Artikkel nr 7 fra blad nr 5-2005
Emne: Fra sangskatten
"Har du mod att följa Jesus?"
Av Jan Endre Aasmundtveit.

"Har du mod att följa Jesus?"
Slik lyder første linjen av en av Lina Sandells sanger – en sang som er mye brukt både i Norge og i Sverige. Men med den første linjen stopper også likheten. Den norske versjonen fortsetter med et ransakende spørsmål: ”hva det enn skal koste deg?” (Sangboken nr 171). Og sangen fortsetter med flere ransakende spørsmål, rettet både til den troende og til den uomvendte. Den svenske versjonen (slik vi finner den i bl.a. Ahnfelts Andeliga sånger nr 138, Guds lov nr 122, og Lova Herren nr 289) har imidlertid en ganske annen fortsettelse. Saken blir her framstilt med et ganske annet siktepunkt – saken blir så å si snudd på hodet. Etter å ha slått fast at sangens innledningsord er et uttrykk som ofte er brukt, ved ordene ”ljuder frågan mången gång”, stiller sangforfatteren oss her over for et ganske annet spørsmål: ”Hör dock här en annan fråga, framställd i min enkla sång: Har du mod att bliva borta, när din Konung kallar dig?”. Også her blir vi stilt overfor flere ransakende spørsmål i fortsettelsen, men spørsmålene rettes da først og fremst mot den uomvendte.

Ved første øyekast kan det synes som om den norske oversetteren har endret hele innholdet i Lina Sandells sang, og i realiteten laget sin egen. For den som er vant med den ”norske” versjonen, kan det kanskje også fortone seg underlig å bli stilt over for en ny ”variant”. Jeg husker jeg en gang sang denne sangen på et møte i Misjonssalen i Oslo, slik vi finner den i de svenske sangbøkene (etter norsk oversettelse av Ole Andreas Meling). Jeg ble nok møtt av en viss skepsis, og undring over at jeg kunne gjøre noe slikt med en av Lina Sandells sanger. Men jeg hadde den gangen også som tilhører en svensk misjonsstudent, som uttrykte glede over å få høre sangen på denne måten.

Hvorfor disse forskjellene?
Jeg har senere prøvd å undersøke nærmere hva som kan være bakgrunnen for disse forskjellene i den norske sangboken i forhold til de svenske. Noen klare svar har jeg nok ikke funnet, men jeg vil nedenfor trekke fram enkelte forhold som kan gi noen indikasjoner.

Først noen ”tørre” fakta. I den norske sangboken er sangen oppgitt til å være skrevet av Lina Sandell i 1858. Og i 1871 er den oversatt til norsk av Lars Oftedal. I den svenske sangboken ”Lova Herren” er sangen oppgitt til å være skrevet av Lina Sandell i 1871. Dette tilsier at det dreier seg om to forskjellige sanger. I samlingen ”Samlade sånger af L.S.” finner vi også begge de to versjonene. Denne samlingen er den Lina Sandell selv har stått bak, og som utkom i form av tre bøker i årene 1882, 1885 og 1892. I Oscar Lövgrens biografi om Lina Sandell fra 1965 er det oppgitt at den første versjonen, ”Har du mod att följa Jesus, vad det än må kosta dig”, første gang ble utgitt i barnebladet ”Dufworösten” i 1858, mens den andre versjonen, ”Har du mod att följa Jesus, ljuder frågan mången gång”, første gang ble trykket i serien ”Fridshälsningar” i 1871.

Men hva er bakgrunnen til at Lina Sandell skriver to forskjellige sanger med utgangspunkt i samme spørsmål, men med så forskjellig siktemål? Mens spørsmålene som stilles i den ”norske” versjonen kan gi inntrykk av at oppmerksomheten rettes mot meg, og hva jeg er i stand til å utrette, kan spørsmålene som stilles i den ”svenske” versjonen mer gi inntrykk av at oppmerksomheten rettes mot Jesus. Har det i Lina Sandells liv kanskje vært en åndelig utvikling? Er det kanskje slik at den første versjonen er skrevet av en Lina Sandell som strever under loven, og enda ikke har fått se evangeliet, mens den andre versjonen er skrevet av en frigjort Lina Sandell? Eller er det rent menneskelige erfaringer som ligger bak? Og: Har Lina Sandell, med den senere sangen, ment å ta avstand fra det hun skrev i 1858? Eller er det her bare snakk om en utfylling eller presisering?

