Artikel nr 4 fra blad nr 5-2003
Emne: Bok-klipp
Veien til vekkelse


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Hans Erik Nissen

Det er mye vi kan overta fra andre, og mye har vi overtatt: Bedehus, leirer, skoler, arbeidsstruktur, lekmannssyn, bibelsyn, syn på lov og evangelium, og ennå mer kunne nevnes. Det eneste vi ikke har kunnet overta, er selve livet med Jesus. 

Den arven vi har fått, skal vi ta vare på med ansvar. Hva har ikke tidligere kristne ofret for at vi ikke skulle stå tomhendte? Og hva gir de ikke i dag? Likevel skal vi ikke skjule sannheten, hverken for oss selv eller for andre: Det personlige forhold til Jesus kan ikke overtaes. Det må fødes ved Den Hellige Ånd. Om vi ikke eier det indre troens og kjærlighetens liv med Jesus, mister alt annet sin betydning. 

Krise 

I dag mangler mange i Guds menighet den tørst etter Jesus, som bare Den Hellige Ånd kan skape. Når den er til stede, kan man ikke få nok av å høre Ordet. Det er gripende å høre at folk i vekkelsestider vandret i timevis for å høre en forkynnelse som gav dem livets brød. De hungret. De tørstet. De lengtet. Og når Ordet ble rakt dem, drakk de av livets vann. De gjorde det så rikelig at det ble overflod, og de priste sig lykkelige i Kristus. 

Dette skjer ikke når den første kjærlighet til Jesus er kjølnet. Da avløses det umiddelbare hjerteforhold til Jesus av korrekt formulerte sannheter. Men de kan aldri erstatte livet! 

Tørst får budskapet fram 

Det preger en forkynners forkynnelse når han vet at det blant hans tilhørere er noen som lengter etter fred med Gud. Og når han selv er en som hungrer etter nåde, setter det også sitt preg på ham. Han forkynner evangeliet til frelse og forløsning. Han gjør det ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis. 

Når et menneske er i nød og sjelen skriker etter hjelp, da overveier man ikke sine ord, men man rekker ham det frelsesbudskap som redder den fortapte. Og man erfarer at det når fram – ikke i kraft av måten det sies på, men fordi Ånden gjør levende. Vi kan ikke se ham, men vi merker ham. 

En gjentatt erfaring 

Det er slående å undersøke hvilken plass bibellesning har i forbindelse med at vekkelse bryter ut på nytt. Igjen og igjen må man konstatere at fornyelsen alltid kommer etter et intenst studium av Guds ord. Enhver forkynner må gjøre det klart for seg selv at intet er viktigere for ham enn konstant lesning av Skriften. 

Ånden får makt over hjerte og samvittighet ved lesning av Guds Ord. Det hender at prester og predikanter forteller hvor lite de bruker Bibelen. Nå kan man ikke dra konklusjoner fra enkelte til alle. Men uttalelsene får en til å spørre: Er det her det svikter? 

Rosenius skriver: Det burde skrives med ildskrift i hvert enkelt hjerte, og enda var det ikke slått fast sterkt nok. Hvem tenker vel på at det dypest sett er forsømmelsen av Guds ord som er skyld i all åndelig elendighet i verden, all svakhet, så vel innenfor kirken som i den enkeltes liv. På den andre siden er flittig og rett bruk av Skriften kilden til åndelig velsignelse.

Kirkehistorien viser at disse ord av Rosenius ikke er for sterke. Vi må bestandig oppmuntre hverandre til å trekke den rette konsekvens av det. 

En innvending 

Hvorfor skal vi lese i Bibelen? er det mange som tenker. Det hele er jo så enkelt. Jeg vet at Jesus har fullbrakt alt til frelse for meg. 

Det er godt å vite det, for det er sant. Det er også sant at bare den som i sitt hjerte tror det, er frelst. Og det hjerte som tror evangeliet, hungrer stadig etter å høre evangeliet. 

Herren gir din tro liv gjennom sitt ord. Ånden virker nemlig gjennom Guds ord. Lytter du ikke stadig til Herren, stivner det ord han har talt til deg en gang. Det føles livløst, selvfølgelig og uvedkommende. Ordet må stadig høres, stadig leses, stadig taes imot for å være levende for sjelen. 

En fare 

Djevelen gjør alt han kan for at Guds ord skal miste sin myndighet. Hans beste middel til å oppnå dette er det lille ordet: "Virkelig?" [1 Mos 3,1]. 

Et uhyggelig eksempel i så måte er Menighetsfakultetet i Oslo. Ole Hallesby var en Kristusgrepet mann. Han forkynte budskapet med en åndskraft som ikke kom fra ham selv. Han førte mange til Herren. Og han var uredd når det gjaldt å forsvare de grunnleggende trossannheter. Samtidig åpnet han en sprekk for bibelkritikken. Det var han ikke den eneste som gjorde på MF. I dag er det lærere på MF i Oslo, som gir en undervisning som er bestemt av et bibelsyn som er så trosnedbrytende at det finnes studenter som holder sig borte fra forelesningene for deres tros skyld. 

Med andre ord: Våkt deg for bibelkritikken i enhver skikkelse. Enhver som åpner selv den minste smule for den, har inntatt en annen holdning til Skriften enn det Jesus gjorde. Personlig kjenner jeg ikke noe eksempel på at dette ikke har fått skjebnesvangre følger enten for en selv eller for dem som er gått i ens spor. 

Bibelen er Guds ord. Og den er uten feil. 

Bed om Den Hellige Ånd 

Å tilegne seg Bibelen er ikke et spørsmål om å kunne gresk eller hebraisk. Det er heller ikke et spørsmål om å eie et helt arsenal av fortolkninger. Fariseerne forsto ikke Skriftene, selv om de kunne dem utenat, og visste hva de gamle sa om dem. 

Gud har forbeholdt seg retten til å være den eneste som kan åpne Skriftene for deg. Han gjør det ved Den Hellige Ånd. Han ønsker at du skal være klar over dette. Derfor oppfordrer Jesus deg til å be om Den Hellige Ånd. Når Herren hører din bønn, vet du at du er ett med disiplene på veien til Emmaus: Jesus selv kommer og vandrer med deg. Han åpner Skriftene for deg. Han setter ditt hjerte i brann. Da har du ett ønske, nemlig at Jesus skal føre deg dypere inn i sitt ord. Derfor må du si: Bli hos oss, Herre. 

Hvor vi trenger det! La oss sammen be om at det må skje. 

Fra boken Mellem liv og død Overs. av G.R.