Artikkel nr 1 fra blad nr 5-2005
Emne: Leder
Lys i en mørk tid
Av Eivind Gjerde.

Høsten er her. Dagene får stadig mindre lys. Sommerens tid med lys og varme er borte. Høst og vinter venter. I naturen vil mørket dominere stadig mer på bekostning av lyset. Vi kommer alle til å savne de lange lysene dagene. Et sunt og normalt menneske trives best med lyse og varme dager.

Bibelen taler mye om mørke og lys. Dette er radikale motsetninger. Lyset fordriver mørket. Gud er lys og det er ikke noe mørke i ham, skriver apostelen Johannes (1,5). Guds hellige majestet er lys. Mørket er fremmed for hans kjærlige vesen. Gud Fader bor i et lys dit ingen kan komme (1 Tim. 6,16). Lysglans omgir Gud og et intenst lys stråler ut fra hamn som er lysenes Fader. Guds Sønn, Jesus Kristus sier om seg selv at han er verdens lys. Den som følger ham kommer ikke til å vandre i mørket, men ha livets lys (Joh 8,12). I Johannes-prologen står det: "I ham var liv og livet var menneskenes lys." (Joh 1,4-5). Sønnen har de samme egenskapene som sin Fader, full av lys og intet av mørke i sitt vesen.

Mørket har i Bibelen ulike betydninger. Ofte står det for synd og manglende kunnskap om Gud. Synder er mørkets gjerninger. Bibelen sier at verden ligger i det onde. Apostelen skriver i Galaterbrevet om den nåværende onde verden (Gal. 1,4). Mørkets fyrste, Satan kalles denne verdens gud og denne verdens fyrste. Satan er høvdingen over de onde ånder som utgjør ondskapens åndehær i himmelrommet (Ef. 6,12). Disse kreftene arbeider uavlatelig med å utbre mørket i menneskenes sinn, forblinde og binde dem i syndens makt og vold. Mørkets krefter har stor makt  og innflytelse. Vi skal derfor ikke forvente så mye av denne verden. Det vil ikke bli himmel på jord i denne tidshusholdning. Den som har store forhåpninger til denne verden vil en dag oppleve sitt bedrag.

Kallet vårt i en mørk åndelig tid er å forkynne Jesus Kristus som verdens Frelser. Han har sonet all verdens synd under Guds dom og vrede. Han kan tilgi all synd og forlike ett hvert menneske med Gud som omvender seg til ham. Han frelser sjelen ut av Satans makt og herredømme. En viktig følge av det fullbrakte soningsverket er at Djevelen led sitt avgjørende nederlag (Kol. 2,15). Å forkynne at Gud er lys og at hans enbårne Sønn Jesus Kristus er verdens lys, er den kristne menighets viktigste oppgave i en mørk tid som vår. Ja, til enhver tid!

Vi kjenner på at vårt norske folk er i en skjebnetime. Ondskapens mørke velter inn over oss med stor fart. Innen den norske statskirke pågår det like fremfor våre øyne et uhyggelig frafall fra den sanne og sunne lære åpenbart oss i Bibelen, Guds Ord. Ved de fleste teologiske læresteder dominerer den bibelkritiske åndsmakt med åndelig blindhet, forvirring og lærekaos som resultat. Det kristne barne- og ungdomsarbeidet i landet vårt drukner snart i verdslighet og tilpasning til denne verdens metoder og tankegang. Innen det politiske livet kjempes det for en så uhyggelig og vederstyggelig sak som kjønnsnøytral ekteskapskapslov. Både Arbeiderparitet, SV og V har dette på sitt partiprogram (Se den meget lesverdige artikkelen av Øivind Benestad i nr 4/2005 av Bibelsk Tro). Det myrdes fortsatt ca 14 000 uskyldige små menneskeliv rundt om på våre sykehus. Mørket er meget tett i Norge i dag. Det piner enhver kristen å være øyenvitne til det onde som skjer i landet vårt og vi spør: Vekter, hvor langt på natten er vi kommet!

Alt dette triste og nedbrytende som skjer frister oss til å fortvile, men det skal vi slett ikke gjøre! Denne nøden skal drive oss til Jesus Kristus i bønnekamp for vårt folk og til å forkynne Guds Ord klart og rent i de sammenhenger vi er plassert! Vi må ikke glemme lysenes Fader. Vi er kalt som profeten Elias til å stå for Herrens ansikt. Når hans åsyn lyser på oss blir alt annerledes. Vi får fred. Og vi får vilje og kraft til å forkynne det budskap som gir lys og liv og som fordriver mørkets makt. Jesus Kristus er vårt lys i en mørk tid.

Du som er et lysets barn, har et stående kall om å følge Jesus Kristus frem til himmelens lyse land. I det fullkomne Guds rike er alt bare lys. Mørket er for evig borte for den frelste skare. I det nye Jerusalem er Gud og Lammet selv lys. I det evige rike trengs ikke lys av lampe eller lys av sol, for Gud Herren skal lyse i evigheters evighet (Åpb 22,5). Men i mørket utenfor er de feige og vantro og vanhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere ? deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. En dag vil skillet mellom lys og mørke bli absolutt.