Artikel nr 01 fra blad nr 3-2002
Emne: Fedrearven
Samtale mellom en bekymret sjel og en evangeliets lærer


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av C.O.Rosenius

(Fra Pietisten: ”Nytt och gammalt från Nådens Rike”) 

Sjelen: Akk, ve, jeg er blant syndere den største! 

Læreren: Du blir ved nådens trone da den første. 

Sj: Nei hør, en virkelig synder, det er jeg! 

L: Da fins en virkelig Frelser og for deg. 

Sj: Jeg har nok selve synden, men mangler syndenød! 

L: Ja, den er sikkert ringe – men hør hva det betød at det for deg var Én som svettet blod en natt og bar i nød den anger som du skulle hatt. 

Sj: Hva! Må jeg ikke gråt for synden kjenne? 

L: Jo visst – men mest du bør fra synd deg vende. 

Sj: Men om jeg ennå intet har fått bort? 

L: En annen gjorde alt du burde gjort. 

Sj: Hva! Må ei bot og anger hos meg virkes? 

L: Jo visst – men slik at frukten av dem merkes. For frukten blir, når angeren når sin topp og du deg selv og den har helt gitt opp, når bot og anger ei mer hjelpe ville og med deg selv du synes alt er ille. Når Frelseren ei mer du kan unnvære, ei mer i fremmed land kan skarn fortære, og ikke i deg selv får trøst og ro, da har du anger nok – da bare tro! 

Sj: Men hjertet er så hardt og kaldt, elendig! 

L: Men Jesu kjærlighet og tålmod er uend’lig! 

Sj: Men skal da ikke jeg bli varm og god? 

L: Kun i den grad du tror på Jesu blod. 

Sj: Men hvordan kan jeg tro, så helt uverdig? 

L: Fordi din Kristus er så helt rettferdig. 

Sj: Ja, Kristus – men jeg taler jo om meg! 

L: Jeg merker det – du taler kun om deg! Men stans og merk at da du selv vil bli din egen frelser – og ei ære gi til ham som ville for deg bløde, som for deg svettet, ropte, gråt og døde.

Sj: Men skal da jeg som er så helt uverdig, ha del i det at Kristus er rettferdig? 

L: Ja, om ei Kristi rettferd helt er din, for evig aldri du vil komme inn der bare Lammet, Lammets ære gjelder og all vår hellighet for intet teller. 

Sj: Men når ble da hans rettferd gjort til min? 

L: Den gang han gjorde all din synd til sin. 

Sj: Men når blir denne nåde så meg tilsagt? 

L: Når du i tro får gripe Kristi fredspakt. 

Sj: Hvor lenge har jeg nåden da? –  L: Bestandig. 

Sj: Og det for alle synder? – L: Ja, fullstendig. 

Sj: Da kan vel ikke lenger jeg fortapes? 

L: Jo, dersom nådestolens pakt forlates. 

Sj: Men om det enn i kjødet raser synder? 

L: Dem bør du frykte vel og fra dem skynde. Men vit at ikke de tilregnes deg for all vår synd har Lammet tatt på seg. 

Sj: Men bør jeg ikke selv mot synden våke? 

L: Jo, våke, be og all din synd forsake. 

Sj: Men om jeg dette aldri riktig gjør? 

L: Visst er det ille – men gi akt og hør: Så lenge ikke troens gnist blir slukket, all brist av hans rettferdighet blir dekket. 

Sj: Men skal jeg aldri selv bli ren i meg? 

L: I alle fall er Kristus ren for deg. Og det er Kristus, bare han, som er den rene. La det for evig bli din trøst alene at kun i Kristus er for Gud du ren og god og dyrebar, hans øyensten.

Sj: Takk, Gud, nå nåden fatter jeg og tror den. På Kristus, ikke på meg selv, beror den. Forøk, o Gud, forøk min svake tro og la meg evig kun i deg ha ro! 

(Overs. G.R.)