I 1. Kor. 10,1-13 så blir Israels vandring i ørkenen på vei fra trelldommen i Egypt til det lovede land Kanaan stilt opp som et forbilde for de kristne. Og deres synder står som et advarende eksempel. I begynnelsen av denne vandringen står påskefestens innstiftelse i forbindelse med befrielsen fra trelldommen i Egypt - 2. Mos. 12.
Jeg ønsker å trekke fram noen få momenter når det gjelder denne forbilledligheten. Det skal jeg gjøre litt senere. Vi vil imidlertid konsentrere oss om dette at påskemåltidet har et profetisk forbilde på Kristus som den nye pakts påskelam. Vi kan ikke gå så nøye inn på alle detaljer. Men ettersom vi tror at ingen ting av det Herren gir befaling om, er tilfeldigheter eller betydningsløst, så mener vi at de forskjellige forskrifter om påskelammet og de forskjellige seremonier i forbindelse med påskefeiringen har sin bestemte betydning. Det er ikke uten hensikt at Herren gir nøye og detaljerte regler og forskrifter i denne forbindelse.
Til ofringen skulle det brukes et lyteløst årsgammelt lam av hankjønn. Det viktigste her er offerdyrets blod. Vi ser av beretningen at Herren skulle gå gjennom Egypt og slå i hjel alt førstefødt. Men hvor lammets blod var strøket på dørstolpene, der skulle Han gå forbi. Dette ville Herren la skje for at Egypts farao skulle la Israel få dra ut av Egypt. Derfor ble påskefesten i Israel alltid senere feiret til minne om utfrielsen fra trelldommen i Egypt.
Guds dom skulle ramme Egypt. Men Israel skulle bli frelst på grunn av blodet av et uskyldig, lyteløst lam. Bare ved et stedfortredende offer kunne Israels-folket bli reddet. Det var blodet Gud ville se til når Han gikk gjennom Egypt (v. 13.23). Det var dette som ga dem sikkerhet.
Vi blir forløst ved Jesu blod, som blodet av et lyteløst påskelam. Vårt påskelam er jo slaktet: Kristus (1.Kor.5,7). Hele Jesu lidelseshistorie med innstiftelsen av nattverden har sin bakgrunn i påskefeiringen i den gamle pakt. Jfr. Joh. 1,29.36.
Kristus kjøpte oss fri fra Lovens forbannelse, idet Han ble en forbannelse for oss (Gal.3,13). Se også Rom.3,24.25. Han ofret seg selv èn gang for alle (Hebr.7,26.27; 9,12.26).
Og da ser vi at fordi Guds folk i den gamle pakt - Israel - ofret sine lyteløse påskelam, så var Guds utvalgte folk i en stilling som blir uttrykt slik i 2. Mos.11,7: "Men ikke en hund skal gjø mot Israels barn, verken mot folk eller fe. Slik skal dere kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel." Det var altså et skille mellom egypterne og Israel.
Slik er det også med Guds folk - de kristne - i den nye pakt. Kristi blod setter skille mellom verden og oss som bekjenner Jesu navn og er befridd fra verdens trelldom, trelldommen under synden.
Likesom et uskyldig lam måtte ofres for at Israel skulle bli befridd fra trelldommen i Egypt, så de kunne begynne på vandringen mot det lovede land, Kanaan, således måtte Jesus - den hellige, rene, uskyldige - ofres, slik at vi kunne ha mulighet til å nå det skjønne land. 1.Pet.1,18,19; Joh.Åp.12,11. I kraft av Lammets blod skal vi fullføre vandringen og seire, seire over vår anklager, djevelen. Ja - Jesus, Guds Lam har seiret !
Vi vil i det følgende feste oss ved noen detaljer når det gjelder beskrivelsen av påskelammet og påskemåltidet.
1) 2.Mos.12,3.6: På den tiende dagen i den første måneden skulle lammet tas ut av hjorden, og på den fjortende dag skulle det slaktes. Man kan si det slik at de fire dagene det her dreier seg om kan ses på som lammets innvielsestid før dets stedfortredende død. Dette kan sies å peke framover mot Jesu jordeliv, der Han levde under våre kår før sin stedfortredende død på Golgata kors.
2). I versene 8 og 9 står det: "De skal ete kjøttet.." Påskelammet skulle altså spises, ikke bare betraktes. Således fikk de del i Guds nåde og forsoning og samfunn med Gud selv.
Slik er det også med Jesus og evangeliet. Det står hos Joh.6,48-58 at Jesus er Livets brød. "Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet." Det må en personlig tilegnelse til. Det er ikke nok bare å vite om Jesus og kristendommen. Vi må bli i Jesus, slik som grenen er i vintreet (Joh.15,1-8). Og når du kommer til Jesus med alt du har av synd, skam, nederlag osv., så tar Han bolig i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd, og du får samfunn med Jesus.
3). Vers 9: "Dere må ikke ete noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hode, føtter og innvoller." Det legges altså vekt på at lammet skulle serveres helt. I 1.Kor.10,17 tales det om ett brød.
Vi leser altså ellers i 2.Mos.12,8-10 at alt skulle stekes ved ild, intet skulle etes rått eller kokt i vann. Og ingen ting skulle levnes til om morgenen. Det som ikke ble oppett, skulle brennes i ilden. Alt dette var nødvendig forat drt skulle tjene den hellige hensikt som Gud hadde bestemt det til.
4). I vers 10 heter det: "Dere skal ikke levne noe av det til om morgenen. Er det noe igjen om morgenen, skal dere brenne det opp i ilden." Påskelammet var hellig. Se også 4.Mos.9,12.
Jesus er hellig, uskyldig og ren. Han er hellig som Gud er hellig, fordi Han er Gud. Han er sann Gud og sant menneske, slik det heter i våre bekjennelsesskrifter. Den som skal kunne komme i Guds nærhet, må være hellig og ren. Intet menneske kan nærme seg Gud. Moses fikk se Gud bakfra (2.Mos.33,12-23). Gud bor i et lys som ingen kan komme til. Ingen kan se Gud (2.Tim.6,16). Men i Jesus kommer vi nær Gud. Han er vår hellighet innfor Gud. Han som er hellig, døde for vanhellige mennesker. Han, den uskyldige og rene, døde for skyldige og urene. Jesus har åpenbart Gud for oss ( Hebr.1,3; Joh.14,9; 12,45; 10,30; 1,14 og andre steder ).
5). I vers 46 står det at intet ben skulle brytes på lammet. Dette ble oppfylt på Jesus slik det står i Joh.19,33.36.