7,24-25. Derfor kan vi se, både av Guds ord og av erfaring, at det er bare hjelpeløse ugudelige som får drakten. Det er de som tross alt i sannhet tar sin tilflukt til Jesus alene, og ikke har eller finner noe annet hos seg selv å stå for Gud med. Disse ikke bare vet det og taler om det, men de virkelig klynger seg til det. Og de kan vitne av erfaring om Guds bryllupsdrakt for ugudelige.
Det finnes dem som av en eller annen grunn i sitt hjerte forakter eller forkaster Jesus, Guds eneste frelsende bryllupsdrakt, eller støtter seg til egne eller andres vantro tilleggsgjerninger til Guds fullkomne frelse. Guds ord forkynner klart at de blir stående skyldige for Gud under hans fullkomne hellighets krav og hans vredes dom, Joh 3,36. Gal 5,2-4. Jesus selv forkynner også dette, blant annet i Matt 22,1-14, i en lignelse om en konge som gjorde bryllup for sin sønn og innbød alle, både onde og gode. Alt var fullkomment ferdig og gjort i stand av kongen selv. Han gledet seg bare til å få gi dem verdighet ved å kle dem i brylIupsdrakten. Alle var velkomne nøyaktig som de var, uten å kunne forandre seg eller pynte seg til verdighet. Ja, det var på samme måte som den fortapte sønn i Luk 15,11-32, og som røveren på korset i Luk 23,39-42.
Jesus alene, Guds bryllupsdrakt for ugudelige, var det eneste som kunne gjøre dem verdige i kongens hellige øyne. For før verdens grunnvoll ble lagt, har Gud bestemt et guddommelig nådeforhold til seg selv for hele skaperverket med den falne menneskeslekt. Det er ene og alene ved Jesus. Gud selv bestemte da i sitt evige frie råd at alle ugudeliges hele syndeliv, fra foster i mors liv til de går ut av verden, skulle tilregnes Jesus. Hele Jesu stedfortredende hellige liv og gjerning, hans død for synden og hans oppstandelse, som gir evig barnerett hos Gud, var for alle ugudelige, Ef 1; Joh 1,1-5 og 12-14; Kol 1,15-23; Heb 1,1-4; 2 Kor 5,19.
Gud selv har etter sitt eget frie råd skrevet oss i Jesus, som er selve livets bok i himmelen, før han skapte verden og menneskeslekten. Guds ord formaner oss alvorlig at vi må være særlig på vakt for djevelens tradisjonsbetonte, forførende fortolkninger når det gjelder frelsen, Rom 2,28-29; Apg 15,1-11.
Denne forførelse gir falsk frelsesvisshet, så vi hviler med falsk trygghet i vantroens egenrettferdige gjerninger, istedenfor at vi i sannhet skulle klynge oss til Guds evige fullkomne, ferdige frelse i Jesus alene. Derfor forkynner også Guds ord så klart at den som ser at en er helt ugudelig i seg selv, som alltid forgjeves leter i seg selv etter rettferdighet og hellighet som holder mål for Gud, er under Åndens hellige påvirkning ved Guds ord. Han vil at vi skal bli bevart i Jesus alene, Guds evige bryllupsdrakt for ugudelige.
Guds
ord forkynner også at den som ser seg helt ugudelig i seg selv og aldri
finner hvile noe annet sted enn i Jesus alene, er den som dermed blir
dyktiggjort til å bære frukt som en levende gren i Jesus. Den som
hviler i Jesus alene, blir brukbar for Gud til all god gjerning i Guds
rike blant menneskene, Rom 6,17; Joh 15; Rom 6,14.