Hvem har herredømmet i ditt liv? Hvem styrer ditt sinn og tanker? Hvem bestemmer over hva du skal tenke og mene om de ulike spørsmål som livet reiser? Hvem styrer dine tanker om Gud og hans ord i Bibelen?
Om hvert eneste menneske pågår det en innbitt åndskamp. Den treenige Gud og hans englehær kjemper mot Satan og hans demoner om hver eneste menneskesjel. Denne kampen, som vi kan kalle for den kosmiske åndskamp, er fra en side sett allerede vunnet. Jesus Kristus seiret over Satan og alle onde makter på korset (Kol 2,15). Som en følge av at synden ble sonet under Guds vrede, ble Satan overvunnet. Fra den andre side sett, pågår det en intens kamp om hvem som skal få herredømmet over hver menneskesjel. Denne kampen er ikke avgjort for den enkelte. De som lar seg frelse ved troen på Jesus Kristus, får den treenige Gud som herre over sitt liv. Den som avviser frelsen i Jesus Kristus, blir under Satans herredømme og vil gå evig fortapt, om de ikke kommer til omvendelse. Satan er den ånd som er virksom i vantroens barn (Ef 2,2)
Denne kosmiske kampen blir svært tydelig aktualisert i Daniels bok i Det gamle testamentet. I bokens første kapitel kan vi lese om Daniel og hans tre venner, Hananja, Misael og Asarjas bortførelse til Babel. Bortførelsen kom etter kong Nebukadnesars befaling, etter at Gud hadde gitt Juda land i hans hånd. Dommen rammet Juda på grunn av deres frafall fra den sanne Gud. Forakten for Guds Ord var blitt så stor at Guds vrede mot sitt folk var ulegelig (2 Krøn 36,16). Videre leser vi om Nebukadnesar sin strategiske plan med disse unge og hånd-plukkede menn. Tanken var å gi dem en grundig undervisning i all den babylonske kunnskap, språk og vitenskap. I denne opplæringen inngikk også innvielse i den babylonske avgudsdyrkelse og okkultisme. Indoktrineringens mål var at de skulle babyloniseres i sinn og tanke. De skulle læres i å tenke nytt. De skulle tale og skrive et nytt språk. De fikk nye navn. Og de skulle tilbe nye guder. De skulle løsrives fullstendig fra sin jødiske bakgrunn, og starte et nytt liv i Babel.
I en sum skulle de skifte herredømme og få en ny identitet. Daniel og hans venner skulle ikke lenger forholde seg til den sanne Gud, han som tronet over Israels lovsanger. De skulle inn under et nytt og hedensk regime. De unge israelittiske menn skulle ikke lenger forplikte seg på Guds Ord som de var opplært i hjemme i sitt land. Budskapet i paktene, formidlet ved Noah, Abraham og Moses, skulle ikke lenger utøve sin styrende virksomhet i deres liv. De skulle under Nebukadnesars og egentlig Satans herredømme. For bak Nebukadnesar stod denne verdens gud og fyrste, Satan.
Nebukadnesar ville så benytte seg av disse unge mennene som tjenere i sin administrasjon for sitt verdens- rike. Nebukadnesar kom til å få stor nytte av de unge jødiske menn, men ikke på den måten han hadde tenkt. Daniel, Hananja, Misael og Asarja skiftet nemlig ikke herredømme. De ble tro mot sin Gud og hans ord, også i Babel. Det viser deres oppførsel i den første prøven de ble utsatt for. Daniel og hans venner måtte nemlig spise den mat, og drikke den vin som Nebukadnesar selv foreskrev. Dette kunne de ikke gjøre uten at de kom i konflikt med Guds Ord. Daniel fattet da en beslutning i sitt hjerte om at han ikke ville gjøre seg uren med kongens kostelige mat og vin. Hans venner fulgte hans eksempel, og ved Guds hjelp fikk de det som de ville. Seieren ble vunnet! De unge mennene ble tro mot sin Gud. Det ble ikke noe endring av herredømme i deres liv. Det at de forble tro mot sin Gud, førte også til at de ble til en uendelig større velsignelse for Nebukadnesar og det babylonske folk, enn hva de ville ha blitt om de sviktet Herren og hans ord, og tilpasset seg Nebukadnesar sine krav.
I grell kontrast til Daniel, Hananja, Misael og Asarjas gudsfrykt og bibeltroskap, står store deler av Norges og Vest-Europas kristenhet. Vi opplever et katastrofalt frafall fra Guds Ord, rett fremfor våre øyne. Det blir særlig aktualisert i spørsmålet om unaturlig utukt. Nylig kom Lærenemda i Den norske kirke med en delt uttalelse i spørsmålet. (Se egen artikkel i dette nummeret.) I den forbind-else sto to såkalte biskoper frem og sa at de hadde skiftet syn i spørsmålet. For bare noen uker siden sto enda en lærer ved Det teologiske menighetsfakultet frem med et bibelstridig syn på spørsmålet om homofili. Han uttalte at man ikke bare kunne bruke Bibelord til å vurdere dette spørsmålet. Ellers forlater prester og lekfolk, i et akselererende tempo, Guds Ords tydelige tale i dette spørsmålet, og tilpasser seg det som er det politisk korrekte synet på saken. Det som tidsånden sier er riktig. Egentlig er den bibelfornektende holdningen, som nå tar mer og mer overhånd i dette spørsmålet, tegn på et dypt frafall og opprør mot den sanne Gud og hans ord. I et spørsmål som Bibelen sier handler om fortapelse og frelse, kan ikke en kristen gå med på noen som helst kompromiss (1 Kor 6,9-11). De som forsvarer eller utøver unaturlig utukt vil uten tvil gå evig fortapt, på grunn av sin synd. Det gjelder prester likeså mye som lekfolk. Alle vil komme inn under Guds dom.
Spørsmålet om homofili er et spørsmål om hvem som skal ha herredømme i den enkeltes liv. For en levende og sann kristen, er det den tre-enige Gud og hans ufeilbarlige ord som har herredømmet. Da må det sies et klart nei til utøvelse av unaturlig utukt. Den som forlater Guds Ord i dette spørsmålet, viser tydelig at vedkommende har gitt seg inn under, eller har vært under Satans herredømme.
Den kristen som målbærer Bibelens lære i homofilispørsmålet offentlig må være forberedt på innbitt motstand, forakt og hån. Tidsånden er nemlig ikke tolerant og mild. Den tåler ikke motsigelse. Den forlanger ensretting. Årsaken er klar. Bak tidsånden står Satan og hans raseri. Vi har ikke kamp mot kjød og blod i dette spørsmålet, men mot ondskapens åndehær i himmel-rommet (Ef 6,12). Men for troens folk handler det ikke om å følge tidsåndens diktatur, men å følge Jesus Kristus og ta enhver tanke til fange i lydigheten mot ham, selv om det vil koste dyrt (2 Kor 10,4-5) For hva står vi i fare for å miste ved å svikte Jesus og hans ord? Jo, alt! Derfor gir vi oss ikke inn under Satan og hans herredømme, slik som mange har allerede har gjort!