I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. …Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.(Joh 1,1.14)
Hvem er det Johannes skriver om? Hvem er Ordet? Ordet er Jesus. Jesus er Gud. Gud ble menneske.
Profeten Mika, som levde på 700-tallet f.Kr., skriver om ham som skulle bli født i Betlehem: "Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager" (Mika 5,1). Han som skulle bli født i Betlehem, hans herkomst tilhørte "evighets dager". Ja, Jesusbarnet som skulle fødes, var fra evighet. Ingen profet har vært fra evighet, men Jesus var det. Hvorfor? Jesus var sann Gud.
Som sann Gud var Jesus med ved skapelsen. Det står i Johannes 1,3: "Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til." I Ordspråkenes bok taler visdommen, som her peker på Guds Sønn, om sin medvirkning ved skapelsen: «Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. …Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller –da var jeg hos ham som kunstner…" (Ordspr 8,23 flg).
Også på dette bibelstedet fra Ordspråkenes bok trer Jesu guddom fram. Han var til fra evighet. Han var med ved skapelsen, ja, han var virksom ved Faderens side, skapelsesdag etter skapelsesdag. "Alt er blitt til ved ham" (Joh 1,3).
Jesusbarnet, som ble født i Betlehem, var ikke et vanlig barn. Barnet i krybben var Gud. Jesus opphørte ikke med å være Guds Sønn da han ble født i Betlehem, men han begynte da å være menneske. Hos profeten Jesaja står det om dette barnet: "For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste" (Jes 9,6). Ja, det var en Veldig Gud som lå i krybben i Betlehem. "Ordet ble kjød". Gud ble menneske.
Da var det som aller mørkest, og profetrøstene hadde stilnet. Da ble Gud menneske, da kom Den evige til jorden, da ble Guds Sønn født i Betlehem. Han, vår fredsfyrste, kom til denne mørke verden – med lys, fred og frelse. Han kom ikke for å dømme, men for å frelse.
"Vore ej det barnet fött,
förtappat bleve då alt kött,
nu frälsning bjuds åt alla."
Dra deg ikke unna ham som er herlighetens Herre! Framfor alt kom hans herlighet fram da han som vår Frelser led døden på korset, og siden sto opp som seierherre over synd, djevel og død. Det er ditt forhold til Jesus, herlighetens Herre, som avgjør hvor du havner i evigheten. Stå derfor ikke Den Hellige Ånd imot når Herren gjennom sitt Ord peker på dine synder. Du trenger å bli intet i deg selv. Du trenger å se at du har bruk for nåde, og nåden finner du hos Jesus.
Uten Jesus finnes det ikke noe håp, hverken i livet eller i døden. Han som var til fra evighet, som ble født i Betlehem, som er død og oppstått og nå lever, han er den eneste som kan gi deg nåde og fred og et virkelig håp om evig liv i himmelen. Det er også Jesus og hans nåde som gir deg ny frimodighet og nytt mot i helliggjørelsens kamp.
Kanskje det akkurat nå kjennes som mørkest i ditt hjerte og liv. Synden er med i alt som du befatter deg med, og hele ditt liv kjennes som en eneste stor anklage. Du er trøtt av deg selv, og freden kjennes så fjern. Et spørsmål til deg, kjære leser: Vil du skjule og bortforklare dine synder? Ja, da er det grunn til uro og ufred. Men vil du ikke skjule og bortforklare dine synder for Herren, men bekjenne dem, da er det nåde og tilgivelse han gir deg. Ja, nettopp: Du får tro at alle dine synder er forlatt i kraft av Jesu blod. Det viktige er ikke dine følelser og opplevelser, men at du regner med Jesus.
Julens budskap til deg er at Jesus er Fredsfyrsten. Jesus er din fred. Han som er sann Gud og sant menneske, ja, han som er det evige lyset, kommer denne julen til deg – med sitt lys, med sin fred, med sin frelse. Amen.
(Overs. G.R.)