Lina Sandells omvendelse
At Lina Sandell har gjennomlevd en periode i sitt liv der hun har strevet under loven, og senere blitt frigjort i evangeliet er ganske klart. Disse erfaringene gir hun også vitnesbyrd om i flere av sine sanger, bl.a. i sangen ”Jag irrade länge än hit och än dit”. (Sangene som siteres i det følgende gjengis i Lina Sandells språkdrakt, slik vi finner dem i ”Samlade sånger af L.S.”):

Jag irrade länge än hit och än dit
Och sökte en väg till Guds himmel
Ja, sökte väl stundom med allvar och flit
Bland menniskomeningars vrimmel.
Jag sökte dock icke i ordet, och se,
Hur kunde jag då finna bot för mitt ve,
Hur kunde jag då finna vägen?

Min redliga bättring, min tro och mitt hopp,
Min ånger, min bön och min lydnad,
Se där, hvilka trappsteg jag timrade opp,
Se där, hvar jag sökte min prydnad.
Men aldrig den lydnaden profvet dock höll
Och sten efter sten från den byggnaden föll:
Den blef ingen brygga till himlen.

Och under alt detta stod Jesus så huld
Och ropade till mig så trägen:
Se jag har betalt din omätliga skuld,
Jag ensam, jag ensam är vägen!
Jag ensam förvärfvat, ja, vunnit ock dig,
Hvi vill du ej låta dig nöja med mig,
Den nya, den lefvande vägen?

Den vägen mig syntes i början för lätt,
Som många väl ännu den kalla,
Men när man försökt alla öfriga sätt
Och kommit till korta på alla,
Då lär man dock slutlig sig finna dervid
Att hafva allena i Jesus sin frid
Och blott genom honom bli salig.

Denne sangen skal være skrevet i 1863. Men det er god grunn til å tro at det er en perioden fra hennes ungdomstid, fra tiden før hennes konfirmasjon, hun beskriver her. Lina Sandell har også etterlatt seg dagboksnotater og brev fra denne tiden som synes å referere til disse erfaringene. Det dreier seg da om en periode ca 10 år før hun skriver den sangen som senere er oversatt av Lars Oftedal.

I flere av de foreliggende biografiene om Lina Sandell er det hendelsen med farens tragiske død i 1858 som betegnes som hennes ”vendepunkt” i livet, og som den hendelsen som fikk den ”poetiske åren” til å bryte fram. Og utvilsomt har denne hendelsen satt viktige og dype spor hos Lina Sandell. Hun hadde vært nært knyttet til sin far. Hennes far hadde vært prest, og en vel aktet forkynner av Guds ord. Han var en av dem som på den tiden hadde en særlig innsikt i, og evne til å forkynne lov og evangelium for synderhjertet. Det var, etter alt å dømme, også gjennom hans konfirmasjonsundervisning at Lina Sandell hadde funnet fram til livet i Guds Sønn.

Det er også etter hendelsen med farens død at hun spesielt fremstår som en åndelig sangdikter. Og det er kanskje fra tiden etter denne hendelsen vi finner noen av de mest dyptloddende sangene fra Lina Sandelles hånd. Men som Oscar Lövgren påpeker i sin biografi, hadde Lina Sandell også før denne hendelsen vist seg som en åndelig sangdikter. Ja, også før hennes konfirmasjonstid i 1848 hadde hun skrevet ”åndelige sanger” – i alle fall sanger om Gud, om Guds trofasthet, og om Guds nåde. Men en kan allikevel fornemme at det først er etter hennes konfirmasjon at hun skriver sanger som vitner om en erfaring av denne Guds nåde imot synderen.

Det er for øvrig mye som kan tyde på at hun har skrevet sangen ”Har du mod att följa Jesus, vad det än må kosta dig” før farens død. Etter farens død får hennes sanger en sterkere tone om Guds omsorg, og om den Far hun har i himmelen. I denne tiden skriver hun også:

O Jesu, öppna du mitt öga
Att jag må se, hur rik jag är!
Jag har en fader i det höga
Som fadersomsorg om mig bär.

