blitt oversatt av forstander Yobu fra engelsk til telugo, og blir spredt i store mengder i de kristne forsamlingene i Andra Pradesh.
Det er Guds Ånd som virker denne vekkelsen. Vi skal ikke framheve bestemte personer. Gud alene skal ha æren.
(Overs.: G.R.)