Smerte og tabu – det er noen av hovedordene når barna velger
Gud bort og forlater foreldrenes kristne tro.
”Det er preget av stor smerte og stor bluferdighet. For mange foreldre
vil så gjerne at barna skal leve med Gud. Men de har altså valgt en
annen vei.”
Det kan gjøre vondt på flere måter, forklarer Birger Daniel Petersen. Han er 58 år, gift og har to barn, to svigerbarn og sju barnebarn. ”Foreldre kan kanskje komme til å anklage hverandre, og de har kanskje vanskelig for å snakke om det – både med hverandre og med andre. Selv om de egentlig ofte ønsker å snakke om det.”
”Jeg har opplevd å være i kristne hjem hvor jeg har spurt om hvilken kristen sammenheng deres voksne barn går i. Svaret har vært at de ikke går på kristne møter lenger, og så har det ellers veltet frem fra disse foreldres sinn og tanker. Det er en stor smerte.”
Landssekretæren mener at for noen kan det være en befrielse å få satt de riktige ord på problemet. Noen kan kanskje ha en tendens til å flykte fra smerten ved å innta den holdningen at deres barn nok på en eller annen måte fremdeles er kristne. Men det kan være godt å se virkeligheten i øynene.
Fremdeles håp
Hva sier du så til disse foreldrene?
”Kampen er ikke slutt før barna står for den himmelske domstol. Det er
fremdeles håp, derfor må de fortsette med å be for barna sine.
Sluttfasit er ikke skrevet ennå.”
”Til noen eldre på døds-leiet, som har bedt for deres
ikke-troende barn gjennom mange, mange år, uten at de har sett noe
resultat, har jeg sagt: Så lenge barna lever, er ikke håpet slukket.
Kanskje dine bønner går i oppfyllelse når du selv er borte fra dette
livet.”
Etter Birger Daniel Petersens vurdering er problemet med at barna
vender ryggen til foreldrenes kristne tro, ikke større nå enn
tidligere. Det har alltid skjedd. Jesus har ikke barnebarn, som han
uttrykker det. Barna må selv møte Jesus.
I hvilket omfang har du møtt problemet i samtaler og sjelesorg?
”Ikke så sjelden. Foreldre kommer og vil gjerne snakke om det. De opplever seg ydmyket og er brydd av det. Innimellom har jeg tatt det opp i forkynnelsen for å trøste og peke på en vei frem. Det har ført til reaksjoner fra foreldre som går og kjemper med det – og også kjemper med det i forhold til Gud.”
Snever kristendom
Kan du si noe om årsaken til hvorfor noen barn fra kristne
hjem forlater kristendommen?
”Her kikker vi inn i et mysterium. Noen barn lærer Jesus å kjenne og
lever i troen på ham. Andre lærer aldri Jesus å kjenne. Når barna får
kallet fra Gud, er det noen som sier nei. Men vi kan ikke forklare det
– og vi kan heller ikke velge det for dem.”
”Vi skal være varsomme med å dømme om hvorfor det skjer, også i forhold
til hverandre som foreldre.”
”Men det er helt sikkert at noen barn har vendt seg fra kristendommen, fordi de i hjemmet opplevde en snever kristendom, som de etter hvert fant ut av at det ikke var bibelsk belegg for. På et tidspunkt kom motreaksjonen.”
”En annen årsak kan være hykleri hos foreldrene. Hvis barna opplever at foreldre sier én ting i misjonshuset eller når de er sammen med kristne, og gjør noe annet på andre tidspunkter, kan også det være med på å undergrave barnas tro.”
”Dessuten kan det ha betydning hvis barna i hjemmet opplever en meget kritisk holdning hos foreld-rene til det kristne felles-skapet familien går i. Så kan jo barna med en viss rett spørre seg selv: Hvis felles-skapet er så dårlig, hvorfor skal vi da være med i det?”
Misbruk av bud
”Videre kan det være meget avgjørende om foreld-rene slipper barna som voksne. Hvis foreldrene slår de voksne barn ovenfra i hodet med det fjerde bud, om deres mor og far, og derfor skal de altså gjøre slik og slik – så kan det gi tilbakeslag. Det er misbruk av Guds bud. Det fjerde bud er rettet mot oss som barn og må ikke være et våpen i foreldrenes hånd. Som foreldre må vi slippe barna og la dem leve deres eget liv, selv om vi kan være aldri så nervøse.”
”Det er dog helt klart at vi aldri kan oppdra barna til å bli kristne. Vi kan oppdra dem slik at de hører om Jesus, men vi kan ikke oppdra dem til selve det å tro.”
Birger Daniel Petersen peker på at mange foreldre opplever skyld over at barna forlater kristendommen. Men her understreker han at ingen foreldre kommer igjennom oppdragelsen av barna deres uten at de må be om tilgivelse hos Gud, og kanskje også helt konkret hos barna. ”Alle foreldre vil på et eller annet nivå ha skyld i forhold til deres oppdragelse av barna. Ingen slipper.”
Tabu i menigheten
Noen foreldre vil kanskje begynne å anklage Gud for at barna
deres har vendt kristendommen ryggen?
”Nei, det har jeg ikke opplevd så mye av. De spør mer ‘hvorfor?’
Hvorfor skal det være slik?”
Hvordan håndterer det kristne fellesskap dette spørsmål etter din
vurdering?
”Det er forbundet med så mye smerte, at det som regel er et tabu i forsamlingen. Noen barn avslører gjennom sine liv at de har vendt seg bort fra den kristne tro. Alle kan se det. Derfor er det kanskje ikke så vanskelig å snakke om det.” ”Andre bor kanskje langt vekke, kommer til hjem-stedet til jul og er med på julefesten i misjonshuset, selv om de ikke ellers kommer i noen kristen sammenheng. I den slags situasjoner kan det være mye vanskeligere. De andre i forsamlingen blir kanskje usikre på hvordan det egentlig står til.”
”Vi burde i fellesskapet vårt oftere kunne si til hverandre:
Jeg er bekymret for mine barn, kan vi ikke be for dem? Jeg skulle ønske
at vi hadde mer åpenhet omkring slike forhold og mer åpent kunne be
sammen over det.”
”Vi snakker som regel om mange ting. Men det kunne være godt hvis vi
kom et spadestikk dypere og sjelesørgerisk kunne hjelpe hverandre.”
”Men det er klart at det alltid er lettere å tale om seier enn om
nederlag. Mange foreldre opplever det som nederlag når barna vender Gud
ryggen.”
Birger Daniel Pedersen fremhever at Bibelen har mange rike løfter om bønn. Derfor ville det være godt å styrke bønnen også i forhold til dette problem.
Legg det på sjefens bord
”Som medarbeider i en virksomhet kan man få en oppgave som man ikke synes man kan løse. Så kan man gå inn og legge den på sjefens skrivebord. Saken er så stor og komplisert at han må ta seg av den.”
”Slik kan vi også få lov til å gjøre i dette spørsmål om barnas tro, eller mangel på tro. Gjennom bønnen må vi legge saken på sjefens bord, og så må vi regne med at han tar seg av det.”
Fra ”Avisen Tro og Mission” Nr 17/2005 (Overs. T. Altin)