content="text/html;charset=ISO-8859-1">
Artikel nr 9 fra blad nr 1 - 2007
Emne: Småstykke
Guds omvei
Av Kristoffer Fjelde

Det er sagt at Israels folket ville ha brukt ti dager på reisen til Kanaans land om de hadde fått gå den korteste veien. Men Gud som kjente veien og folket, han lot dem ta omveien gjennom ørkenen. 

Så mangt et Guds barn har ned gjennom tiden undret seg over ”Guds omvei”. – Mange salmer og sanger vitner om det. Ofte syntes den korteste veien ut av nøden, ut av sykdom og prøvelser å være den beste. 

Det aller beste måtte være om Gud flyttet alle hindringer – så en kunne benytte den korteste veien. Og så? – Så skulle en innta landet. Men nettopp der lå faren! 

En kunne kanskje møtt en fare eller fristelse som hadde hindret en i å nå målet. – Og hva så med den korte og snareste veien? 

Hvor stort det er at Gud fører sitt folk! Og Guds vei er alltid den beste selv om det ikke alltid synes slik. 

Guds omvei slutter i ”Løftenes land”! 

Hvor Gud meg fører, vil jeg gå 
Om foten skulle brenne. 
Kan jeg det forut ei forstå, 
Til sist jeg dog skal kjenne, 
Det er kun trofasthet hvormed 
Han her meg fører opp og ned. 
Det er mitt trøstens anker.