content="text/html;charset=ISO-8859-1">
Artikel nr 5 fra blad nr 1 - 2007
Emne: Troslivet
Medmennesket Rom 12:16-21
Av Henrik Staxäng

Vi mennesker er forskjellige 

Gud har skapt oss mennesker forskjellige. Vi har ulikt utseende, ulike gaver, og ulik legning. Også blant Guds barn, som har sitt alt i Kristus, finnes det ulikheter, og forskjellige nådegaver. Guds barns ulikheter viser seg også i det at syndefordervet i dem framtrer på ulikt vis. Guds barn har sine forskjellige feil, brister og særegenheter. Også i den kristne forsamling er det syndere som møtes. Og kjærligheten kan settes på prøve. 

Djevelen gjør alt for å så splittelse blant Guds lille hjord. Guds barn kan for eksempel ha ulike syn når man skal ta stilling til ytre spørsmål i denne vanskelige tid, spørsmål der Bibelen ikke gir noe klart svar. Guds barn kan handle uviselig. Men å dømme livet fra hverandre, eller å la hjertet fylles med kritikk og bitterhet mot en Jesu broder eller søster, er et alvorlig tegn i tiden, for ”kjærligheten skal bli kald hos de fleste” (Mat 24:12). 

Samtidig må vi be om hjelp til årvåkenhet overfor falsk kristendom. En dyrebar nådegave er gaven til å prøve åndene, om de kommer fra Gud. Denne nådegaven til å prøve åndene er viktig, ikke minst i vår tid, da ulike krefter gjør seg gjeldende i vår kristenhet. Det er ikke tilstrekkelig at man vil være bibeltro. Man kan utad være meget bibeltro, og allikevel stå imot Guds Ånd. 

Tross ulikheter blant Guds barn har de det viktigste til felles. De lever i åndens fattigdom, og Jesus som STEDFORTREDER er sentrum i deres hjerteliv. 

Ta ikke igjen! 

Det finnes mange situasjoner i livet som kan gjøre en urolig, og der kjærligheten blir satt på prøve. Djevelen ligger på lur, og vårt eget kjød reiser seg. 

Foreldre og svigerforeldre kan blande seg opp i sine voksne barns familieliv og barneoppdragelse. Likeså kan voksne barn gjøre livet tungt for sine gamle foreldre. Arvetvister kan føre til at slektninger blir uvenner. Bitterhet og hevngjerrighet kan lett bli vakt til live om en selv eller noen i ens egen familie blir såret eller forulempet. Dersom en lider urett krever det gamle mennesket at man skal hevnes. Begjæret om hevn kan ytre seg på ulikt vis, for eksempel ved baktalelse av den som har feilet, onde tanker og onde ord. Man vil ta igjen, i det minste ved en form for markering, for eksempel ved en kjølig holdning. Men Herren ser til hjertet, til dine ”tanker og råd” (Heb 4:12). Du har ikke rett til å bære på nag i ditt hjerte, eller til å ta igjen. Det er kjødet. Det er synd mot Gud. ”La ikke solen gå ned over deres vrede”, Ef 4:26. ”Gjengjeld ikke noe ondt med ondt”, Rom 12:17. 

Gud sier ikke at den urettferdighet som rammer deg ikke skal bli hevnet, men at det er Herren som hevner, ikke du. I det 19. verset leser vi Herrens ord: ”Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde”. Tar du derimot saken i egne hender, og kjemper for din rett, da mister du velsignelsen fra Gud. Dersom du ikke vil tilgi urettferdigheten, men heller vil ta igjen, da har Herren Kristus sagt at dommen uten barmhjertighet skal komme over deg (Mat 21:18-35). 

La hver og en av oss prøve oss selv innfor Gud. Det skjer så lett at man lytter til feil stemmer, slik som ”dette har jeg rett til”, selv om Gud bedømmer det annerledes. Stå ikke imot Guds Ånd! ”For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø”, Rom 8:13. 

Følg Jesu eksempel! 

For et Guds barn er det ens egen synd som er den største bekymring. Det onde hjertet. De onde tankene. Man faller og forgår seg mot Gud, og mot sine medmennesker. Kjødet reiser seg, og man må sukke over seg selv. 

Men Guds barn, som drives av Guds Ånd, står allikevel i et annet forhold til synden enn det hyklerne gjør. Hyklerne unnskylder og bortforklarer sin kjødelighet, mens Guds barn bekjenner synd som synd. De lider under sin synd, vil ha hjelp mot synden, og ber Gud og sine medmennesker om tilgivelse. 

Ja, Guds barn lider av sin egen synd, og derfor er nåden i Kristus så umistelig for dem. De får hver dag leve på en ufortjent nåde, da Jesu blod stadig roper om nåde. De har behov for nådestolen Kristus, og de blir hver dag møtt av Herrens forbarmende kjærlighet og forlatelse. Herren Jesus tilregner dem ikke deres synd, men tilregner dem i stedet sin rettferdighet. Tenk hvor stort det er å få leve på en annens rettferdighet, og være uten skyld innfor Gud, dag etter dag! 

Herrens tilgivelse, og kjærlighet mot Guds barn, gir dem en lengsel etter å følge Jesu eksempel. Det står skrevet om Jesus: ”… han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig”, 1Pet 2:23. 

Ja, Jesus ”overvant det onde med det gode” (Rom 12:21). Jesus gjorde vel imot sine fiender. Han gjorde ikke forskjell på folk. Han holdt seg til de ringe, til de små. 

Så et spørsmål til meg selv: Møter andre det sinn hos meg som det jeg selv møter hos Jesus? Herre forbarme deg over meg! 

Lykkelig er du som i troen på Jesus stoler på Guds omsorg, og som overlater din sak til Herren når du lider urettferdig. Du har tegnet den beste livsforsikringen, nemlig Guds velsignelse. Amen. 

Henrik Staxäng (overs: J.E. Aasmundtveit)