Mange av Bibelsk Tros lesere kjenner sikkert navnet Immanuel Fuglsang fra bladet og fra bibelsamlinger i Norge. Vi vil gjerne ha en samtale med han og da særlig med tanke på påsken og påskens budskap.
Immanuel Fuglsang er født i 1947 på et gårdsbruk på Midtjylland i Danmark. Hans barndomshjem, forteller han, var preget av gudsfrykt, flid og nøysomhet. Det var en vanskelig tid, særlig da hans mor døde fra en barneflokk på 8. Da var Immanuel 3 år gammel. Gjennom alle vanskeligheter og prøvelser ble hans fars vitnesbyrd som sangeren sier:
"Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys, under vekslende tider og kår,men når alt om meg skiftet, jeg sang til hans pris: Han er trofast i dag som i går!
Hvilken
lykke og fred, ja vidunderlig fred, Som jeg har når med Jesus jeg går!
La så allting forandres, min sang blir dog ved: Han er trofast i dag
som i går.
Immanuel Fuglsang utdannet seg innen handel og kontor. Han arbeidet 35
år i en bank, men nå arbeider han på deltid på et postkontor i Herning,
hvor han bor sammen med sin kone, Inge-Lise. Deres fire barn er voksne
og bor ikke hjemme lenger.
-Når ble du en kristen?
I min barndom levde jeg i troen på Jesus, men da jeg ble 17 år valgte jeg mine egne veier. Jeg gikk ikke på møter, men da min far døde i 1970 kalte Gud på meg. Jeg begynte å gå der Guds ord ble forkynt. I 1972-73 kom jeg til personlig tro på Jesus Kristus, men jeg har ikke noen bestemt dato å peke tilbake på. Men jeg vet, at mange har bedt til Gud for meg om at jeg måtte bli frelst. Det lå min far meget på sinne at vi, barna, skulle bli berget for himmelen. Og jeg vil også gjerne oppmuntre troende foreldre til fortsatt å be for sine barn. Her må vi hjelpe hverandre i forbønnens viktige oppgave.
- Hva er det viktigste i din kristne tro?
- Dersom jeg i dag skal kortfattet si hva "min kristendom" består i, vil jeg gjerne sitere noe fra sangen: "O Lammets blod" av Marius Giverholt:
O Lammets blod, det dyrebare blod, som gav meg liv, da jeg ved korset stod, det er min trøst i all min sorg og nød, min trygge ankergrunn i liv og død.
Da jeg fikk se at jeg en synder var En fattig sjel som intet i seg har Da fikk jeg se det blod på korset rant, Og legedom for sjelesmerten fant.
Da i min munn ble lagt den nye sang, Som nå meg følger under all min gang, En sang om Lammet som har kjøpt meg utOg åpnet veien for meg hjem til Gud.
- I dette budskapet har jeg funnet hvile for min sjel, og jeg må igjen og igjen vende tilbake til det i livets forskjellige vansker og anfektelser når jeg strider "troens gode strid."
- Når begynte du å forkynne Guds ord?
For cirka 25 år siden begynte jeg å hjelpe til ved teltmøter i Luthersk Missionsforening (LM) i Danmark. De første åra gikk jeg på husbesøk og innbød mennesker til å komme og høre Guds ord. Senere fikk jeg også være med å preke i forbindelse med teltmøter.
I 1993 ble jeg kalt til å være fritidsforkynner i LM i Vestjylland, og etter en prøvetid på to år har jeg forkynt i forskjellige bedehus i Vestjylland , ja, også andre steder i Danmark.
- Hvordan er forkynnelsen i dag sammenlignet med tidligere tiders forkynnelse?
- Jeg vil være forsiktig med å komme med en generell vurdering av forkynnelsen. Det kan være forskjell fra sted til sted, men alle kristelige organisasjoner står i en stor fare i dag. Vi kan nemlig falle for fristelsen til å forlate "de gamle stier". Bibelordet i Jeremia 6,16 er meget aktuelt: "Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den".
-Ledere og forkynnere i de kristne forsamling må ikke holde seg tause når de blir oppmerksomme på falsk eller mangelfull forkynnelse.
- Hva er mangelfullt i dagens forkynnelse?
- Det sies som regel mange riktige sannheter i forkynnelsen i dag, men ofte er det noe som mangler. Hvor er det for eksempel blitt av forkynnelsen av Guds hellighet? Det synes som at man vil gjøre kristendommen mer "spiselig" ved ikke å tale om Guds hellighet og vrede over synden. Men det tales mye om Guds kjærlighet og at en skal ha det godt her på jorda. At vi av naturen er vredens barn, og at Herren vil frelse oss fra den evige fortapelsen i helvete, hører vi imidlertid ikke ofte. Dessuten vil jeg gjerne peke på den fare en aktiv og travel arbeider i Guds rike kan komme i. Menighetens leder i Efesus fikk høre av Jesus at han hadde forlatt sin første kjærlighet. Han hadde altså forlatt Jesus selv midt i sine travle aktiviteter i tjenesten for Jesus. Åp 2,4. Dette bør føre oss dit hen at vi prøver oss selv i lyset av Guds ord.
Vi vil gjerne komme inn på påsken og påskens budskap. Derfor spør vi Fuglsang:
- Hvilken kirkelig høytid er du mest opptatt av?
- Egentlig tenker jeg ikke så mye på forholdet mellom høytidene. Men i praksis tror jeg ikke at de andre høytider kommer i nærheten av påskens begivenheter fra palmesøndag til påskedag. Vi leser om hva som hendte med Jesus, hans lidelse og død på Golgata. Vi har en levende Frelser som virkelig er oppstått fra de døde, og derfor kan et Guds barn med forvissning se fram til oppstandelsen på den ytterste dag.
