Artikel nr 9 fra blad nr 6-2007
Emne: Fra troens slagmark.
Hovedtrekk i kirkevekstbevegelsen

Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.

Av Poul Erik Haahr

Er det noe alle kristne av hjertet ønsker, så er det vekst i Guds rike – at flere må se Jesus og komme til erkjennelse av den vidunderlige rettferdighet, fred og frihet han vant til oss syndere ved hans stedfortredende død og seier på Golgata!

Derfor smerter det å se den åndelige oppløsning og tap av kristne verdier som preger vårt samfunn. Det smerter å se tilbakegang – at de kristne forsamlinger blir mindre, at våre unge ”forsvinner bort” og at der ikke kommer nye til; at ekte vekkelse er en sjeldenhet.

Det samme opplevde tidligere Indiamisjonær Donald McGavran; Misjonsarbeidet bar ikke synlig frukt, og som følge av det la han om arbeidsmetodene i misjonsarbeidet radikalt. Om dette uttaler han: ”Metoder og strategier i misjonsarbeidet bedømmer vi i lyset av hva Gud har velsignet, og hva han helt tydelig ikke har velsignet.

Ingen ting skader et misjonsarbeid så mye som å holde fram med å bruke metoder, institusjoner og strategier som skulle føre mennesker til Kristus, men ikke gjør det.

Vi lærer folk at de skal ikke vise hensyn når det angår metoder. Om noe ikke virker til Guds ære og til hans kirkes framgang, så forkast det og finn noe annet som virker. Når det gjelder metoder, er vi pragmatiske på det hardeste.”

Kirkevekstbevegelsen var født. 

Mange har tatt opp tankegangen og arbeider med den ut fra litt forskjellige inngangsvinkler, men med ”vekst” som et grunnleggende fellestrekk som til sammen danner det som en kaller kirkevekstbevegelsen. Bevegelsen beskriver seg selv som evangelisk, men strukturen er løs uten noen felles læresetning. Det som er felles ligger mer i tilgang og arbeidsmetoder. En må og si at metoden virker etter sin hensikt. Folk strømmer til deres gudstjenester, og forsamlinger med over 1000 medlemmer er ikke et sjeldent syn.

Kirkevekstlederne er nidkjære for å føre sine ideer videre gjennom konferanser, bøker, inspirasjonsmaterialer m.m. Deres framgang har vakt interesse for deres arbeidsmetoder i helt uhørt grad. Når f.eks. Willow Creek Association alene underviser omkring 100.000 kirkeledere hvert år ved deres lederkonferanser/-seminarer og når Rick Warrens bok ”The Purpose Driven Church” alene er solgt i over 22 mill. eksemplarer, får en et lite inntrykk av hvor langt de når ut. For å oppnå større innflytelse henvender kirkevekstbevegelsen seg til de som har innflytelse – lederne – og deres tanker og inspirasjonen sprer seg over alt som ringer i vannet. P.g.a. deres suksess er de frimodige, og følger en ikke deres prinsipper er en ikke i overensstemmelse med Guds vilje og plan, verken som enkeltperson eller som menighet. Det er frimodig tale!

Men er det de formidler sant og i overensstemmelse med hva Bibelen lærer oss? Det er det som er avgjørende – det er det som er prøvesteinen på alt.

Noe om personene bak 

Første generasjon: En av de første som tok McGavrans tankegang til seg, var Robert Schuller, Chrystal Cathedral, California. Det gav ham en kjempetilslutning, og han ble en avgjørende eksponent for tankegangen som den nok mest kjente TV-predikant gjennom tidene og gjennom en lang rekke lederkonferanser. Schuller fokuserer ensidig på Guds kjærlighet, omsorg for og aksept av det enkelte menneske, og han har uttalt at han aldri vil tale om synd! Korsets anstøt finnes ikke, noe som fremgår med forferdelse, tydelig i noen av de mange uttalelser han kommer med: ”Synd er at en ikke tror på seg selv.”

”Folk skal møtes med følelser, og psykologiske behov skal imøtekommes. Menneskets verste problem er at det har mistet sin selvtillit. Er selvtilliten ikke til stede, er en person i helvete.”

”Jeg tror ikke noe er blitt gjort i Kristi navn og under kristendommens banner som har vist seg mer nedbrytende for den menneskelige personlighet og derfor i motsetning til vår evangeliske oppgave, enn den rå, besynderlige og ukristelige strategi som går ut på å gjøre mennesker oppmerksomme på sin fortapte og syndige tilstand” og ”Jesus kjente sitt eget selvverd, hans suksess ledet ham til å verdsette seg selv... Han bar korset for å hellige seg sitt eget selvverd.”

Det er et annet evangelium (Gal 1,6-9) og direkte antikristelig tale (1 Joh 4,1-3).

