Artikel nr 7a fra blad nr 3-2003
Emne: Bok-klipp
En Gud som kan velges, er en avgud


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Olav Valen-Sendstad

Gjør en den frelsende tro til en viljesak, da gjør en den til en form for lov-gjerning, som om en vil si: Gud gjør nesten alt – men du gjør det å tro. 

Da blir ikke bare samvittigheten uten trøst, men da blir også Guds ord gjort til intet. For når apostelen sier: «Vi er overbevist om at men­nesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjer­ninger», Rom 3,28, – da er det jo soleklart at at han i frelsen setter troen i motsetning til alt hva vi gjør, selv om troen og gjerningene i kris­ten­livet ikke er det motsatte

. Når du er syk, kan du velge enten du vil la deg behandle eller ei. Men når du er dødssyk, og ingen operasjoner hjelper – velger du da le­ge? Da lar du tvert imot alle leger fare. – Og nettopp slik er det å være en synder for Gud: Så lenge en kjenner seg litt syk, kan en kanskje prø­ve å velge. Men når en innser at en er døds­syk, skilt fra Gud, fortvilet over sin stilling, når en ikke ser noen utvei lenger, når en har prøvd Gud på alle mulig tenkelige måter og med alle mulig tenkelige valg – hva da? 

Når en er så blind at en ikke skjønner noe av Jesus, ikke skjønner noe av evangeliet, ikke aner noe om fle­re utveier?

Å, min sjel – da velger ikke du legen, men da velger legen deg. Da velger han å komme til ditt syke og trette hjerte, da velger han å pleie dine sår med balsam. Da rekker han deg Ordet, da lar han deg høre, da lar han deg se

En jordisk lege kan man velge. Men den himmelske lege kan man ikke velge. Man kan få Gud, man kan eie Jesus, man kan ha Frelseren. Men man kan umulig velge Gud. En Gud som kan velges, er en avgud (uthevet av red.). Gud er sannelig for stor og veldig til at han lar seg velge. 

I lovens husholdning lar han seg velge, 5 Mos 30,15 flg. Men alle lovens valg av Gud har Gud gitt oss bare for at vi skal erkjenne at vi kan ikke velge det rette, og kan ikke velge med forstand. 

I evangeliets husholdning er det Gud som vel­ger oss, ikke vi som velger ham.

Den frelsende tro kommer til oss ved at vi hører evangeliet om alt det som er gjort, talt, levd og ut­ført utenfor oss: Når jeg i evangeliet hører og leser at Jesus, en annen enn jeg selv, har trådt ned djevelen, har oppslukt Guds vrede over mine synder, har tatt bort all lovens for­døm­melse over mrg, har skaffet alle mine syn­der bort fra Guds åsyn, har knust min død og grav – når jeg uten noen som helst egen gjer­ning hører dette, da kommer Den Hellige Ånd meg nær. Og da virker han dette i mitt hjerte at jeg begynner å høre meg inn i dette, begynner å skjønne at dette gjelder meg, begynner å skjøn­ne at bak disse ord og gjerninger står him­me­lens store Gud. Og da tenner han et stille mot, en innvortes tillit, en hjertets tillit i meg.

Hvordan fikk dere Ånden, spør Paulus. Ved noe dere selv gjorde og valgte, eller ved det dere hørte forkynt? Dere tikk Ånden uten gjerninger, gjennom det dere hørte, Gal 3,1 flg. 

Derfor kan jeg ikke velge å tro dette evange­liet. Men det overtaler meg, det overbeviser meg, det blir altfor sterkt for meg, for veldig for meg. Det åpner seg selv et øre i hjertet mitt. Det virker selv den tro jeg aldri fikk til med mine mang­foldige valg. Det fanger meg i nådens garn. Det knuger meg i nådens favn. Det sluker meg i en avgrunn av barmhjertighet. Det nevner mitt navn. Det roper at jeg er fri. Det sier at jeg er Guds barn – av bare nåde. Det sier at min gjeld ble betalt alt før jeg ble født. Det sier meg at han søkte meg før jeg søkte ham. Det sier meg at han elsker meg – uten noen verdighet hos meg selv. 

La så lovens mennesker tro de er frelst ved sine egne valg. Jeg vet jeg er frelst ved hans valg, han som utvalgte meg fra evighet i Søn­nen, Ef 1,4, han som sa: «Jeg vet hvem jeg har utvalgt», Joh 13,18, og videre: «Dere har ikke utvalgt meg. men jeg har utvalgt dere», Joh 15,16. 

Fra «Rettferdiggjort av tro»