Artikkel nr 9 fra blad nr 1-2001
Emne: Kommentar
Bibelen i storm
Av Erik Høiby

I årtider har det stått strid om Bibelen og menneskets tolkning av den, det være seg fortapelsesspørsmålet, kvinneprestdiskusjonen eller homofilisaken, som de siste år har satt sitt preg på den kirkelige debatt. - Ja, bølgene har gått høyt i meningsutvekslingene mellom liberal og konservativ teologi, hvor selv de mange "forståsegpåere" i kraft av sitt intellekt dristes til å uttale seg og gi sin støtte til "populære synsere", uten å bruke Bibelen som rettesnor. Dette har også kommet fram i ulike debattinnlegg i dagspressen med åpenbare stormangrep på Den Hellige Skrift og dens lærefundament. Derfor har jeg funnet det rett å stille spørsmålet: Hva er det med Bibelen som gjør den annerledes enn alle andre bøker? Kanskje kritikk og angrep på Bibelen vil minke om dette spørsmålet blir betraktet på nært hold, også for Bibelsk Tros lesere.

La meg først si det slik: Fordi Bibelen er Guds bok er den annerledes, for her gir Gud tilkjenne hvem og hvordan Han er. Ja, Han synliggjør sin vilje gjennom Guds lov og Guds evangelium. Dernest er Bibelen "inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, forat Guds menneske kan være fullkomment satt i stand til all god gjerning." 2 Tim 3, 16-17. At den er inspirert av Gud, betyr at Gud har latt sin Ånd lyse over Ordet slik at Bibelen blir desto mer levende for den som leser den. Og endelig er Bibelen annerledes enn andre bøker fordi den er uforanderlig. "Himmel og jord skal forgå, men mine Ord skal aldri noensinne forgå," sier Jesus i Mat 24,35.

Når så "liberale forståsegpåere", leg som lærd, vil fortelle oss at det og det bibelord ikke har adresse til vår tid, er dette vranglære og blind veiledning, enten det lyder fra teologiske professorer, biskoper eller presteskap. Guds Ord må ikke bli en refleks etter folkemeningen i tiden ved at Bibelen ved tåkelagte vendinger blir bortforklart, for her er Bibelen krystallklar i sine advarsler. "Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok. Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra Den Hellige Stad, som det er skrevet om i denne bok." Åp 22, 18-19. Dette er ikke mine ord, men Guds, og som aldri før trenger de å bli hørt. Derfor trenger vi å be, slik det ble bedt fra kirkens prekestoler tidligere: "Hellige Far, hellige oss i sannheten, ditt ord er sannhet." Johs 17,17.

For mange er ordet "fundamentalist" blitt betraktet som et skjellsord, upopulært i tiden, som det hviler skam over, men som en kristen fundamentalist akter jeg å stå på og bøye meg for Guds ords sannhet, også når det gjelder de steder i Bibelen som det i dag strides om.

Vi har igjen gått inn i et nytt år med økt spenning og nye muligheter. I lyset fra Guds Ord blir vi minnet om "å akte på tidens tegn" og "å rette oss opp og løfte hodet, da vår forløsning stunder til", slik Jesus taler i Luk. 21, 28. Begge disse bibelske oppfordringer er rettet til enhver frelst synder som vil adlyde Guds Ord i den siste tid.

Under et kretsårsmøte for Santalmisjonen i Arendal i 1976 uttalte biskop Utnem seg bl.a. om kvinnelige prester og om homofili. "For å bli en morgendagens biskop i Den norske Kirke må man kunne godta begge deler uavhengig av Den Hellige Skrift og ens personlig overbevisning, da man må lyde folkeopinionen framfor åndsåpenbaringen i Guds ord." Så langt Erling Utnem.

Hvordan står det så til i dag? Da Odd Bondevik, tidligere generalsekretær i NMS, ble utnevnt til ny Møre-bisp i 1991, trodde flere enn meg at nå hadde Kirken endelig fått en ny bibeltro person på en bispestol, men også med ham skjedde beklagelig nok en kursendring. Fra å innestå for Kirkens gamle syn på kvinnelig prestetjeneste, brukte han noen måneder til en snuoperasjon av det betente spørsmålet, men ingen av oss har til dags dato fått vite hvilket bibelord som hadde gitt ham grunnlag for skifte av standpunkt. Resultatet ble at vi i dag har ti biskoper og en kvinne på Hamar bispestol, hvorav syv er utdannet fra Det Teologiske Menighetsfakultetet (MF) som alle uten betenkeligheter ordinerer kvinner til prester. Men hva de legger til grunn er høyst uklart, om det er likestilllingstanken eller kvinnefrigjøringen som har gått dem til hodet. I min Bibel fins det intet belegg for kvinnelig prestetjeneste, uansett hvor nøye man gransker Skriftene.