Tredje generasjon: Til de nyeste skudd på stammen hører bl.a. Emergent Church, som har Brian McLaren som en av frontfigurene. Hans ønske er å omskape kristendommen så den blir forståelig og oppleves relevant for våre medmennesker. Dette skal skje gjennom vedvarende dialog og følelsesmessig ærlighet, og det preger teologien i en slik grad at han ender med en kristendom som fremstår sympatisk, og nærmest fullstendig renset for anstøtelige elementer.

Her bare et eksempel på McLarens ”korsforståelse”, hentet fra et radiointervju: ”Dette er et av de store problemer med den tradisjonelle forståelse av helvete. For hvis korset er på linje med Jesu lære, da er - jeg vil ikke si den eneste, og heller ikke den primære – men en av de primære forståelser av korset, at Guds kongerike ikke kommer som denne verdens kongerike ved hjelp av vold og undertrykkelse av folk. Men at Guds kongerike kommer gjennom lidelse og vilje til frivillig oppofrelse. Men på en ironisk måte sier læren om helvete at det i virkeligheten ikke er sant. At til sist får Gud allikevel sin vilje gjennom undertrykkelse og vold og ved å skremme og dominere, akkurat som andre kongeriker gjør. Korset er da ikke lenger sentrum. Korset er nærmest forvirrende og en falsk reklame for Gud.”

I overensstemmelse med dette er syndens problem ifølge McLaren ikke et forhold mellom den enkelte og Gud, men et forhold innbyrdes mellom mennesker. Helt i tråd med dette er det eneste McLaren tar klar avstand fra, de kristne, de som fastholder og forkynner de anstøtelige deler av Bibelens ord.

Hans budskap er åndelig forførende – uten bibelsk og evangelisk forankring.

Andre generasjon: Mellom disse to generasjoner befinner den andre generasjon seg. Det er særlig herfra vi, de alminnelige lutherske foreninger i Norden, har hentet inspirasjonen. Hovedpersonene her er Bill Hybels fra Willow Creek og Rick Warren fra Saddleback. Begge hentet avgjørende inspirasjon til oppstarten av sine kirker hos Robert Schuller, og Hybels har gjennom en lang årrekke undervist på Schullers årlige lederkurs. Videre anfører Brian McLaren at inspirasjonen fra Hybels og Warren har vært av helt avgjørende betydning for hans virke.

I Danmark nedsatte Luthersk Missionsforening et utvalg med tre teologer til å analysere teologien i det Hybels hadde formidlet i skrift og tale, på grunn av den uenighet som fulgte i kjølvannet av deres konferanser. Ikke overraskende i lyset av dette, fant de at det Hybels formidlet, hadde et godt anliggende – å nå de ufrelste med evangeliet, men at de i praktiske henvisninger var basert på systematisk vranglære. Helt i tråd med dette kom LM`s højskole med Hans Erik Nissen i spissen med følgende konklusjon: ”men åpner vi oss for deres (Willow Creek`s) innflytelse, vil den etterlate oss med andre grunnsannheter til frelse enn dem som det er vår lykke og rikdom å eie i dag.”

Hvordan skal vi forholde oss til disse mennesker og det de kommer med?

”Men jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som volder splittelse og anstøt imot den lære som dere har lært. Vend dere fra dem!” (Rom 16,17).

Ulykken er at det har vi i stor grad forsyndet oss imot i de kristne foreninger i Norden – og det er en ytterst alvorlig handling: ”Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.” (2 Joh 1,10-11). ”En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?” (Jak 3,11-12).

Men selv de som ikke har involvert seg direkte, er under en massiv påvirkning.

Har vi noen mulighet til å kjenne inspirasjonen når vi hører den?

Evangeliseringspakken 

Kirkevekstbevegelsen garanterer vekst om vi følger deres anvisning til evangelisering – det er deres enkle og vedholdende erfaring at slik forholder det seg. Folk kommer!

Samler vi henvisningene skjematisk, gir det overordnet sett en ”evangeliseringspakke” som består av følgende ni punkter:

1) En klar felles visjon for framtiden. Visjonen er den som viser hvor menigheten skal satse – hva som er målet for framtiden.

2) Villighet til forandring fra det bestående. Om visjonen skal nås, må menigheten være villig til å foreta de nødvendige endringer som kreves, så vel organisatorisk som med hensyn til former og innhold.

3) Sterkt fokus på ledelse. Det kreves en synlig ledelse som legger frem visjoner, anviser veien og selv går foran. Lederne i systemet skal hele tiden utdannes/ videreutdannes, slik at de er maksimalt kvalifisert og kan leve opp til ”lederrollen” og de krav som stilles.

4) Funksjonsdyktige strukturer. Det skal legges strategier og bygges opp team slik at menigheten kan arbeide målrettet i henhold til å oppfylle visjonen. Det sikres at resursene (menneskekraft, penger) utnyttes optimalt.

