Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. 2 Kor 5,21
I verden er det syndens og dødens lov som hersker. Like fra syndefallets dag har menneskene prøvd å skjule seg for Gud og være sin egen herre og lykkes smed. Adam og Evas ulydighet og fall i synd har fått fatale konsekvenser både for den enkelte og samfunnslivet gjennom hele historien.
Mennesket er "innkrøket i seg selv" sier Luther. Det er en synder og synder daglig i tanker, ord og gjerninger. Menneske er "av naturen vredens barn" og søker ikke Gud, men vandrer på "denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter." I verden er det tidsåndens forføreriske og diktatoriske makt som besjeler det naturlige mennesket. Det søker gjerne sine egne forløsningsveier, men Den treenige Gud holdes på avstand, neglisjeres og forkastes.
Mot den falne og opprørske slekt er det at Gud viser sin kjærlighet og nåde. "Gud elsket verden at han gav sin egen Sønn, den enbårne, …" Gjennom inkarnasjonen ble Jesus Kristus medlem av menneskeslekten. Han "er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd".
"Hvem kan overbevise meg om synd?" sier Jesus, Joh 8,46. Det var det ikke noen som kunne. Tre ganger slår Pilatus fast at Jesus er skyldfri. (Se Joh 18,38) Og den romerske offiseren som holdt øye med Jesus de siste timene utbrøt: "Sannelig, denne mannen var rettferdig!" Luk 23,47
Selv om Jesus Kristus var ren og uten synd, ble han dømt og korsfestet på Golgata. Han døde en synders død, forlatt av sin egen far og smakte den evig død under Guds vrede og dom. Gud behandlet Jesus som all verdens syndebærer. Han "fordømte synden i kjødet". At Jesus ble "gjort til synd for oss", taler både om Guds hellighet og hans ufattelige kjærlighet mot menneskeheten.
Hva det innebar at Gud ble menneske og at Kristus ble gjort til synd, har den lutherske teologen Quenstedt beskrevet slik: "For at mennesket ikke skulle gå glipp av himmelen for evig, drev kjærligheten Gud ut av himmelen, så å si. Den kledde ham i kjøtt og blod, forente skaperen og skapningen, sluttet ham inne i jomfruens liv, svøpte ham i kluter og la ham i en krybbe. Og ikke nok med det: Etter et liv i fattigdom og kamp, ble Kristus slått til jorden av kjærlighet i Getsemane. Den la ham i lenker, bant ham og spyttet på ham. Den kronte ham med torner og slo spikrer gjennom hans hender. Den hengte ham på korset, gav ham kalken med myrra å drikke og drev ham til sist i døden – og dette alt for hans fienders og uvenners skyld."
Jesu Kristi fornedrelse og død skjedde for alle mennesker. "Kristus døde for våre synder etter Skriftene", sier apostelen Paulus. Alt vårt ble lagt på ham. Det er dette Luther kaller "det salige byttet". Da all vår skyld og fordømmelse ble lagt på Jesus Kristus, ligger den ikke lenger på synderen.
Om dette sier C. O. Rosenius: "Tar man en ting fra ett sted og plasserer den et annet sted, da finnes den ikke mer på det første stedet. Når en gjeld avskrives på en persons regning og overføres til en annens, da står den jo ikke lenger der den stod før."
Dette er et herlig budskap å høre for en fortapt synder. Gud har ved Kristi stedfortredende gjerning forlikt verden med seg selv. Verdens synd ble tilregnet Kristus, mens synderen som tar sin tilflukt til Jesus, blir tilregnet Jesu Kristi rettferdighet. Det vil si at Gud feller den dom eller kjennelse at enhver som tror på Jesus, regnes å være rettferdig i hans øyne. Den botferdige synder blir med andre ord fraregnet sine egne synder og tilregnet alt det Jesus har gjort ved sitt liv og gjerning. Følgelig har den botferdige synder forlatelse for syndene og skal aldri dø, men leve i all evighet.
Dette budskapet har vi alle plikt til å fortelle andre om, både i vårt land og i hele verden. Ikke alle skal reise ut på misjonsmarken, men alle Guds barn kan være med i omsorg, forbønn, vitnetjeneste og offer.
Må påskens budskap røre vårt hjerte til personlig fornyelse og ny innsats i Guds rikes arbeid!