Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
Av Frits Larsen
Dette sier Herren: ....” spør etter de gamle stier..” Jer 6,16.
Skriftens guddommelige autoritet består i, at den med hensyn til alt hva den sier, tilkommer samme tro, tillit og lydighet som Gud selv. Slik er vitnesbyrdet: Skriften kan ikke rokkes - Skriften gjør vis til salighet.
Den som forkaster Skriften eller bare kritiserer den, forgriper seg mot Guds majestet. Jesus sier også: “De ord, som jeg har talt, skal dømme dere på den siste dag”, Joh 12,48
Skriftens autoritet grunner seg på guddommelig innånding. Fordi Skriftens selvvitnesbyrd er uavhengig av menneskelige beviser, gir den kristelig visshet ved den kraft, som Den Hellige Ånd er i Skriften, og som virker Tro. “...for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft”, 1 Kor 2,5. Det gudinnbleste Ord gir ånds og krafts bevis. Skriften er en erkjennelsesgjenstand, fordi den er Guds Ord, og den skaper selv det erkjennelsesorgan; troen som bevitner guddomskraften.
Den Hellige Ånd frembringer den tro, som får sete i mennesket: ”Da dere fikk det ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneske-ord, men som det i sannhet er, som Guds Ord, som virker med kraft i dere som tror”, 1 Tess 2,13.
Skriftens autoritet bevitnes også av, at mennesket gjennom Skriftens guddommelige lov føres til en syndserkjennelse, som mennesket ikke selv kan skape og til et evangelium, hvis innhold gir liv, hvor menneskeord intet kan. Og etter disse erfaringer av Guds inngripen får Skriften myndighet for hjertet.
Skriftens autoritet viser seg også i, at innholdet ikke lar seg skille fra Ordet. Den Hellige Ånd gir hjertet en fast overbevisning om, at Ordet er Guds. Det er noe annet enn den overbevisning, som fornuftsgrunner eller ytre beviser gir. Denne indre overbevisning har kun de, som regner med Jesu stedfortredende forsoning. Det er i virkeligheten umulig å skille Skriftens autoritet fra forkynnelsen av en helt igjennom gudvirket frelse.
Tidens fortynnede forkynnelse henger sammen med en svekket tillit til Skriften. Skriften og frelsesverket er ett.
Det, som ikke tales ut av Skriftens Ord og innhold, er ikke det livgivende ord, men snakk, Rom 3,2 og 2 Joh 9-10.
Luther: “Kun denne ene bok lærer oss det evige liv å kjenne.” For at kraften i Ordet skal komme til dens rett, må Guds Ord´s lov og evangelium tales ut i den guddommelige fylde de har.
Loven er ikke en utfoldelse av menneskets religiøse sinn, men åpenbaring av Guds hellighet. Mange kan konstruere de 10 bud. - Ingen kan dog skape dem i den rette sammenheng. Ingen kan anvende dem på hjertet. Ingen kan bruke dem, så de knuser et menneske som ikke har ytre moralske brister.
Loven alene viser oss vårt fall og gir sann syndserkjennelse. Loven er god og åndelig, og den viser oss vårt sanne indre vesen.
Evangeliet gir det guddommelige og må bero i en bok, som har guddommelig utspring og innhold. Det er en åbenbaring – (Gal 1,11-12: ”Jeg kunngjør dere, brødre at det evangelium, som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk. Heller ikke har jeg mottatt eller lært det av et menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.”
Evangeliet skaper den tro (Rom 10,17: “Så kommer da troen av forkynnelsen, som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.”) som er viss på syndsforlatelse, som ikke beror på vårt valg eller vår vilje, men alene på Guds kraft og virke, på Guds skaperkraft. Evangeliet må derfor forkynnes så helt og fritt, at det ikke er beheftet med noe hvis, med noe dersom, med noen vilje hos meg. Evangeliet må forkynnes slik, at Gud ved det legger sin vilje, sin frykt, sin kjærlighet inn i oss. Det kan ingen menneskelig evne klare. Jer 32,42 – Rom 8,7: “Kjødes attrå er jo fiendskap mot Gud;for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det.”
Og evangeliet må forkynnes helt så det også fjerner dødsfrykten. Alle andre lever i dødsfrykt, Hebr 3,15.
Evangeliet virker helliggjørelse. Det virkende Ord 1 Pet 1,23:”For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.” – Hebr 4,12: ”For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd; det trenger igjennom, helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg,og dømmer hjertets tanker og råd.”
(Overs. T. Altin)