Philipp Friedrich Hiller 

Den oppmerksomme leser vil ha sett at når vi gjengir kjente salmer og sanger, bruker vi ofte teksten fra den tidligere utgaven av Sangboken. Årsaken er at vi anser en god del av revisjonene for å være uheldige når det gjelder innholdet. Et typisk eksempel har vi i vers 3 i denne salmen. 

Det gjelder setningen: ”Blir jeg bange, ta til fange all min sjels begjærl” Den taler klart om anfektelse og kampen mot kjødet. Dette er nå blitt noe rent psykologisk: ”Blir jeg bange, ta til fange frykt og mismot her!”  

For min del anser jeg denne forandringen for å være så alvorlig at den nesten ødelegger hele salmen. Og den illustrerer en tendens som går igjen i mange av det revisjonene som er gjort: Svekkelse av det som handler om anfektelse og syndenød. I tillegg finner vi en god del eksempler på at vekten flyttes fra Guds gjerning til det som skjer hos oss, og at uttrykk for ulike åndelige erfaringer forenkles og forflates.

Mange av disse endringene vil en neppe registrere dersom en ikke sammenligner med hvordan det lød tidligere. Hensikten med å gjøre oppmerksom på dette forholdet, er for det første at det positivt skal få oss til å legge merke til innholdet i det vi synger. Dessuten må det være et håp at vi i seinere sangutgivelser kan få tilbake det vi har mistet. For i mange tilfelle er det ikke et foreldet språk det dreier seg om, men rett og slett at en ikke har forstått den åndelige dybde i sangtekstene. 

G.R.