Juble med frykt og beven! Slik taler David – og vi kjenner trang til å si det samme overfor Stedfortrederen. For den som har begynt å ane betydningen av at Jesus er Stedfortrederen, kjenner trang til å ta av seg skoene på føttene – for dette er hellig grunn! 

Nå skal du lytte, du som kjenner deg bitter som Asaf over all ugudeligheten du ser rundt deg. Du ser den vokser fram, stadig sterkere, og lager vonde sår overalt. Den griper om seg i forsamlingene, ja, like inne i din egen familie – muligens også til deg selv? Den bitre har vanskelig for å erkjenne det siste. Nå skal du stanse opp for Stedfortrederen en liten stund, så skal din bitterhet vendes til nød for hvert eneste menneske du møter på din veg. En nød som handler om Stedfortrederen, og som synger av hjertet: ”Alle, alle må se! Alle, alle må se! Den herlige frelser jeg eier – ham alle, alle må se!” 

Nå skal også du lytte, du som kjenner deg fortvilet over ditt eget liv. Ja, kanskje ikke fortvilet heller. Hadde du bare vært virkelig fortvilet, tenker du! Hadde du bare vært… Du finner ikke grunn til å tro deg frelst lenger. Kanskje du aldri noen gang har kunnet vitne med frimodighet at du var frelst. Ikke så at du har sagt du trodde du var ufrelst, men frelst – det har du aldri virkelig kunnet si du var. 

Ønsker du fred? 

Et spørsmål først: Vil du ha fred? Mange kjeler ved sin tvil, ved sin syndenød og sin selvlagede anfektelse. Det kjennes så kristelig ut – og de vil ikke helt gi slipp på den følelsen. Ja, det kan til og med bli slik for noen at de ikke bryr seg med å seire over sine synder. Det virker mer kristelig å falle og å feile lite grann. Da vil jeg gjøre det helt klart for deg: Du har ingen sann syndenød som tenker slik! Judas overgår deg i den saken. For ham var det ikke syndenøden som betydde noe, men synden! Men han hadde ikke tro – og endte sitt liv i håpløs fortvilelse. 

Jeg vil gi deg et råd: Kast hele syndenøden på søppelhaugen, og lytt til Ordet om Stedfortrederen aldeles uten noe kristelig ved deg. Skal han rett få lyse for deg, så skal du slippe alt du har i hendene av egenrettferdighet og selvlaget kristelighet. Tenk deg nå som en som Gud ikke ser noe velbehagelig ved. Ikke ser han tro og ikke ser han frukter. Ikke ser han anger og ikke ser han et hjerte som er sant og ærlig. Så hellig og nidkjær som Gud er, så er det ikke utenkelig at det er tilfelle – uten at du selv er klar over det. 

Men hør allikevel! For dette kan kun skapes ved å høre om Stedfortrederen. Og da blir det et Åndens verk, ikke et verk av egne anstrengelser. Derfor gir det ingen grunn til ros. Men hvorvidt Herren har fått virket noe av dette hos deg, spiller ingen rolle overfor budskapet om Stedfortrederen. Det gjelder for deg uansett! Derfor trenger du ikke å finne svar på om noe av dette finnes hos deg, når du lytter til Stedfortrederen. Tro hva du hører. 

Vi roper med Jesaja: ”Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve” (Jes 55,2).

Forkynt i Det gamle testamente

I hele Det gamle testamente forkynner Gud om Stedfortrederen for folket. Vi finner det hver gang det slaktes et lam, en okse eller annet som Herren hadde bestemt. Les dine Bibel, så ser du at det var ofte. Vi hører det også hver gang vi hører om ypperstepresten. Yppersteprestens gjerning var stedfortrederens gjerning. 

