Artikkel nr 9 fra blad nr 4-2001
Emne: Kommentar
Statens Lånekasse harselerer med syndefallet
Av Eivind Gjerde.

Sandnes Lutherske Grunnskole mottok i begynnelsen av mai en forsendelse fra Statens lånekasse for utdanning. I esken fantes det bunker med to forskjellige brosjyrer, søknadsblanketter og bestillingsliste. De to brosjyrene var ”Stipend og lån til deg under 19” og ”Tilbakebetaling av studielån”. Brosjyrene blir sendt ut til alle grunn- og videregående skoler i landet, offentlige som private skoler, kristne skoler iberegnet.

I brosjyren ”Stipend og lån til deg under 19” fantes det fire tegninger som henspilte på syndefallsberetningen i Bibelen. På fremsiden ser vi studentene ”Eva” og ”Adam” kledd i hver sitt fikenblad, med rødmende kinn i samtale med ”slangen”. Slangen sier: ”Kunnskapens tre, Ja? Det står rett borti hogget her”. På side 5 er ”Adam” tegnet mens har sjonglerer med en rekke epleskrotter, mens ”slangen” prøver å få kontakt med ham. Neste side viser ”slangen” som sier ”Pssst! Fruktene fra kunnskapens tre er ikke gratis, vet dere!?” På side 10 ser vi ”slangen”, ”Eva” og ”Adam” på vei mot ”virkelighetens verden”, som det står på et skilt ved siden av ”Adam”. Adam sier mens han går: ”Ja, ja, så kom igjen da!”

I brosjyren ”Tilbakebetaling av studielån” er den en rekke lignende tegninger. Jeg nøyer meg med to eksempler fra denne. Forsiden viser Adam som ligger på ryggen ved siden av ”kunnskapens tre” med en oppsvulmet mage og en rekke epleskrotter rundt seg. ”Eva” sier til ham: ”Adam, denne slangen sier han er fra lånekassa… og at eplene ikke er gratis!” På side 11 ser vi ”Eva” mens hun klapper ”slangen” på hodet mens den logrer ivrig med halen. Hun sier til ”Adam”: ”Vi kan like godt innse det Adam: Lånekasseslangen kommer til å følge med oss resten av livet!”.

Informasjonssjef i Statens lånekasse for utdanning, Wenche Merli, sier til avisen Dagen (15/5-01) at Adam, Eva og slangen er hovedpersonene i tegninger som skal illustrere veien til økonomisk studiehjelp og problematikken rundt tilbakebetaling av lån. Hun sier også at tegningene i stor grad bygger på selvironi. Mange ser på lånekassen som ”slangen”, spesielt med tanke på tilbakebetaling. Hun beklager sterkt om noen føler seg støtt av disse tegningene. Lånekassen hadde overhodet ikke ment å latterliggjøre det bibelske budskapet om syndefallet.

Lånekassen ville med ”humor” og ”varme ” bruke Adam, Eva og slangen fra syndefallsberetningen for å få frem sitt budskap om at lån kan opptas, men de må tilbakebetales.

Vi får virkelig tro at Lånekassen ikke mente å drive noen harselas med syndefallsberetningen i Bibelen. Men en ting er hva Lånekassen mente, noe annet er hvordan disse tegningene faktisk oppfattes.

For oss som tror at hele Bibelen er Guds ord, virker disse tegningene støtende. Adam og Eva fremstilles som to stakkarslige og latterlige studenter. Slangen fremstilles som en godartet leketøyslange. Denne måten å fremstille personene i syndefallsberetningen på er respektløs. Å bruke humor i forhold til alvorlige hendelser, virker alltid ufarliggjørende på dem. Slik blir det også her. Syndefallet egner seg slett ikke som illustrasjon på å ta opp lån i en statlig instans. Lånekassen viser ikke respekt for den kristne tro ved å trykke disse tegningene. Den mest tragiske hendelsen i menneskets historie egnet seg slett ikke til den form for ”humor” som det legges opp til.

Noe av det mest betenkelige med disse brosjyrene, er at de sendes ut til alle grunn- og videregående skoler i landet. Blant disse finner vi en rekke kristne friskoler. Etter Lånekassens tankegang, skal rådgiverne ved disse skolene dele ut disse brosjyrene som driver harselas med de samme skolenes verdigrunnlag! Dette vitner om en veldig respektløshet og tankeløshet hos Lånekassen. Det er helt utenkelig at vi vil dele ut disse brosjyrene ved Sandnes Lutherske Grunnskole. Hva ville elevene tro da? Eller hva ville deres foreldre tro om skolen, dersom barna deres kom hjem med noe slikt. Svaret skulle gi seg selv!. Vi har bare èn offentlig instans som gir lån til studenter i dette landet, og kristne studenter og elever er nødt til å forholde seg til Lånekassen om de skal få lån og stipend til sin utdannelse. De kommer derfor ikke utenom disse brosjyrene. Lånekassen bør derfor respektere disse elevene og holde seg for god til å sende ut slikt materiell.

Statens lånekasse er en statlig etat som er underlagt Kirke-, Forsknings og Utdanningsdepartementet (KUF). Det sammen departement er det som har utarbeidet læreplanverket for den 10-årige grunnskolen i vårt land. I den generelle delen av dette verket står det at oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier, og bære videre og bygge ut kulturarven (s. 17). Videre sies det at oppforstringen skal motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulikt levesett. Under felles mål for KRL-faget kan vi lese at faget har som mål å fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynspørsmål (s. 94). Vi kan da spørre om ikke staten gjennom KUF har kommet i strid med seg selv? Hvilken forståelse og respekt viser Lånekassen for den kristne tro og kristne lærere, elever og foreldre ved å sende ut slikt materiell?

Det er ikke første gangen at en statlig etat under KUF har vist manglende respekt for den kristne tro. For ikke mange år tilbake ble det gitt en oppgave til skriftlig eksamen som på lignende måte krenket deler av Bibelens budskap.

Om Lånekassen hadde prøvd seg men litt humor på Koranens og muslimenes bekostning, ville det nok blitt oppstand. Men det er vel svært få i dag som kunne tenke seg å fremstille sider ved Koranens budskap på en latterliggjørende måte. Vi skal vise respekt for andres tro og hellige skrifter. Men skal ikke vi forvente den samme respekt over for de kristne og Bibelen?

La oss slippe å få mer av dette slaget fra en statlig etat.