”Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp
til ham som er hodet, Kristus” (Ef 4,15)
”For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å
bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver
høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til
fange under lydigheten mot Kristus” (2 Kor 10,4-5)
Paulus ord om å være sannheten tro i kjærlighet, er en viktig rettesnor for våre handlinger, veivalg og innstillinger til andre mennesker. Som misjonsorganisasjon, der vårt hovedmål er å bringe evangeliet til muslimene, blir det å være sannheten tro i kjærlighet særlig utfordrende og smertefull. Det er to grøfter å snuble i: For det første å slå av på Bibelens budskap, noe som lett ender i synkretisme eller religionsblanding. For det andre en nidkjærhet for sannheten, der kjærligheten, respekten og ydmykheten for dem vi skal nå, glimrer med sitt fravær. Vi skal vokte oss for nidkjærhet uten skjønnsomhet!
Som kristen er vår oppgave å formidle et evangelium som er og blir et anstøt for verden. Å drive misjon blant muslimer vekker i særlig grad motstand. Å forkynne Jesus som veien, sannheten og livet, og som Guds sønn fra evighet av, blir av muslimene oppfattet som blasfemi. På tross av den motstand vi må regne med å møte, skal vi likevel vokte oss vel for å slå av på Bibelens budskap. Vi har grunn til å vise stor frimodighet som Guds barn! Vi skal på den annen side være forsiktige med å oppføre oss slik at vi lager falske anstøt i møte med muslimene. Ufordragelighet, overforenkling i beskrivelse av muslimene, hvor nyansene er fraværende eller annen form for uredelighet, kan være slike anstøt. I 1 Pet 4, 15-16 skrives det slik: ”For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn” Tidligere professor i Islam, Mark Gabriel, som påpeker sammenhengen mellom Islam og terrorisme på en sterk og avgjørende måte i sin bok ”Islam og terrorisme”, advarer i den samme boken mot å møte muslimene med fiendskap. Han skriver bl.a.: ”Si aldri noe nedsettende om Muhammed eller Koranen. Dette er like fornærmende for dem som det er å snakke nedsettende eller respektløst om Kristus og Bibelen til oss… Vær fremfor alt ydmyk. Snakk med vennlighet og kjærlighet. Dette vil rydde veien for deg. Mitt rop og mine bønner er at Jesus Kristus skal trekke millioner av muslimer inn i sitt rike”.
At islamismen representerer en stor fare for verdensfreden er ganske åpenbar. Deres skarpe skille mellom dar al-harb (de vantros territorium) og dar al-islam (islams territorium, hvor den islamske lov, sharia regjerer) kombinert med oppfordring til jihad (hellig krig), for å føre det som ”vantroen” har tilranet seg fra islams territorium, er kilde til konflikt. De ytterliggående muslimene utgjør likevel bare en del av den muslimske verden, og terrorismen har også andre underliggende politiske årsaker, som undertrykkelse, overgrep og fattigdom. Det er et komplisert bilde, som både politikere og forskere har ulike oppfatninger om. Personlig tror jeg at islamismen representerer en stor trussel i verden, og at mange politikere ikke tar faren på skikkelig alvor. Jeg ser behov for å sette fokus på hva Islam er, og hvilken trussel islamismen representerer, men aller mest bør likevel fokus settes på hvordan vi kan vinne muslimene for himmelen. Jeg savner mer iver for å nå verdens største misjonsmark med evangeliet. Vi bør som kristenfolk være levende opptatt av å vinne muslimene med respekt, godhet, kjærlighet og ydmykhet. Vi skal også være oss bevisst på forskjellen mellom Islam som religion, ideologi og politisk faktor, og muslimene som er forført av Islam. Gud elsker muslimene like høyt som oss. Når vi som kristne skal beskrive Islam, må vi derfor ikke glemme Herrens ord om å elske våre fiender (Jfr. artikkelen av Olav Bergene Holm i Dagen 06.08.04). Så er det ikke spørsmål om vi liker muslimene eller ei. Det som er saken er at Himmelens Gud har bedt oss om å gi alle mennesker evangeliet, også muslimene. Om vi ikke gir muslimene evangeliet, gjennom å forkynne Bibelens budskap, kan vi fort komme i den situasjon at muslimene gir våre barn Koranens budskap.
(Fra Lys over Land nr 4, 2004)