Artikel nr 4 fra blad nr 3 - 2007
Emne: Bokklipp
Se Lammet som er slaktet
Av Hans Erik Níssen

“Men en av de eldste sa til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret. Han kan åpne boken og de sju segl på den. Og jeg så ~ og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet. ” Åp 5,5 -6

Den eneste gangen vi hører at Johannes gråt, er her. Gud hadde latt ham se inn i himmelen for å vise ham det som skulle skje i fremtiden. Han så en bokrull, som inneholdt Guds frelsesråd. Men ingen kunne åpne den. Verken i himmel eller på jord var det noen som kunne åpenbare Guds vei og vilje. Det er grunnen til at han gråt. 

Da er det at en av de eldste hjelper ham ved å peke på det slaktede lammet. l sin leting etter en som var verdig, hadde Johannes glemt Jesus. Nå ble blikket hans rettet mot en som hadde stått der hele tiden. 

Likner du Johannes? Hvor mye nød i livet ditt henger sammen med at du retter øynene mot alle vanskeligheter og problemer i stedet for å se på ham som følger de bedrøvede og åpner Skriftene? 

Ja, sannheten er at Gud allerede her nede tørker bort hver tåre av øynene våre. Det skjer når han lar oss se Lammet som er slaktet. Da ser vi soningsmerkene. Jesus ble plaget, slått og gjort elendig av Gud. Han ble det for mine overtredelser. Hver gang Gud åpenbarer frelsens rikdom, skinner nådens sol og overstråler alt annet. 

Vi har lett for å tro at hjelpen må være at Gud gjør noe helt nytt. Men det er ikke slik. I Jesus har han gjort alle ting nye. Det vi trenger, er å få åpnet våre øyne for Lammet som er oss ganske nær. Jesus er kommet til oss. Han er iblant oss. Han er trådt inn i din syndige verden, ikke for å dømme deg, men for å rense deg i sitt blod. 

(Fra “Ett er nødvendig”, Lunde Forlag) I