Artikel nr 13 fra blad nr 6-2001
Emne: Fra sangskatten
Jeg vil stride, gjerne lide


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Philipp Friedrich Hiller

Jeg vil stride, gjerne lide for min salighet.
Jeg vil ile til den hvile Herren har beredt.
Hindrer man, og er jeg svak,
på Guds ord jeg iler glad,
fremad haster; alt bortkaster
for klenodiet.
Mot det høye rett mitt øye, Herre Jesus kjær!
Blir jeg bange, ta tíl fange all min sjels begjær!
Er jeg trett, oppliv min ånd,
støtt min fot, ta meg ved hånd,
led dit ferden gjennom verden
mot klenodiet!
Mange søker vel å løpe på sin egen vis,
vil med lempe frem seg kjempe, vinner ingen pris,
må med skam tilbake gå
uten målet å oppnå.
Ingensinne frem de vinne
til klenodiet.
Jeg vil ile til din hvile, til din himmel inn.
Ved din side vil jeg stride, la meg være din!
Å, hvor godt for hvert et fjed
vil du, Jesus, vandre med,
til jeg kronen hist for tronen
får av Herrens hånd.

Philipp Friedrich Hiller 

Den oppmerksomme leser vil ha sett at når vi gjengir kjente salmer og sanger, bruker vi ofte teksten fra den tidligere utgaven av Sangboken. Årsaken er at vi anser en god del av revisjonene for å være uheldige når det gjelder innholdet. Et typisk eksempel har vi i vers 3 i denne salmen. 

Det gjelder setningen: ”Blir jeg bange, ta til fange all min sjels begjærl” Den taler klart om anfektelse og kampen mot kjødet. Dette er nå blitt noe rent psykologisk: ”Blir jeg bange, ta til fange frykt og mismot her!”  

For min del anser jeg denne forandringen for å være så alvorlig at den nesten ødelegger hele salmen. Og den illustrerer en tendens som går igjen i mange av det revisjonene som er gjort: Svekkelse av det som handler om anfektelse og syndenød. I tillegg finner vi en god del eksempler på at vekten flyttes fra Guds gjerning til det som skjer hos oss, og at uttrykk for ulike åndelige erfaringer forenkles og forflates.

Mange av disse endringene vil en neppe registrere dersom en ikke sammenligner med hvordan det lød tidligere. Hensikten med å gjøre oppmerksom på dette forholdet, er for det første at det positivt skal få oss til å legge merke til innholdet i det vi synger. Dessuten må det være et håp at vi i seinere sangutgivelser kan få tilbake det vi har mistet. For i mange tilfelle er det ikke et foreldet språk det dreier seg om, men rett og slett at en ikke har forstått den åndelige dybde i sangtekstene. 

G.R.