Vi lever i en underlig tid. På alle områder skjer forandringene så fort at ingen klarer å følge med. Nye ideologier og tanker får innpass og fortrenger tidligere holdninger og verdier.

Når det gjelder kristendommens stilling i vårt samfunn og folk, må vi innrømme at den trenges tilbake på område etter område. Det er en tid siden vi kunne tale om en kristen enhetskultur. Stadig flere har, bevisst eller ubevisst, forlatt den kristne virkelighetsforståelse og tenker, taler og handler i overensstemmelse med en sekulær humanistisk virkelighetsforståelse, hvor pluralisme, relativisme og toleranse er nøkkelbegrep.

Som en følge av dette kan en ikke operere med absolutte verdier lenger. Hva som er rett og galt, er avhengig av den enkeltes referanseramme. Men felles for alle syn og oppfatninger er at en forventer å bli møtt med toleranse. Som en konsekvens av dette toleranseideal, oppfattes kristendommens absolutter som intoleranse.

Også lovverket avslører at den bibelske virkelighetsforståelse er trengt tilbake, og erstattet med en sekulær humanistisk virkelighetsforståelse. Vi kan f. eks. nevne likestillingsloven, abortloven (fosterdrapsloven) og partnerskapsloven. Dette har skjedd til tross for at vi har § 2 i Grunnloven. Ja, lovverket blir også tatt i bruk for å fremme nye holdninger hos landets innbyggere.

Hva får denne virkelighetsforståelsen å si for kristenlivet? Det er en kjensgjerning at ingen er uberørt av åndsstrømninger og ideologier som strømmer over en. Tidsånden setter nemlig sitt preg på alle i større eller mindre grad. Enhver som ikke lar seg korrigere av Guds Ord, er hjelpeløs og overgitt til tidsåndens lune spill og forføring. Vi må innrømme at kristenheten er i en alvorlig krise. Hvorfor? Etter min mening har C. O. Rosenius rett når han sier: "Det er forsømmelsen av Guds Ord som er den egentlige årsak til all åndelig elendighet".

Den liberale eller historisk kritiske teologi har vært og er en ulykke for den kristne kirke. Ulike retninger innenfor denne teologi omtolker og fornekter grunnleggende bibelske sannheter, følger tidsånden og åpner for avkristning og frafall. Når tilliten til Skriften blir svekket, er det fritt fram for alle slags ideologier, åndsstrømninger, sekter og religioner til å innta menneskehjertene (sml. Luk 11, 24-26; se også 1 Tim 4, 1-2).

Som en konsekvens av den bibelkritiske teologis svekkelse av tilliten til Bibelen, har feminismen eller likestillingsidelogien fått innpass i Den norske statskirken. Også flere av de kristne organisasjoner har åpnet for kvinnelige prester. Det ser også ut til at stadig flere er åpne for homofile parforhold selv om Guds ord betegner det som synd (3 Mos 18, 22; 20,13; Rom 1,27; 1 Kor 6,9).

Vi må slå fast at vi står midt oppe i en åndskamp – i heim, skole, på arbeidsplass og hvor vi enn er. Ingen kan være nøytrale i denne åndskamp. Den som er av den oppfatning, har allerede valgt gal side. Guds Ord sier at vi har en kamp "mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet" (Ef 6,12). Derfor oppfordrer Skriften oss til å ikle oss "Guds fulle rustning" og bruke "Åndens sverd, som er Guds ord" (Ef 6).

Det er imidlertid maktpåliggende at vi holder fast ved Den Hellige Skrift, Guds ufeilbarlige og inspirerte Ord. Uten en grunnleggende tillit til Guds Ord vil vi aldri kunne seire i åndskampen. Om dette sier den kjente avdøde, amerikanske teolog og filosof Francis A. Schaeffer i boka "Skjebnetime": " – det må være Bibelen som Guds ord med alt den omhandler – frelse, historie, naturvitenskap og moral. Hvis vi inngår kompromiss på noen av disse områdene, og sier at ikke alt i Bibelen er sant, ødelegger vi kraften i Guds ord og overgir oss til fienden".

Det er viktig at vi har tillit til Guds ord og "grunner på hans lov dag og natt" og dermed blir rotfestet og grunnfestet i Herrens ord så vi ikke lar oss "kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep" ( Salm 1,2; Ef 4,14).

I åndskampen er det betryggende å vite at talsmannen, Jesus Kristus, ser oss og ber for oss, og Skriften sier: "Jesus Kristus er i går, og i dag den samme, ja til evig tid" (Heb 13,8).

Min inderligste bønn er som sangeren sier: 

Før ditt verk til ende, 
Regn og sol du sende, 
Bruk hva vis du vil, 
Blott du så meg fører 
At til sist meg hører 
Himmeriket til! 

Carl Gustav Cassel. Nr 408 v. 8 i den gamle Sangboken.