Vi kunne ellers ha nevnt flere personer i Bibelen som har den samme forbilledlige funksjon: Josef, Moses, Josva, David, Jonatan og flere. Det gamle testamente er et skattkammer for den som har sin tro bygd på Stedfortrederen. Andre finner den naturligvis kjedelig, for den handler stort sett om Stedfortrederen på hver eneste side. Og i Det nye testamente … I Det nye testamente sies det like ut. Her gjentas og gjentas denne sannhet gjennom ordene som understreker at Jesus er stedfortreder: ”for oss”, ”ved ham”, ”i ham” med flere. Ønsker du et bibelstudium om saken, kan jeg nevne noen eksempler: Rom 3,24; 4,25; 5,1ff; 6,1; 8,1-3.32; 1 Kor 1,30!; 15,57; 2 Kor 5,14!; 8,9; Gal 2,20; 3,13; 4,14: Ef 1,7.11; 1 Tim 2,6. 

Det er bare noen av de klareste utsagnene om dette. Men det ligger i bunn for alt som er skrevet. 

Jesus sier det kanskje klarest i Matt 20,28 og i innstiftelsen av nattverden. ”Dette er mitt legeme som blir gitt for dere … dette er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere” (Luk 22,20). 

Mange bibeltimer kunne ha vært holdt over dette emnet, men la oss nå bare slå fast: Det er fra Bibelen vi henter sannheten om Stedfortrederen. Derfor kan vi trygt tro det! Gud holder oss ikke for narr! Dette er Guds hovedsak: ”Men en hovedsak ved det vi her taler om, er dette: Vi har en slik yppersteprest (stedfortreder)…!” (Heb 8,1) 

Korset 

Når ordet stedfortreder nevnes, tenker de fleste på Golgata. 

Det er riktig. Hans død var for oss. 

Her straffes du! Her leser du om livvakten som springer reddende inn mellom deg og Gud, så ikke Guds vrede skal nå deg. 

Nå kan du altså fredfullt og trygt, i stolen hvor du sitter – høre at det ikke er flere slag som venter for dine synder. Ja, før du har fått et eneste slag av Gud for ditt liv, så forkynnes det at det er ikke flere igjen. Jesus har mottatt dem alle. 

Alt du har gjort, burde gjort, har tenkt, burde tenkt – alt ved deg, ble overført til Jesu konto – som om det var han som hadde gjort det. At det virkelig forholder seg slik, forstår vi på korset. Hvordan kan vi ellers forklare at den syndfrie ikke bare dør, men forlates av Gud? 

Hele Jesu liv 

Men Golgata er ikke det eneste sted Jesus var stedfortreder. Han var stedfortreder i alt han tok seg fore. Da han kom til jorden – da var han stedfortreder. 

Som barn var han stedfortreder for alle trassige og umulige barn. Mon du var et slikt? Hvilket skjønt budskap til våre barn! De skal få slippe å ordne opp i alle raseri-anfall og søskenkrangler, all egoisme og griskhet. Jesus har ordnet opp for dem. Måtte vi ikke holde det budskapet tilbake for dem! 

Som ungdom, levde han etter Guds hjerte, som stedfortreder! Alt han gjorde ble overført til din konto! Hør hva som nå står på din ungdomskonto: Ren og rettferdig, himmelen verdig! Nei, sier du. Der står feighet, menneskefrykt, trass, uvitenhet osv. For den som ikke tror, blir det slik. Men det vi nå taler om er ikke bare vakre ord, det er helt virkelig. På din ungdomskonto står det rettferdig! Hører du? Helt rettferdig. Det er ingenting som trenger å ordnes da. Fullkomment er godt nok! Glem ikke at Jesus var en virkelig stedfortreder. 

Som voksen levde han også som stedfortreder. Har du glemt å vise noen barmhjertighet? Frykt ikke! Din Stedfortreder gjorde det. Mangler du omsorg for sjelen – din og andres? Jesus hadde det i fullt mon. Er dine bønner så adspredt og livløse? Jesus, din stedfortreder, ba ikke slik. Og alt hans er overført på din konto. Hvor glad du kan være! Hvor trygt du kan møte Gud, du som tror dette! 

Den levende stedfortreder 

I oppstandelsen var han stedfortreder. Døden skal du slippe å engste deg over. Jesus har ordnet opp i også det for deg. Han beseiret den for deg. Jesus vant og jeg har vunnet! ”Den som tror på meg skal leve om han enn dør”. Hvor trygt du kan trekke ditt siste sukk, du som dør i troen på Jesus! Da skal du få erfare at det vi nå taler om er virkelighet. 