Lina Sandells erfaringer
Lina Sandells åndelige stilling har neppe vært forskjellig i 1858 og i 1871. Men i løpet av denne perioden har hun utvilsomt gjort seg en del erfaringer. Og det er noe av dette som synes å komme til uttrykk i hennes sang fra 1871.

Lina Sandell ble født den 3. oktober 1832. Ved farens død i 1858 var hun 25 år, og bodde fortsatt hjemme på prestegården i Fröderyd. I perioden før og etter farens død var det også skjedd flere dødsfall i den nærmeste familien. Sin eldste søster hadde hun mistet ett år før faren døde. Året etter farens død, døde hennes nest eldste søster, og året deretter døde moren. Dette året flyttet Linas bror fra prestegården i Fröderyd, og en ny prest tok over. Dette var en rasjonalistisk prest som så med forakt på ”leserne”. Denne ble også senere gift med Linas eldre søster, og for Lina Sandell var ikke hjemmet i Fröderyd lenger det samme.

I 1861 mottok Lina Sandell et kall fra Evangeliska Fosterlands-Stiftelsen der hun ble anmodet om å ”ägna sig åt Stiftelsens tjänst” med ”såväl översättare- som författareverksamhet”. Denne stillingen i Fosterlands-Stiftelsen tok hun imot, og flyttet til Stockholm samme år.

I Stockholm var det på denne tiden et rikt kristenliv. Og hun møtte en sterk forkynnelse av Guds ord, med en klar veiledning om lov og evangelium. Det var også denne forkynnelsen hun hadde lært å bli glad i gjennom sin far. Her kom hun også i kontakt med Carl Olof Rosenius, og fikk også et nærmere samarbeid med Oscar Ahnfelt.

Men her i hovedstaden oppdaget hun også at det kunne være ulike oppfatninger blant de troende – også når det gjaldt viktige spørsmål i forkynnelsen av Guds ord. Disse motsetningene fikk Lina Sandell erfare, også gjennom nære medarbeidere i Fosterlands-Stiftelsen. De retningene som her gjorde seg gjeldende har blitt beskrevet som en ”pietistisk” og en ”hernhutisk” retning, der enkelte la vekten på det kristne livet, mens andre på nåden i Kristus. Men mye kan tyde på at dette er en for enkel beskrivelse av konflikten, og at det i realiteten dreide seg om noe mer.

Lina Sandell visste klart hvor hun hørte hjemme i denne striden, noe vi også kan spore i hennes sanger. Men allikevel kan det synes som hun utad ikke har ønsket å ta noen side. I denne tiden skriver hun også følgende vers:

Ofta, ofta ljuder frågan:
”Hvilken rigtning hör du till?
Månn’ den fria, månn’ den bundna?
Därpå jag dig känna vill.”

Till den fria, ty min Jesus
Friat mig från all min skuld;
Till den bundna, ty min Jesus
Bundit mig vid sig så huld.

Fråga blomman der i dalen:
”O, hvart vänder du din blick?”
Och hon svara skall: ”Mot solen,
Ty af henne lif jag fick”.

Själen är ju ock en blomma,
Som mot solen vänder sig.
O, min Jesu, må dess öga
Vara rigtadt blott på dig!

Etter hvert fikk Lina Sandell også oppleve at sanger hun tidligere hadde publisert i forskjellige tidsskrift og blad, ble brukt av andre – kanskje også i bearbeidet form. Hun kunne oppleve at andre omformulerte hennes dikt, og at de slik ble benyttet til inntekt for deres eget syn. Flere av de diktene hun tidligere hadde publisert var heller ikke blitt signert. Dette gjaldt bl.a. alle de diktene som var blitt publisert i barnebladet ”Dufworösten”. Hun hadde hele tiden hatt den overbevisning at hennes sanger var noe hun hadde fått av Herren, og det var til Hans ære hun skrev. Dermed hadde hun heller ikke noe ønske om å ta noe av denne æren selv ved å sette sitt navn under. Fra flere av sine venner hadde hun imidlertid fått mange oppfordringer til å signere sangene. Og etter hvert var det signaturen L.S. som ble hennes merke.

