Artikel nr 10 fra blad nr 2-2004
Emne: Påske
Hvem får se Jesus?


Av Olav Fjermedal

Bibelen forteller at det bare var for sine troende venner Jesus åpenbarte seg etter sin oppstandelse påskedag morgen, etter at han på langfredag som stedfortreder hadde lidt og dødd på korset for våre synder.

Tidlig påskedag morgen stod Jesus levende opp av graven, med et herligjort legeme. Da var det bare Jesu venner som fikk se ham. Maria Magdalena, som Jesus hadde drevet ut syv onde ånder av (Mark 16,9), var den første som fikk se ham (Joh kap. 20). Deretter fikk Peter og Johannes se Jesus ved graven, og ti av apostlene så Jesus samme dagen.

Åtte dager deretter fikk alle elleve disiplene se Jesus. Han stod midt iblandt dem og sa: «Fred være med dere» (Joh 20,26). En hellig stund for Jesu venner.

Senere viste Jesus seg for noen av disiplene ved Tiberias-sjøen, der han hadde tilberedt et måltid mat, fisk og brød, stekt på glødende kull. Og der holdt Jesus eksamen med Peter (Joh kap. 21). Peter fikk der, i anger og bot og omvendelse, tilgivelse for sin store synd i yppersteprestens gård. Tre ganger spurte Jesus Peter: «Elsker du meg?» «Har du meg kjær?» Peter måtte erkjenne: «Herre, du vet alt». Du vet om mitt dype fall. Da fikk Peter tilgivelse av Jesus for sin store synd. Og han fikk av Jesus den store oppgave: «Fø mine lam og vokt mine får».

Paulus skriver i 1 Korinterbrev kapittel 15: Jesus ble sett av mer enn fem hundre brødre på en gang. Men sist av alle ble han sett av meg. Jeg er den ringeste av apostlene, og er ikke verdig å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet.

Det er bare de gjenfødte troende som får se Jesus. Det er bare dem som i omvendelse og tro har fått en ny fødsel, som får se Jesus. Her i tiden kan vi ikke se Jesus med vårt legemlige øye. Her nede er det troens øye som ser Jesus, når Den Hellige Ånd får åpenbart Jesus for oss i Bibelen.

Men en gang når vi står frelst hjemme for tronen med et herligjort legeme og forklarte øyne, da skal vi se Jesus, se hans naglemerkede hender og hans sides sår. Og da skal vi få se Guds ansikt (Åp 22,4). Moses bad om å få se Herrens åsyn, men fikk bare se Herren bakfra (2 Mos kap. 33). Da var Moses ennå her på jorden.

I sin harde prøvelse der Job gikk gjennom seks trengsler (Job 5,19), ser han frem til den dagen han skal ut fra sitt kjød skue Gud, og forstå Guds vei og ledelse. «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud» (Job 19,25-26).

Når jeg tenker og skriver disse linjer, da får jeg himmellengt.

«Tenk når en gang med utildekket øye Jeg Ham skal se som her jeg trodde på. Tenk når jeg der mitt kne for Ham skal bøye, Når jeg med takk skal for Hans ansikt stå».

* * *

«Da skal vi takke vårt sonofferlam, Han som vår skyld har betalt. Jesus har sonet vår synd og vår skam. Frelseren ga oss sitt alt. Da skal vi synge om blodet som rant, da skal vi takke for freden han vant. Tenk når vi hjemme i himmelens havn høylover Frelserens navn».

Da skal vi se Jesus med forklarte øyne, og takke og tilbede. Det evige livet er å kjenne Jesus, og den eneste sanne Gud (Joh 17,3). Det evige livet er å være kjent av Jesus. Jesus er den gode hyrde, og kjenner sine (Joh 10,14).