I sin bok "Hvorfor jeg er en kristen" skriver professor Ole Hallesby blant annet om hvorfor han ble en kristen. Og han svarer slik: "Jeg gjorde det for å bli et menneske." 

Videre skriver han: "Dette klinger kan hende noe underlig for enkelte. Men jeg ser ingen oppgave som er så stor og så vanskelig som dette å bli et menneske." 

Han peker videre på at når det gjelder yrke og arbeid, så kreves det bestemte evner og utdannelse for det et menneske skal bli og gjøre. 

Men for å bli et virkelig menneske kreves det mer enn utdannelse og evner. Det finnes ingen skoler eller utdannelse som kan hjelpe til å bli et menneske. 

Det er mange av menneskeslektens beste kvinner og menn som har ofret tid og krefter på å finne ut hva som var meningen med det å være menneske. Mye er sagt og skrevet om dette. Den ene religion etter den andre har opp igjennom historien stått fram og sagt med stor sikkerhet: "Nå har vi funnet det. Nå vet vi hva det vil si: Svaret ligger i den eller den religion eller ideologi." 

Men har de funnet svaret? Har mennesket fram til i dag blitt fornøyd? 

NEI! – Stadig har det fremstått nye "ismer" og tanker som mener å ha funnet sannheten om det å være menneske. Fremdeles studeres og forskes det på mennesket og dets menneskelighet. 

Finnes det noe rett svar? 

JA! – Det finnes ett svar, ikke mange. Og svaret er: Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn! 

I sitt ord sier Gud at han sendte sin egen Sønn, i "menneskers lignelse". – Ikke som en etterligning, men som et virkelig menneske. Han er Guds og jomfru Marias sønn – sann Gud og sant menneske i én og samme person. Som det står skrevet: "Fra dem (fedrene) er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle ting", Rom 9,5. – Og i Joh 1,14 står det: "Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss". 

Alle som har vært før Jesus, har bare kunnet si oss hvordan et menneske skal være. Men Jesus har vist det med hele sitt liv hva det er. Han er det sanne menneske, han har den sanne menneskelighet. 

Bare han er det som kan gi mennesker denne menneskelighet tilbake. 

Bakgrunnen for dette? 

Menneskets sanne menneskelighet ble nemlig ødelagt da syndefallet skjedde. Det gjorde menneskene, som var skapt i Guds bilde, unaturlige og umenneskelige. 

I Gal 5,19-21 kan du lese hvordan det som skjedde, ytrer seg: "Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt, Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike." 

Alt det som her nevnes, har sin rot i syndefallet. Mennesket er gjennom fallet "veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste", Rom 3,12.

Dette sier hva det naturlige menneske i virkeligheten er. "Alle er under synd", Rom 3,9. Mennesket har mistet evnen og viljen til tro og gudsfrykt. Slik mennesket er av naturen, kan det ikke bli gudfryktig, eller gjøre det som er godt i Guds øyne. Det er udugelig og mangler selve evnen til å leve rned Gud og for Gud. 

Det har falt ut av gudsbildet, fordi synden førte til død. Mennesket mistet sin sanne menneskelighet, som det fikk da det ble skapt i Guds bilde. 

Hvordan få den tilbake? 

Mennesket måtte få en frelse som nettopp svarer til den tilstand det lever i uten Gud: Det vil si:

I stedet for skyld trenger det en soning og en rettferdighet som Gud kunne godkjenne. 

Derfor var det Gud sendte sitt sønn, Jesus Kristus "i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet", Rom 8,3. Dette skjedde på Golgata, der Jesus tok på seg min skyld og straff. Det som skjedde der, har lagt grunnlaget som gir oss mennesker den sanne menneskelighet igjen. 

Denne frelse åpenbares for oss i Guds ord. Når det får møte min samvittighet, da får jeg se hvordan jeg egentlig er i meg selv, og hvordan et rett menneskeliv skal være. 

I Den hellige Ånds lys fra ordet lærer jeg meg selv å kjenne så grundig at mine bønner er selvviske. Forfengelighet er det som preger min syndserkjennelse. I min velgjørenhet er egenkjærligheten stor. Offerviljen er hovmodig. For i møte med Jesu rene og hellige liv blir mitt eget bare skam. Hans rene liv blir dommen over mitt eget. 

Ja, jeg får se at "jeg lever så milevidt i fra Guds vilje med livet mitt." 

I denne tilstand trenger jeg mer enn en hjelper, en undergjører, en veileder. Jeg trenger en stedfortreder med en total stedfortredelse. Og det er det Jesus av Gud er godtgjort å være. 

Så bare i Jesus Kristus er det jeg får min sanne menneskelighet tilbake. Det skjer når jeg kommer inn i et personlig forhold til Jesus ved gjenfødelse og tro. Da blir det et nytt liv. og jeg er blitt en ny skapning, som eier syndenes forlatelse for Jesu skyld. 

Dette er menneskets egentlige liv, dets rette element. Det er det som jeg var skapt til, da Gud skapte meg i sitt bilde. Jeg har funnet meg selv, og er meg selv. Jeg er et menneske fordi mitt liv er Jesus Kristus. 

Dette er det naturlige og det sanne menneskelige. 

Blitt det Gud vil jeg skal være 

Det personlige hjerteforholdet til Jesus Kristus virker inn på liv og gjerning. Når Den Hellige Ånd får leve og virke i meg, da kommer den sanne menneskelighet tilbake igjen, ved at Jesu liv er blitt plantet i meg. 

"Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nu lever i kjødet; det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg", Gal 2,20. 

Jeg er ikke syndfri. Nei, jeg merker synden i meg, og opplever at jeg ofte kommer ut av sporet med mitt liv. Men dette får jeg lov å si til Jesus. Og han hjelper meg igjen til rett kurs og lei. "For han er den som virker i meg både å ville og å virke som han vil", Fil 2,13. 

Og jo mer dette indre livssamfunn med Jesus fornyes, vil jeg oppleve at jeg befinner meg i den plan av liv som Gud har skapt meg til. 

Da er jeg virkelig fri. Jeg er avhengig av Ham. Ved å underordne min vilje under Guds vilje, som er hans hellige kjærlighet, jo mer finner jeg meg selv, og er meg selv. Jeg er i sannhet et menneske! 

En dag skal den sanne menneskelighet bli fullt synlig. Det skjer "når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere bli åpenbart med harn i herlighet", Kol 3,4. 

"Da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som Han er", 1 Joh 3,3. Å for en herlig dag!