Sangene
Jeg vil avslutningsvis gjengi de to sangene av Lina Sandell, slik vi finner dem i ”Samlade sånger af L.S.”. På bakgrunn av teksten i Lina Sandells sang fra 1871 er det god grunn til å tro at hun har opplevd at hennes sang fra 1858 er blitt brukt på en måte hun har mislikt, og på en måte hun ikke hadde tiltenkt den. Det forholdet at ingen av de sangene som var publisert i barnebladet ”Dufworösten” var signert, kan også ha bidratt til et slikt misbruk. Det synes derfor ikke særlig underlig at hun skriver som hun gjør i sangen fra 1871.

Det kan også være verd å merke seg hvordan hun velger å formulere seg. Mens den norske oversettelsen av sangen fra 1858 retter spørsmålet ”Har du mot å følge Jesus?” både mot den troende og mot den uomvendte, retter Lina Sandell dette spørsmålet utelukkende til den troende – til den som har fått Jesus som sin frelser. Av sangen fra 1871 kan vi fornemme at nettopp dette spørsmålet har blitt brukt på en måte som Lina Sandell ikke har tiltenkt det. Hun vender seg her mot den uomvendte – til den som lever borte fra Gud, og som kanskje bevisst har vendt ham ryggen. Og til denne ønsker hun ikke å rette spørsmålet ”Har du mod att följa Jesus?”, men derimot spørsmålet ”Har du mod att bliva borta?”.

Men å hevde at Lina Sandell, med den senere sangen, skulle ha ment å ta avstand fra det hun skrev i 1858, synes det ikke å være grunnlag for. Verken hendelser i Lina Sandells liv, eller notater hun har etterlatt seg, kan sees å indikere dette. Heller ikke de foreliggende tekstene. Sett på bakgrunn av andre sanger hun har skrevet i perioden må det snarere legges til grunn at Lina Sandell ikke har endret holdning til det hun skrev som 25-åring.

Har du mod? Har du mod att följa Jesus,
Hvad det än må kosta dig?
Har du mod, när verlden hånar
Och till motstånd reser sig?

Har du mod att fritt bekänna:
Jag var blind, men nu jag ser,
Ser min synd och ser Guds kärlek
Öfverflöda mycket mer!

Har din Frälsare fått blifva
För ditt hjerta verkligt stor,
O, då måste du bekänna
Innför verlden hvad du tror

Ty om ej den stad kan döljas,
Hvilken ligger på ett berg,
Kan den tro det icke heller,
Hvaraf lifvet fått sin färg.

Verldens ogunst eller bifall
Gäller sedan intet mer,
Kristi ära blir det ända,
Hvarpå tron i allting ser.

Pröfva dig, det gäller lifvet,
Den som ej är med, är mot!
Har du hittills blygts för Jesus,
Fall i dag till korsets fot!

Bed om tillgift, bed om rening
Uti Jesu dyra blod,
Bed om nåd att följa honom,
Bed om heligt hjeltemod!

Må din hela hjerteställning
Här i sanning visa sig:
Har du mod att följa Jesus,
Hvad det än må kosta dig?

L.S. 1858

Har du mod att blifva borta?
”Har du mod att följa Jesus”, ljuder frågan mången gång.
Se dock här en annan fråga, framstäld i vår enkla sång:
”Har du mod att blifva borta, när din Konung kallar dig,
Kallar dig till evig glädje, evig salighet med sig?”

Har du mod att välja döden, när dig lifvet bjudes än?
Har du mod att låta Jesus ohörd vända om igjen?
Har du mod att vända ryggen till Guds rikes bröllopssal
Och i stället sorglös vandra mot ett djup af sorg och qval?

Har du mod att ännu drömma om ett lif af lycka här,
Fastän du så många gånger sett, hur arm den lyckan är?
Rikedomen tar ju vingar, nöjets rosor falla af,
Och du kastas kring i verlden, lik ett spån på stormigt haf.

Har du mod att nalkas grafven utan något grundadt hopp,
Mod, när evighetens portar snart för dig ock springa opp?
Har du mod att slå i vädret Herrens maningar och bud?
Har du mod att utan Jesus träda för all verldens Gud?

O, besinna dig, Han kallar, kallar dig i nåd ännu.
Skall Han väl förgäfves kalla dag från dag? Hvi dröjer du?
Lyssna till hans Andes maning! Hör, Han klappar troget än!
Har du mod att längre sluta hjertats dörr för denne vän?

L.S. 1871

Jan Endre Aasmundtveit