Slik var det Gud sendte et lite spedbarn til verdens dørterskel. Hans fødsel skjedde ikke på et kongelig slott med pomp og prakt, men i en beskjeden dyrestall, lagt i en krybbe, som dyrene fikk sin mat i. Denne grovbygde krybbe, dekket med halm og strå, den huset verdens største mirakel, 

Gud ble menneske! 

«Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss...» Joh 1,14. 

Guds hender som hadde håndtert solsystemer og galakser og som holder hele verden i sin hand, ble til små barnehender. 

Guds føtter som vandrer over brennende planeter, ble til bitte små spedbarnsføtter. 

Barnet på Marias fang – som gråter – som dier ved hennes bryst – som smiler – Han er Gud!

Ordet sier: «Han som da han var i Guds skikkelse ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers lignelse», Fil 2,6-7. 

Scenen fra stallen og krybben, slik Guds Ord forteller, er en hellig påminnelse om hva julen handler om. Den er mer enn fine selskaper, julenisser med bomullsskjegg og grøtfest. Julemusikk over høytalere i overfylte travle stormagasiner og kjøpehysteri. 

Der – i et lite barns skikkelse, i en krybbe, i en ussel dyrestall befinner julens kjerne seg. Der – i krybben er Guds hjerte kommet nær, i et menneskes skikkelse. Gud har gitt sitt hjerte til verden, til oss. «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne .....» Joh 3,16, 

Der – i krybben møter oss: 

- Giveren fremfor gavene: «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav han for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham», Rom 8,32.

- Venn fremfor alle andre venner.
- Lyset over alle lys på jorden. 
- Kjærligheten som er sterkere enn all verdens hat og ensomhet.
- Fredsfyrsten «som gjorde fred ved hans blod på korset», Kol 1,20. 

Over krybben faller skygger av et kors. 

Over det stemningsfulle og for oss mennesker noe romantiske skjær som hendelsen i Betlehem ofte omkranses av, hviler det en himmelsk forutsetning. 

- Krybben forutsetter et kors.
- Betlehem et Golgata. 
- Julen en Påske. 

Guds Ord forkynner oss det slik: 

«Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset», Fil 2,7-8. 

For Jesus gikk veien fra krybben til korset, fra Betlehem til Golgata for å sone all verdens synd, og forsone den med Gud. 

«Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus, og gav oss forlikelsens tjeneste, 2 Kor 5,8. Dette skjedde på korset. 

Men barnet i krybben – mannen på korset – forble ikke der. Da Jesus hadde endt sine dager like fattig som han kom, så sier Guds ord: «Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden – og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre til Gud Faders ære», Fil 2,9-11. 

Han som kom i fornedrelse, står fram som livets høvding. "Jesus Krist han er seieren til sist». 

Han er kongenes Konge og herrenes Herre. Overfor Pilatus stadfester Jesus dette: «Jeg er konge. Til dette er jeg født», Joh 18,37. 

Han som fødtes julenatt, som ble lagt i en krybbe – som døde på korset, som stod opp på den tredje dag, og sitter ved Faderens høyre hånd, som snart kommer igjen – han regjerer i enestående majestet som kongenes Konge over et evig kongerike. Et rike som fortsetter i uforminsket prakt når all verdens monarkier og dynastier har bleknet bort i glemselen. Han er «Alfa og Omega" – han som var og som kommer – den første og den siste og den levende.» Det vil si: Jesus – har det siste Ord! 

Vi må ikke la Kristus bli værende i krybben. Han forlot stallen, han levde sitt liv her på jorden i omsorg og kjærlighet for mennesker, Han gav sitt liv på korset. Til soning for våre synder. Han oppstod fra de døde den tredje dag, og slik beseglet frelsesverket som det evige gyldige. Han lever nå ved Guds høyre hånd som vår yppersteprest, herre og konge. Å stanse ved krybben er ikke nok. «Krybbetroen» må bli en Korstro som tar imot Jesus Kristus som frelser og Herre. Jesus henviste aldri til sin fødsel i stallen alene. For ham er det viktigst å bli født inn i menneskenes hjerter ved det sonoffer han brakte på korset. Når det skjer, da lyder det: Han er frelser min! 

Dette var og er Guds evige vilje i det som skjedde «i de dager». Ordet selv sier det slik: «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under boven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår», Gal 4,4-5. 

Velsignet julehelg med fred fra Gud vår far og den Herre Jesus Kristus!