Da MF ble opprettet i 1908, fikk vi en helt ny læremessig plattform ut fra et bibelsk-konservativt grunnsyn. MF ble den gang et klart alternativ til den teologiske utdannelse ved Universitetet - som var preget av liberal teologi. I mange årtier fremover hadde MF en rik og betydningsfull oppgave med å utdanne teologer. De fleste gikk inn i den offisielle kirke, som prester, men noen ble også kalt til våre bibelskoler som lærere. Og når en betenker at åndshøvdinger som Ole Hallesby og Carl Fr. Wisløff har vært lærere ved denne institusjonen, er det ganske klart at dette har hatt en velsignet ringvirkning til forkynnelsen i våre kirker og til undervisningen på våre bibelskoler. - I lange tider hadde MF en klar bibelsk forankring. Så sent som i 1955 uttalte en enstemmig professorråd at man "anser det som stridende mot Den Hellige Skrift at kvinner innehar presteembetet."

Men så inntraff det en helt ny situasjon høsten 1972, da flertallet i lærerrådet nærmest gjorde helomvending - og mente at det ikke er stridende mot Skriften at kvinner innehar presteembetet. - Flertallet av professorene mente altså at de apostoliske formaninger (f.eks. 1 Tim 2 11-14) kun må betraktes som tidsbetingede og ikke lenger forpliktende for oss i dag. Professor Sverre Aalen, som var i mindretall, hevdet offentlig at dette var et klart brudd med Skriften. Det samme gjorde professor Carl Fr. Wisløff.

Samtidig var det også andre foruroligende tendenser ved bibelsynet som begynt å gjøre seg gjeldende. En historisk-kritisk metode ved fortolkning av tekster i Det Gamle Testamente fikk stadig mer feste. Disse tekstene skulle først og fremst forståes ut fra profetenes samtid - og ikke ut fra Kristus-åpenbaringen og oppfyllelsen i Den Nye Testamentet. Faren ved en slik fortolkningsmetode er åpenbar. Skriftens indre sammenheng blir borte og metoden forutsetter prinsipielt at en ikke ved fortolkning må trekke Kristus inn i Det Gamle Testamente. En tendens til må nevnes. Der en historisk-kritisk metode føres inn ved en bibelsk læreanstalt, viser det seg ofte at synet på Skriftens inspirasjon ved Den Hellige Ånd svekkes. Skriftens indre åndelige enhet blir borte, og frimodigheten til å forkynne med åndelig autoritet og overbevisning kan også etter hvert gå tapt.

I forbindelse med at professor Wisløff fratrådte sin stilling, uttalte han til Fast Grunn (6/1975): "MF står ikke lenger samlet som en klar veiviser i åndskampen." Disse alvorsord viser med all tydelighet hvor langt MF har beveget seg bort fra sitt opprinnelige bibelsyn og i stedet nærmet seg Universitetes liberale teologi.

Når så Erling Utem for 25 år siden forutså homofilien som det neste stridspunkt i Den norske Kirke, vil jeg framholde hans utsagn som klar profetisk tale, som vi i dag må innse har gått i oppfyllelse med langt større ringvirkninger enn noen kunne ant på forhånd. Og det som verre er: I dag står bisper og prester fram med offentlig godkjennelse av det Skriften omtaler som synd. Et meget klart eksempel stod nevnt i avisen Dagen den 14.12.2000, hvor enda en prest hadde skiftet syn i homofilidebatten, nemlig tidligere NMS-general, nå domprost Tor Berger Jørgensen. At denne mannen stod frem med en endret oppfatning av et kirkelig stridsspørsmål, kom ikke som noe sjokk på undertegnede, da han har utgitt seg for å være en utgave teolog som NMS-general, og det stikk motsatte som domprost. At dette faktisk er tilfelle, kan det ikke råde tivl om. Derfor forstår jeg godt de misjonsvenner innad i NMS, som rister på hodet av Jørgensens snuoperasjon. Tar vi så i betraktning hva slags generalsekretær NMS tidligere har hatt, jeg tenker her på navan som Einar Amdahl, Fridtjov Birkeli, Johannes Skauge og Magne Valen-Sendstad, forstår jeg godt den frustrasjonen som i dag har oppstått. Disse stod som vektere på muren hva bibeltroskap angår, så vel her hjemme som på misjonsmarkene. Når det så gjelder Tor Berger Jørgensen, er det alment kjent at hans kone er presteordinert. Det var vel også tilfelle i den tid han var NMS-general. Men desto mer er domprostens kursendring i homofilidebatten alvorlig når han til og med tar Den Hellige Skrift til inntekt for sitt standpunkt. Med hånden på hjertet må jeg utbryte: At du tør! Det samme vil jeg si til alle de som boikotter Bibelen, og som deler Jørgensens syn.

Kjære leser av Bibelsk Tro: Visst opplever vi kampfulle tider om Bibel og Bekjennelse, hvor den ufrelste verden og den falske kirke går til stormangrep på Guds sanne Ord. Slik skal det bli før Jesus kommer, da han har sagt oss det forut. "Men når dette begynne å skje, da rett dere opp og løft hodet, for deres forløsning stunder til." Luk 21,25.