Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
"Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand i sitt hjerte. Den som gjør det, ødelegger sin egen sjel".
Når oppgaven er å gi en "bibelteologisk og allmennmenneskelig begrunnelse for hvorfor sex hører ekteskapet til", er det på flere måter opplagt å bruke dette sitatet fra Salomos ordspråk 6,32 som overskrift. For i denne overskrift samles mye av det som er Guds gode vilje, ved at han har stiftet ekteskapet og gjort det til ramme for seksuallivets utfoldelse. Gud er god, og han vil oss alltid det gode. Slik er det selvom mennesker - i uforstand og preget av syndens destruktive krefter - ikke tror det og forsøker å gjøre om på Guds ordning.
Allerede før syndefallet møter vi Guds vilje om ekteskapet, og herunder den rammen som seksuallivet hører til i. "Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere (. . .). Og Gud så at alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt". Se 1 Mos 1.
Vi kan her nesten fornemme hvordan Gud, på skapelsens morgen, har gledet seg over tingene. Han har gledet seg over mannen og kvinnen. Over forskjellen på de to. Den forskjell som innebærer at de svarer til hverandre. Hvor komplette de var med tanke på de barn som måtte komme. Gleden, freden og harmonien var der.
I neste kapittel i 1 Mosebok, der skapelsen forklares nærmere, møter vi det bibelord som også siteres i forbindelse med vielsesritualet i våre kirker: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos (dansk: binde seg til) sin hustru, og de to skal være ett kjød". Her er rammen for seksuallivet. De to hører sammen, og frukten av at de er sammen og at de hører sammen kan bli at slekten føres videre. Dette verset siterer Jesus når han underviser om ekteskapet.
Når vi rent språklig holder fast ved hva som står, oppdager vi rammen. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og binde seg til sin hustru. Det står ikk:e at han skal binde seg til sin kjæreste eller forlovede - men til sin hustru. En hustru har man etter at man har blitt gift. I denne rammen, i ekteskapets ramme, hører seksuallivet til. Slik har Gud villet det.
Inngåelsen av ekteskapet har opp gjennom tidene blitt markert på forskjellige måter, både hos jødene og i den kristne menighet. Vi kjenner ikke til hvordan et bryllup ble markert, for eksempel på patriarkenes tid, og senere i Det Gamle Testamentet. Men i forskjellige kulturkretser har det vært tradisjonsrike former, sikkert også forbundet med fest, slik vi også kjenner det i dag.
Men vi møter denne grunntanken igjen og igjen, at bryllup et er en markering av offentlig art som innebærer at det er et før og et etter. Hele den bibelske tankegangen er at det er i den ekteskapelige ramme at seksuallivet hører hjemme.
I 2 Sam 13 møter vi et eksempel på denne tankegangen, om enn det er spesielt. Vi leser om Amnon, kong Davids eldste sønn, at han blir flammende forelsket og syk av begjær etter sin halvsøster Tamar. Ved hjelp av list, der han later som om han er syk, får han lokket den vakre Tamar inn til sin seng, der de er alene. Han vil ligge med henne. Hun vil ikke, og sier at han ikke må voldta henne: "Slikt må ikke gjøres i Israel. Gjør ikke en slik skammelig gjerning. Hvor skulle jeg da gå hen med min skam? Og du ville bli regnet blant nidingene i Israel", sier hun. Men hennes argumentasjon er bemerkelsesverdig, for hun fortsetter: "Kjære, tal heller til kongen! Han nekter deg ikke å få meg". Altså: Vi kan ikke ha sex sammen, for vi er ikke gift. La oss først bli gift, la oss få det i orden. Så kan vi deretter leve seksuallivet ut.
Hvordan et bryllup gikk for seg på Davids tid vet vi ikke. Men det var også den gangen et før og et etter. Bryllupet var en sak som var offentlig, og som andre kjente til. Amnon ville ikke høre på Tamar, men voldtar henne. En handling som for øvrig kom til å koste ham livet.
Den samme grunnleggende tankegangen møter vi blant annet også i 1 Korinterbrev, der det heter om de ugifte at dersom de ikke kan leve avholdende - seksuelt - så skal de gifte seg. Grunntonen er at Guds ramme for seksuallivet er ekteskapet mellom en mann og en kvinne.
I vår tid, med de ordninger vi har i Danmark, blir man gift på rådhuset, i folkekirken, eller i ett av de religiøse samfunn som samfunnet har gitt vielsesrett. Et ekteskap mellom en mann og en kvinne som er inngått på denne måte, er et gyldig og sant ekteskap i vår kultur. Og leves seksuallivet med kjærlighet som overskrift innenfor disse rammene, dvs med den kjærlighet som bare vil ens ektefelle godt, så er seksuallivet til velsignelse for mennesker.
I 1 Mos 3 leser vi om den katastrofen som syndefallet er. Det umiddelbare gudsforholdet gikk i stykker. Synden kom inn i verden. Den kjærligheten som hadde vært mellom Gud og hans skapning ble ødelagt. Kjærligheten mellom mannen og kvinnen, om hvem det står at de var nakne uten at de skammet seg, ble merket av egoisme og begjær.
