Artikel nr 5 fra blad nr 3-2003
Emne: Bladklipp
Når lutherdommen stivner


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Hans Erik Nissen

Herlighetsteologien går sin seiersgang ut over verden på bekostning av korsteologien. I herlighetsteologien står herligheten i sentrum – ikke minst den velsignelse og herlighet som er knyttet til livet her på jorden for et Guds barn. Korsteologien har Jesu offerdød for syndere som det sentrum som alt dreier seg om. 

Herlighetsteologien står sterkt. Med sin understrekning av lykke, seier, helbredelse og kraft ligger den som en naturlig forlengelse av det dypeste i vår natur, som aldri kan forlike sig med anfektelse, kors, sykdom og død. Hvert eneste menneske kjenner drømmen om paradis, og ønsker det allerede her og nå. Å drømme er jo ikke noe som hører opp fordi man blir en kristen. Hvor mange drømmer er ikke blitt drømt om et kristenliv som blir levet utelukkende på seierssiden! 

Er det noe galt med oss? 

Når Luther møtte vranglæren, spurte han: Hvor har kirken sviktet? Det spørsmålet må også stilles i forbindelse med herlighetsteologien. Er ikke sannheten den at det finnes sider av det bibelske budskapet som vi ikke lar komme til uttrykk? Jeg tenker på den livets rikdom som er knyttet til dyp erkjennelse av synd og elendighet og av nådens overveldende fylde. 

Hvorfor er seierstonen så svak? Hvorfor tales det så lite om forløsning og frigjørelse? Hvorfor er det så lite lovsang og jubel utenom lovsangssamlingene? Kanskje svaret skal søkes i det samme som var Guds folks problem på Det gamle Testamentes tid: Forholdet til synden? 

Et Guds barn har en dobbelt lyst og trang. Så sant det er født på ny ved Guds Ånd, har det en dyp lengsel etter i alle ting å være Herren til behag, men samtidig gjør dets gamle natur krav på tilfredsstillelse. Denne konflikt er noe av det mest smertelige i vårt åndelige liv. Løsningen på den er avgjørende for både tid og evighet. 

Det falske løsningsforsøk 

Mellomveien ligger nærmest. Den innebærer at man prøver å tilgodese begge parter. Både enkeltpersoner og Israels folk som helhet lar oss ikke være i tvil om hvor den veien ender. Det er den sikre vei til åndelig stagnasjon, sykelig svakhet og død. Er det ikke den veien som store deler av den gamle lutherske kristenhet er inne på? Guds ord og Ånd kan ikke lenger føre oss inn i det helt nødvendige brudd med synden. Vi glemmer at det er Herren alene som har krav på oss. Sant nok gjør synden krav på oss, men den har det ikke! 

Et verdsliggjort kristenliv er blottet for åndelige erfaringer, og da er det lett å forfalle til den misforståelse at slik skal det være. Men det er ikke sant! Hver eneste kristen er en kampplass mellom lys og mørke, mellom Gud og Satan, og i denne kamp kan en kristen bare holde med den ene. 

Veien inn i den sanne velsignelse er et oppgjør med synden og dens mange anledninger. Vi må forsake Djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen. Det vil med andre ord si på nytt å gå inn i kampen. Det kan du gjøre med blanke våpen: Utrustningen er gitt deg av Herren selv. Kraften kan du hente fra Herren selv og hans veldige styrke. 

Midt i denne strid lever nådehungeren hos et Guds barn. Synden kan bare bevare sin plass og sitt råderom hos et Guds barn der hvor dens karakter av opprør mod Gud blir nedtonet. Når det skjer, opphører ordet om syndenes forlatelse å være det ordet som jeg ikke kan leve foruten. Det blir et ord jeg kjenner og forstår – ikke et ord jeg lever av. 

Det forunderlige er at Herren kaller. Han er stadig den hyrde som oppsøker det villfarne får. Han leder tilbake til fårefolden – inn i en fornyet strid mellom ånd og kjød. Den dag Gud ikke lenger gjør det, er det ute med oss. Og det er det også den dag vi ikke lenger lytter til hans kall og følger det. Vi må si det til hverandre: Lytt nå ikke til ditt kjød! Forherd ikke ditt hjerte! Gi etter for Guds Ånd. La ham dra deg inn i forløsningens og frihetens fylde og rikdom. Der oppdager du at herligheten over all annen herlighet er knyttet til Jesu kors. Hele din kraft og alle dine kilder blir i det fullbrakte frelsesverk. Din Frelser drar deg etter seg. Du kan ikke annet, du må følge ham hvor han går. Du er drevet av Ånden. 

Fra Båndet (Overs. av G.R.)