Artikkel nr 4 fra blad nr 6-2001
Emne: Trossannhet
Akkurat det jeg trengte
Av Axel Remme.

Det luktet og åndet høytid. Begge deler hører med til denne særskilte dagen, som er så rik på tradisjon og varme, glans og glede. Røkelsen fra en brennende grankvist far hadde båret gjennom flere rom, blandet med duften fra ribben, gav alle sanser beskjed om at den store kvelden var kommet. Kirkeklokkene som kalte til tredje samling, varslet igjen at høytiden var begynt. Vi var kommet hjem fra forrige gudstjeneste. Trykket sammen i mer enn fullsatte benker, hadde vi fått varme både fra hverandre og fra Ordet.

Det var dagen for å ha lys i alle rom fra kjeller til loft - som tradisjonen fra barndomshjemmet. Opplyste vindu skinte i denne årets mørkeste kveld, som en husets tale om helg og høytid. Et vitnesbyrd til minne om at "lyset er kommet til verden" og at mørket må vike når "Livsens lys" slipper inn.

Etter middagen ble det gamle evangeliet om Jesu fødsel lest. Til andakten hørte julesang og bønn. Mer enn ellers kjente en trangen til å takke for "alle Herrens velgjerninger". "Han som med tusen velsignelser vet deg å smykke!" Nå skinte flere av dem tydeligere enn til vanlig. Høytiden avdekket nåden. Guds ubegripelige og uforskyldte godhet, som med glede ble forkynt ved gjenkjennene ord fra Lukas-beretning.

Den store stunden for å få av det som lå under treet var kommet. Nærmest satt far med sitt faste ansvar for å lese opp navn og hilsener, og levere gavene. Ved siden var mor klar med saksen til hjelp for utålmodige små hender, som raskt ville avsløre pakkenes innhold. En lang seremoni, for alle skulle pakke opp og vise gaven. Mest spennende var det for en av de yngste, som signaliserte begeistringen tydelig. For hver gave hun åpnet, lød kommentaren med sprudlende glede: "Det var akkurat det jeg ønsket meg!" Men om én gave sa hun overbevisende tydelig: "Det var akkurat det jeg trengte!"

Dette er enda mer sant om Gud gave. Jesus er akkurat det verden og hvert menneske trenger. Vi trengte ikke bare en venn og en hjelper. Det var ikke nok med en profet, en stor lærer, leder og forbilde. Jesus er alt dette, visere og bedre enn noen har vært. Men vi trengte alle en frelser, en som kunne redde oss fra den aller største fare for mennesket: Guds vrede over vår synden. Og som kunne berge oss fra djevelen, verden og vår egen fallen naturs forførelse. En befrier, som formår å løse oss ut både fra den usynlige og den åpenbare nød.

Da Gud med himmelsang og englebud høytidelig avslørte sin store gave til hele menneskeheten, forkynte han: "I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe" Luk.2,11-12.

Gud , vår skaper og Far, kjente våre behov bedre enn noen. Han så det vi trengte mer enn alt, og som vi ikke kunne skaffe oss selv. Vi trengte en som kunne stå i vårt sted for Gud med et hellig liv, med oppgjør for vår skyld og synd, og med seier over den onde og døden. Alt dette fikk vi alle i Jesus Kristus. Han levde sitt liv for oss, led og døde for våre synders skyld. Og han seiret over alle onde makter og stod opp fra de døde. Jesu komme og gjerning, liv og offer, er vår eneste frelsesmulighet fra fortapelsen. Ingen andre eller noe annet kan gi oss samfunn med Gud.

Ved under og underfulle ord viser Gud sin godhet mot alle og sier: Her er frelsesgaven fra meg. I ham gir jeg dere syndenes forlatelse, samfunn og fred. Han er livet og håpet, som dere ikke må forsmå. For bare ved Sønnen kan jeg frelse den som tror.

Kunne vi se det og si det i denne høytiden: Han er akkurat det jeg trengte! Jesus, Guds Sønn, er mitt største behov. Fremfor noen og mer enn noe, trenger jeg ham. Om jeg ønsker meg alt annet og får det, mangler jeg likevel det jeg trenger mest, dersom jeg ikke har Jesus. Derfor tar jeg med takk og glede imot gaven fra Gud og erkjenner: "Jeg trenger deg hver stund, o Herre Jesus kjær".