Vi opplever frukten av syndefallet helt inn i våre liv. For det er en frukt av syndefallet når vi fra tid til annen kan tvile på at Gud er god, og at de rammene for seksuallivet som Gud har satt virkelig er gode. Fruktene av syndefallet er også synlige når det gjelder verden omkring oss i dag. Det eksperimenteres med alle mulige rammer for seksuallivet. Mennesker bytter ut det som er sant og godt, med alt mulig som kan tilfredsstille begjæret.
Grensene fjernes. Man bruker stadig uttrykket kjærlighet når man taler om sex. Men ordet har fått et annet innhold, og er langt mer preget av en tilfredsstillelse av eget begjær enn av den kjærlighet som alltid har den andre i fokus og bare vil den andre godt.
Tingene blir snudd på hodet, og få er de som finner fram til det som Gud har tenkt at skulle være et streif av Paradiset, med gIede og harmoni inn i syndens og fallets verden. Vi opplever at det som Gud kaller synd, det kaller menneskene godt. Tankegangen er at har du lyst, så har du lov.
Og synden roper til Gud, fra en verden der det tilsynelatende dreier det seg om å leve så perverst og så langt fra Guds ramme for seksuallivet som tidsånden - og han som står bak den - alltid har rådet menneskene til å leve.
Ikke engang den sunne fornuft eller våre egne erfaringer makter tilsynelatende å demme opp for disse tingene. For hvor mange er det ikke som, fordi de valgte andre rammer for seksuallivet, har opplevd smerte og savn? Mennesker som i dag sitter med sår på sjel og sinn, merket for resten av livet. Kanskje fordi de måtte vokse opp med et permanent savn etter enten far eller mor, fordi en av foreldrene brøt ut av ekteskapet og fant en annen. Kanskje fordi foreldrene tidlig, og som ugifte, begynte et samliv som bar frukt, uten at de hadde tenkt så mye på annet enn å få tilfredstillet lysten etter sex.
Eller mennesker som ble utsatt for seksuelle krenkelser og overgrep - med den store smerte, og under tiden mentale ruin, som det fører med seg.
I dette bildet hører det også med at alle en dag skal stå til regnskap for Gud med deres liv. Med alle ting i menneskenes liv. Dommen vil innhente alle mennesker - om ikke før, så i alle fall når vi skal møte ham som ville oss godt, også når han setter rammene for utfoldelsen av vår seksualitet.
Gud er god. Også når han har gitt oss seksualiteten. For sex er en gave fra Gud, en gave som gir rik velsignelse der den leves innenfor den ramme som Gud har satt for den.
Det er ikke meningen i denne artikkelen å skrive generelt om kjærligheten mellom mennesker. Dette er også en gave fra Gud. Men der den kjærligheten som bare vil ens ektefelle godt, får lov å prege ekteskapet og seksualiteten mellom ektefellene, da opplever man et glimt fra Paradis.
Hva skal man gjøre dersom man fikk en forkjært start i utfoldelsen av sin seksualitet? Hva skal man gjøre om man i dag kan se tilbake på fall i synd på dette området? Eller om det er slik at man i dag lever i seksuelle synder? Da er svaret: Omvend deg, og bekjenn din synd for Gud. Bryt med synden.
Det kan hende at det er synd og vanskelige forhold som du må gå til mennesker og be om tilgivelse for. For hvor mange mennesker er ikke ødelagt på grunn av synd mot det sjette bud?
Gå inn i et redelig oppgjør med Gud om disse tingene. Du må be om syndenes forlatelse. Og det er sant at Gud vil gi deg syndenes forlatelse, for Jesu skyld. For Jesu, hans sønns blod renser oss fra all synd.
Det kan hende at du fortsatt må leve med merker og arr etter synden. Kanskje med smerte og andre følger. Men du skal vite at den synd som Gud for Jesu skyld har tilgitt, den vil du ikke møte igjen i Guds dom.
Og det kan hende at du og din forlovede tok seksuallivet på forskudd, før dere ble gift. Det er kanskje også et forhold som ligger mange år tilbake. Dersom det er slik må dere få gjort opp med Gud i dag. Eller det kan hende at du er enke eller enkemann, og du har funnet deg en som du er glad i. Og dere lever nå sammen uten å være gift. Da skal du vite at dette kaller Gud synd. Også om deres samliv, på grunn av den alder dere er i, ikke vil resultere i barn. Dere må få gjort opp med Gud, slik at dere ikke på den store dag skal rammes av Guds dom.
Opp gjennom tiden har synden mot det sjette bud i manges bevissthet vært i en særklasse. Det skyldes nok at nettopp denne synden så ofte fikk så store følger for mennesker. Men denne synden står ikke i noen særklasse.
Problemet er at synden skiller oss fra Gud. Slår vi oss til ro i synden, eller begynner å unnskylde den, så har vi det ikke godt med Gud. For den som har sluttet fred med synden er i krig mot Gud. På samme måte som at den som har fred med Gud er i krig mot synden.
Derfor må vi gjøre opp all den synd som den Hellige And overbeviser oss om, og be om hans nåde. Og nåde er det å få hos Gud for Jesu skyld.
Forstår du nå at "den som driver hor med en kvinne, er uten forstand i sitt hjerte. Den som gjør, det ødelegger sin egen sjel".
(Fra avisen Tro & Mission, 22.10.2004. Overs: J.E.Aasmundtveit) _