Og sist, men ikke minst – han er vår stedfortreder i himmelen. Vi må ta oss tid til å sitere et vers om det: ”For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld!” (Heb 9,24). 

Nå, akkurat nå, står Jesus for Guds åsyn for din skyld. Det er med tanke på deg han står der. Og jeg gjentar: Nå står han der. Du kan lese det når du er syk, trett, uopplagt, from, ugudelig, brennende, likegyldig – alltid vil du i dette verset høre et NÅ! Nå skal du tro denne sannhet. Hvilken sannhet? Jo, at Jesus står for Guds åsyn for din skyld. Hva gjør han der? 

La meg si det enkelt, med mine egne ord: Han står der med sitt liv, sin død, og så spør han Gud: Hva vil du nå gjøre med Hanne, Ola, Kari, N.N.? Hvor mye gjelder dette for deg Gud? Så svarer Gud: Han/hun er fri! (Gal 3,13). Gi ham barnekår! (Gal 4,5). 

Ja til Guds løfter 

Vi taler ofte om å se på Jesus. Alt kan visst bli et strev for oss gjerningsopptatte mennesker. Vi kan streve slik med å se på Jesus at vi ikke finner hvile i evangeliet! Nå vil jeg du skal merke deg hvordan Guds øyne er festet på Jesus. Gud ser på Jesus når hvert eneste løftesord uttales i Bibelen. ”Så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja.” (1 Kor 1,20).

Gud ser på Jerusalems stedfortreder når han sier: ”Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.” 

Du ser på deg selv og undres om du kan tro det. Hør! Gud ser ikke på deg når han sier det, da skal ikke du heller gjøre det. Gud ser på din stedfortreder når han sier det. Se også du på din stedfortreder, så finner du frimodighet til å tro det. Det er resultatet av hans liv og død du hører i disse ord! Alle ord om syndsforlatelse, omsorg og velsignelse er frukter av Jesu stedfortredergjerning for deg. Aldri kan du fortjene dem selv, men det er da helt unødvendig når Jesus allerede har fortjent det for deg! 

Et ord til må vi ha om dette. Spørsmålet var altså: Hva sier Gud til Jesus, når Jesus byr seg fram for oss i himmelen, med sitt liv og sin død og sin oppstandelse. Da roper Gud til deg som han ropte til Job: ”da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger” (Job 33,24). Hør og tro, så skal sjelen din leve!

*** 

Trenger du mer for å høre deg frelst? Da må jeg skuffe deg å si: Det er ikke mer å si. Du vil aldri få tro deg frelst om du ikke får gjøre det med det som her er sagt. Jo, andre kan vel si det på en annen måte så du får se det klarere, men de kan ikke si noe annet enn det som her er blitt sagt. Spør du fortsatt etter hva du skal gjøre, hvordan du skal føle det, kjenne det, hvordan du skal tro og angre eller hvordan du skal oppleve det for å kunne tro du får syndenes forlatelse – så har du enda ikke virkelig trodd hva jeg her har prøvd å si deg! Du er i stedet i ferd med å vrake din frelsers stedfortredergjerning. I stedet stiller du deg selv blant de vantro og du får de vantros dom. Det var vel ikke det du ville? Hør derfor igjen: Du får det for Stedfortrederens skyld. 

Legger du noe til dette, så forkaster du det! Det er alvoret som jeg må legge inn over deg før du legger fra deg denne artikkelen. Troen takker og tar imot. Vantroen hører, men hører ikke. Troen eter. Vantroen lar maten stå på bordet som en mett unge. Som en inntrengende formaninger lyder det derfor fra himmelen: ”Bli ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke la dere rokke fra det håp som evangeliet gir” (Kol 1,23). Si du med Paulus: ”Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn” (Gal 2,21).

Så søk da alene hos Kristus din ro, 
for der er du trygg i all fare! 
Bli liten, bli barn, bli enfoldig og tro. 
Bli en av de synderes skare, 
som kun vet å takke og love!” 

(Sangboken 429, v 4)