Artikel nr 01 fra blad nr 5-2002
Emne: Leder
Om kvinnelige prester, eldste eller forstandere


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Olav Hermod Kydland

I det siste har debatten om kvinnelige prester dukket opp med full tyngde. Foranledningen til at dette spørsmålet har kommet i fokus igjen, er debatten som foregår i Frikirken og Normisjon. Ifølge media er grasrota i begge organisasjoner positive til kvinnelige prester. Da dette spørsmålet både er viktig og aktuelt, vil vi gjerne komme med noen synspunkt på grunnlag av Den hellige skrift. 

Guds ord taler om at alle mennesker er skapt av Gud. De er likeverdige og ukrenkelige uansett kjønn, rase eller funksjonsdyktighet. På den andre siden taler Bibelen om at alle mennesker er født med arvesynd og gjør synd daglig. 

Hver den som har tatt sin tilflukt til Jesus Kristus og lever i troen på ham, er en gjenfødt kristen som lever i syndenes forlatelse og tilhører det alminnelige prestedømmet. 

Det alminnelige prestedømmet er en stand hvor den enkelte i samsvar med de nådegaver en har fått, skal tjene i de helliges samfunn med vitnesbyrd, bønn, tjenestegjerninger og offer. Enhver kristen, mann eller kvinne, er likeverdige og står i det samme forhold til Den treenige Gud. Skriften sier:" Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle en i Kristus Jesus " ( Gal 3,28). 

Gud har imidlertid utrustet oss kristne med forskjellig åndsutrustning og nådegaver. Selv om alle troende, menn og kvinner, er likeverdige for Gud, taler Skriften om at eldste-, lærer- og forstanderfunksjonen er forbeholdt den troende mann som Herren har utrustet og kalt til denne oppgave eller tjeneste. Det er begrunnet ut fra skapelse, syndefall, forløsning og et Herrens bud ( 1 Tim 2,11 ff; Ef 5,22 ff; 1 Kor 14,34 ff). 

Noen hevder at dette er tidsbetinget. Det gjelder ikke lenger da vi lever under helt andre forhold i dag enn på den tid. Men en sak som er begrunnet i skapelse, syndefall, forløsning og et Herrens bud kan aldri bli tidsbetinget. Den er gyldig så lenge denne tidshusholdning varer.

Andre sier at dette er et syn som bare Paulus har, men ikke Jesus. Men vi skal legge merke til at Paulus er en kalt Herrens apostel som taler med fullmakt fra Jesus Kristus. Han er lært og tilskyndet til å forkynne av Guds Hellige Ånd ( 1 Kor 2,13; se også 1 Tess 2,13). Derfor er det å si ja til kvinnelige prester, å bryte med Guds ord. Det vil si det er å gå imot Guds egen forordning for mann og kvinne i hjemmet og den troende forsamling. 

En stiller seg uvilkårlig det spørsmålet om hvordan det er mulig at saken med kvinnelige prester trenger slik på i gamle vekkelsesbevegelser som Frikirken og Normisjon. Hvordan er det mulig at så mange lekfolk bryter med Skriftens autoritet i dette spørsmålet? Jeg tror redaktør Arthur Berg pekte på noe viktig når han sier: "Det foregår nemlig en åndelig osmose mellom åndelige samfunn som står hverandre nær. Folkereligiøsiteten, pluralistisk teologi, falsk toleranseteologi og vranglære strømmer fritt i kirken. Og derfor går den ved osmose videre til de kristne organisasjonene" ( "Arthur Berg" av Svein Brurås s. 180, Nye Luther Forlag 1987). 

Vi kjenner til forholdene i Den norske kirke i dag. Alle biskopene og de fleste prestene godtar kvinnelige prester. Noen vil også at homofile par skal kunne vigsles til prester. Ja det finnes også noen prester som lever i homofilt partnerskap. 

Selv om et flertall av lekfolket i Frikirken og Normisjon sier ja til kvinnelige prester, finnes det flere ledere i begge organisasjoner som går imot. Det er vi glade og takknemlige for. 

Når en ser på utviklingen i kristenheten både nasjonalt og internasjonalt, må en undre seg hvor fort utviklingen har gått når det gjelder synet på kvinnelige prester. Banebryterne for denne reformen var liberale og bibelkritiske teologer og kvinnesaksforkjempere, mens i dag godtar også såkalte "bibeltro" lekfolk denne reformen. Dermed har de blitt liberale og bibelkritiske i dette spørsmålet. 

En kan gjerne spørre: Hva er det som gjør at mennesker i dag tror at de har så mye rettere forståelse av hva Bibelen sier enn troende som levde før oss? Det kan jo i alle fall ikke være mer bibellesning og grundigere bibelstudium som er årsaken. Hva er det som har skjedd med deler av vekkelsesfolket? 

I Dagen av 22.09.90 har pastor Thomas Bjerkholt en artikkel kalt "Guds Ord står fast" hvor han siterer noe fra en fortolkning av Efeserbrevet 6,10-18 av C. O. Rosenius. Rosenius setter dette avsnittet inn i sin sammenheng med hustavlene like foran og sier:" Men når djevelen går til verket, gjør han det smått og forsiktig. Litt etter litt undergraver han tilliten til Guds ord, slik han gjorde det med Eva i Paradiset. Litt etter litt forfører han hjertet, forherder det, og forviller forstanden. Til slutt våger han å foreslå for sjelen at den helt skal bryte med Guds bud og Guds ordninger. Det er derfor så nødvendig ikke å vike en hårsbredde eller å gi etter det minste grann når djevelen angriper læren, budet og Guds ordninger. For da kan han snart innta hele området. "Så stå da omgjordet med Sannheten!" " 

Det eneste som kan redde kristenheten, også lekmannsbevegelsen, er en tilbakevending og ny besinnelse på reformasjonens formalprinsipp, Skriften alene, og materialprinsipp, rettferdiggjørelse av tro på Jesus Kristus, verdens eneste håp.