Det er merkelig å se hvordan tanker og forestillinger dukke opp, diskuteres og blir glemt – for så å bli avløst av ny forvirring.
For noen år siden het det seg fra visse hold at vi har ingen udødelig sjel. Det er en gresk tanke, ble det sagt. Gresk tankegang går ut på at vi har en udødelig sjel, men Bibelen sier at bare Gud har udødelighet, 1 Tim 6,16. Når et menneske dør, så dør både legeme og sjel. Men på den ytterste dag kommer dødes oppstandelse.
Slik ble det sagt. Og mange undret seg: Har vi ingen udødelig sjel?
Nå har det vært stille med dette en tid, men så dukker det en annen tanke opp. Nå heter det fra andre hold at en ikke skal trøste folk med at de kommer til himmelen, for det er en falsk trøst. Det Bibelen ser fram mot er ikke at den enkelte kommer til himmelen, men at Guds rike skal komme til oss, slik at denne onde tidsalder skal avløses av en ny tidsalder, da rettferd og fred skal råde i den forløste skapning. Det er galt å snakke om at himmelen er de troendes hjem. Og igjen blir det advart mot gresk filosofi.
Men en skulle ikke snakke slik. Begge disse tankeganger er egnet til å vekke forvirring.
Bibelen taler da virkelig om at de troende har sitt rike i himmelen. Fil 3,20. Paulus lengter etter å fare herfra og være med Kristus, for det er meget bedre. Fil 1,23.
Gled og fryd dere, for deres lønn er stor i himmelen, sier Jesus til dem som er forfulgt for hans navns skyld. Matt 5,12.
Det hang en stakkars forbryter på et kors og hadde bare en pinefull død å se fram imot. Men så fatter hans arme, syndige hjerte tillit til Jesus, som henger ved hans side. Kom meg i hu når du kommer i ditt rike, roper han til Jesus. Og Jesus sier til ham: Sannelig, i dag skal du være med meg i Paradis! Luk 23,43.
For en trøst for armingen, å tenke på at han snart skulle være med Jesus i Paradis!
Det blir godt å komme hjem til Gud, sier Bibelen. Legemet hviler i graven, men jeg er hjemme hos Herren. 2 Kor 5,8. I Abrahams skjød, som var navnet på de saliges oppholdssted, trøstes den arme Lasarus. Luk 16,25. I Himmelen er de troendes navn oppskrevet. Luk 10,20. Så må en saktens synge: "Jeg går til himlen, der er mitt hjem!"
Det er sant nok, her finnes en god del falsk trøsteforkynnelse som har himmelen til emne. Jeg tenker på den forkynnelse og veiledning som trøster både døende og etterlatte med himmelen uten tanke på om disse mennesker er omvendt til Gud eller ikke. Det er forferdelig! Det finnes ingen himmel for ubotferdige, som ikke vil omvende seg og tro på Jesus. Deres evige sted er helvete, ikke himmelen.
Men når det gjelder troende mennesker, da burde ingen ta fra dem den trøst det er å tenke på at de skal få flytte hjem til himmelen, til Gud. "Å hvor salig det skal blive, for Guds barn å komme hjem!"
En dag skal dette verdensløp være slutt, og de døde skal oppstå. Da kommer den siste, store dom, og sjelen forenes med sitt herliggjorte legeme. 1 Kor 15,42 ff. Dan 12,2. Men det er ingen motsetning mellom denne bibelske tanke og tanken på himmelen.
Landstad har kombinert disse to tankene så fint i sin salme.
Jeg vet meg en søvn i Jesu navn
den kveger de trette lemmer.
Det redes en seng i jordens favn
så moderlig hun meg gjemmer.
Min sjel er hos Gud i himmelrik,
og sorgene sine glemmer.
Den trøst skal ingen ta ifra et troende menneske! Men Landstad har lest sin Bibel og vet enda mer:
Jeg vet meg en morgen lys og skjønn,
det synges i livsens lunde...
Da vekker han oss av søvne opp
alt uti så sæle stunde.
Både sjelens hvile hjemme hos Gud og oppstandelsens store dag – begge deler hører med i det bibelske budskap. Hvor godt da å ha en skatt i himmelen, for så er ditt hjerte der. Luk 12,33. Jeg glemmer aldri Anna Jensens fortelling om den unge håndverksvennen, som for et par mannsalder siden kom til Oslo for å gå i lære. Den første frikvelden tok en av svennene gutten med til et dårlig sted, hvor det var drikk og banning og annet stygt. Men han ble ikke sittende lenge, den unge gutten. Skal du gå alt, spurte arbeidskameraten. Ja, svarte gutten, jeg kan ikke være her – for jeg skal til himlen jeg!