- Av Jesu 12 apostler er det særlig to som gjorde noe de angret på. Hva er likheten og forskjellen mellom Peters og Judas fall?
- Det er vemodig å tenke på Judas for både han og Peter var blant Jesu 12 disipler. Forskjellen mellom dem var deres forhold til synden. Peter fulgte Jesus på avstand og kort etter fornektet han Jesus tre ganger. Det er farlig å komme på avstand fra Jesus.
I dag kan vi si at å komme på avstand fra Jesus er det samme som å komme på avstand fra Guds Ord , dermed blir man tilskuer i åndskampen. Da er fall og fornektelse en virkelig fare. Derfor må vi "gjemme" Guds Ord i vårt hjerte og "la Kristi ord bo rikelig blant oss". Peter falt i synd, men han kunne ikke leve i den. Det ble hans redning. Peter gråt over sin synd og fornektelse og fikk tilgivelse.
- Judas derimot ikke bare falt i synd, men tilpasset seg synden ved å være uærlig og stjele fra pengekassen. Samtidig med det ble han værende i den synlige flokken omkring Jesus. Både Peter og Judas falt i synd, men mens Peter kom til sannhetserkjennelse og fikk forlatelse, så førte Judas fall og liv i synden til "verdens bedrøvelse" som virker død, og han gikk bort og hengte seg. – Det verste som kan hende med oss, er ikke at vi faller i synd, men det at vi innretter vårt liv i synden og samtidig arbeider i kristenflokkene.
- Hvilken kamp kjempet Jesus i Getsemane mens disiplene sov?
- Jeg er ikke i tvil om at han kjempet sin dødskamp. Jesu sjel var bedrøvet inntil døden, og han ba sin himmelske far om å la denne kalk gå ham forbi. – Den danske biskop og salmedikter Thomas Kingo, sier det slik:
"For min skyld blev du så forladt og af Guds vrede taget fat, at aldrig jeg forlades skal i dødens grumme dybe dal."
- Hvorfor ropte folkemengden korsfest?
- Jødenes religiøse ledere følte ubehag ved Jesu virke og forkynnelse for Jesus talte mange ganger imot dem for å avsløre deres hykleri.
- Det står flere ganger i Bibelen at de ville rydde Jesus av veien. – Det er underlig å tenke på at en kort tid før dette, hadde mange mennesker hyllet Jesus under inntoget i Jerusalem. Jeg tror dette sier noe til oss at vi skal ta oss i akt så vi ikke skaper noen forventning om en "Jesus" som kan passe til tidsånden. Kanskje det er noe av forklaringen på folkets reaksjon at deres forventninger ikke ble oppfylt.
- Hva skjedde på Golgata?
- Det er ikke så enkelt å si med få ord hva som skjedde på Golgata, men det er noe vi med sikkerhet kan si. Det var etter Guds vilje det som skjedde med Jesus, selv om det var syndige mennesker som utførte de grusomme gjerningene. For flere steder i Det gamle testamente ble oppfylt på Golgata .( Vi kan for eksempel nevne Salme 22 og Jes 53). Det er viktig å poengtere fordi mange, som bærer kristennavnet, ikke vil godta GT som troverdig og forpliktende for oss i dag.
- Det som skjedde på Golgata er en viktig del av frelseshistorien. Jesus tok all verdens synd på seg og døde for syndere, forlatt av Gud og under Guds vrede og forbannelse.
- Hvordan kan vi være sikker på at Jesus har stått opp fra de døde?
- Jesu oppstandelse er godt bevitnet. Vi kan nevne 1 Kor 15,5-7. Den oppstandne Jesus viste seg for sine disipler og andre. Det er tale om en historisk kjensgjerning som vi ikke trenger å tvile på. For meg ville hele min kristne virkelighetsoppfatning bryte sammen dersom Jesus ikke var oppstått fra de døde. For da var vi ennå i våre synder og vår tro var forgjeves. Nei, Kristus er oppstått fra de døde, sier apostelen Paulus.
- Hvordan bør vi forkynne påskens budskap for dagens mennesker?
- Jeg
har ikke noen ferdig oppskrift på det for nettopp opplevelsen av
maktesløshet er noe vi ikke kommer utenom i vårt virke med forkynnelsen
av Guds ord. Jeg er overbevist om at forbønn er en viktig forutsetning
for å kunne nå mennesker med Guds ord. For ingen søker Gud av seg selv.
Gud må dra det enkelte menneske. Midt i vår maktesløshet kan vi lære av
apostelen Paulus. Han sier i 1 Kor 2,1-5: "Og da jeg kom til
dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg
forkynte dere Guds vitnesbyrd. For jeg ville ikke vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet. Jeg var hos dere i
svakhet, under stor frykt og beven, og min tale og min forkynnelse var
ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis. For at
deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds
kraft".
Til slutt vil vi gjerne høre om Immanuel Fuglsang har et spesielt ord
fra Bibelen som har vært til hjelp for han og som kan være til hjelp og
trøst for andre.
– Jeg vil da nevne et ord fra Det gamle testamente og et fra Det nye testamente som jeg ofte vender tilbake til. Det er Salme 94,18-19 hvor det står: "Om jeg måtte si: Min fot vakler! – da holder din miskunnhet meg oppe, Herre! Når mine urolige tanker blir mange i mitt hjerte, da oppliver din trøst min sjel".
- Fra Det nye testamente vil jeg nevne 2 Kor 1,3-4: "Lovet være Gud, vår Herre Jesus Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøst Gud, han som trøster oss i all trengsel for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud".
- Disse vers vender jeg stadig tilbake til, og det er derfor en glede for meg å gi dem videre til Bibelsk Tros lesere. For når Guds Ord blir levende for meg, da vil jeg gjerne gi dem videre til andre.