Fra en konfirmantbok utgitt i Sverige av
A.G.Lindman i
Tranemo i 1897.
1. Den sanne åndelighet
oppstår i åndens fattigdom.
Den falske åndelighet mangler åndens fattigdom.
2. I
en sann åndelighet er det forsiktighet og frykt for synd.
Den falske åndelighet er djerv og uforsiktig.
3.
Mennesker med sann åndelighet vil gjerne vite om de er kommet inn på en
ond og feilaktig vei.
Mennesker med en falsk åndelighet vil ikke gå inn i en
virkelig selvransakelse og tror det beste om seg selv.
4. En
sann åndelighet fører med seg den ydmykhet at en underordner sine
meninger under Guds Ord, og gjerne tror at andre sanne kristne forstår
mer enn det en selv gjør.
Den falske åndelighet er fri og ubunden og avgjør det meste etter hva
en selv synes.
5. I
en sann åndelighet er en omhyggelig med å ta vare på den beleilige tid.
Den falske åndelighet verdsetter ikke anledningene Gud gir, aller minst
anledningene til å lese Guds Ord hjemme.
6. I
den falske åndelighet søker en fremfor alt etter åndelige
«fornøyelser».
I en sann åndelighet ønsker en først og fremst å komme gjennom verden
med en frelst sjel.
7. I
en sann åndelighet spør en først om det en har tenkt å gjøre hører med
til kallet gitt av Gud.
I en falsk åndelighet spør en bare etter om en kjenner seg i stand til
å gjøre det en vil.
8.
Den sanne åndelighet bedømmer sjelstilstanden mer etter gjerningene enn
etter ordene.
Den falske åndelighet dømmer nesten bare etter det en sier, så hver og
en som taler åndelig, anses for å være åndelig.
9.
Den falske åndelighet holder den ene lære like god som den andre.
I en sann åndelighet skiller en mellom det som er rent og klart, og det
som er falskt og dunkelt.
10. I
den falske åndelighet spør en først etter om det forkynte ordet er
behagelig.
I sann åndelighet spør en først om det er rett.
11.
En sann åndelighet har en kamp og strid mot de åndelige fiender hele
veien fremover, og det fører til at mennesket for det meste kjenner seg
elendig.
I en falsk åndelighet har en ingen åndelige fiender eller
vanskeligheter unntatt når Guds Ånd uroer mennesket med sine vekkelser.
12. I
en sann åndelighet blir mennesket tilfreds og stille ved Guds Ånds
velsignelser.
En falsk åndelighet gjør mennesket urolig og selvopptatt.