5) Nådegave-orientert tjeneste. Om en skal nå målet, er det viktig at den enkelte i menigheten i tillegg til å kjenne visjonen, tjener med de nådegaver de har. For at de skal kunne det, er det nødvendig at den enkelte blir bevisstgjort de forskjellige gaver de har gjennom konkret nådegave-undervisning.

6) Hengiven spiritualitet. Frukten av punkt 4-5 sikrer at menigheten følger den linje og strategi som er lagt for at visjonen kan nås. 7) Inspirerende gudstjenester. Gudstjenestene skal være attraktive og oppleves relevante for målgruppen. Det preger møteform, musikkvalg m.m., og det anbefales humor og visuelle innslag i form av filmklipp, drama og tilsvarende. Det skaper avveksling og uforutsigbarhet. Budskap som støter og ekskluderer skal unngås.

8) Behovsorientert forkynnelse/ evangelisering.

Gjennom spørreundersøkelser og hva som ellers er allment opp i tiden, søker en kontakt etablert ved å etterkomme de behov som måtte vise seg. Etiske, moralske og sosiale problemer som til sammen utgjør ”de følte behov”, blir omdreiningspunktet. Guds henvisninger og ubetingede kjærlighet formidles som svar på ”behovene”. Lytternes selvverd styrkes og budskapet oppleves aktuelt. En bestemmer seg for kristendommen.

9) Omsorgsfulle relasjoner. Fellesarrangement med sosialt engasjement og vektlegging på f.eks. fester, fellesbespisning og andre ting. Særlig viktig for å holde fast på nye medlemmer er de små enheter – cellegruppene, som skal være ”holistiske”, dvs. inneholde mye sosial omsorg.

Ser du nøyere etter, vil du finne at de 9 overstående punkt ikke skiller seg fra de markedsorienterte og managementpregede prinsipper som danner basis for enhver moderne virksomhet, offentlig eller privat. Visjoner og metoder tilpasses stadig ved analyser og fordypelse i vår samtids kultur og uttrykksformer, og forkynnelsen målrettes etter det. Gjennom kvalitetsmålinger finner en det som virker, og det som virker, er det Gud velsigner.

Med dette i mente er det heller ikke merkelig at de som underviser på lederkonferanser, ofte er profesjonelle folk fra næringslivet med spesifikk ekspertise og at konferanseholderne henvender seg til så vel kristne som til næringslivets ledere.

Planen skal innføres i menigheten i to trinn. Det første trinn er at nøden for de ufrelste skal males for menighetens øyne slik at misjon og derved evangelisering gjelder alle (visjonen) og blir menighetens fokus/omdreiningspunkt. Det er dette Bill Hybels kaller den nødvendige ”annen omvendelse”. Trinn to er innføring av de nødvendige endringer i henhold til punktene som er anført, slik at menighetens arbeid og samlinger målrettes mot denne gruppe. En annen leder i kirkevekstbevegelsen, Christian Schwarz, Tyskland, har også utarbeidet et analyseredskap som kan avdekke menighetens ”temperatur”, og derved også påpeke hvilke innsatsområder som skal satses på for å få ”temperaturen” (effektiviteten) til å stige ytterligere.

Hva sier Bibelen om slike tanker? 

Ordet: ”Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst” (1 Kor 3,6) og ”Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.” (Rom 10,17) gir så klart et svar at det egentlig ikke er mer å tale om. All sann vekst kommer ved at Guds ord selv, når det forkynnes i ånd og sannhet, baner seg vei inn i hjertets innerste og der knuser mitt eget, overbeviser om synd og skaper troen av intet. Som kristne kan vi bare så og vanne. Det skal vi gjøre, så den enkelte kommer inn i møte med den hellige Gud som overbeviser om synd, om rettferdighet og dom (Joh 16,8-11). Til Esekiel lød kallet: ”Jeg sender deg, og du skal si til dem: Så sier Herren Herren – enten de hører eller lar det være!” (Esek 2,4-5; 3,11) Såmannen sådde sitt korn over alt, og her lød det: ”Den som har ører å høre med, han høre!” (Luk 8,5-8). Det som høres, kommer i kraft av ordet selv – noe vi ALDRI kan utrette i det enkelte menneske. All vekst kommer derfor ikke når vi vil, men når ordet gjør sin gjerning, og det i Herrens time – verken før eller senere. (Es 55,6-12 og Hebr 4,12). Det er Guds gave! Og nettopp en gave vi får for intet – og det av nåde over nåde!

Han krever aldri resultater av oss – han krever ”kun” at vi er tro i den tjeneste som er lagt ferdig for oss, og er vi det, har han lovet oss frukt – uansett om vi selv får se det eller ei, for vandrer vi i tro og tillit til ham, er vi jordens salt og verdens lys (Matt 5,13-14). Hvilken vidunderlig frihet. Ingen byrder hviler på mine skuldrer! Jesus har tatt alt på seg! Vi kan kun det ene – bie på Herren! Og han er verd å vente på!

Paulus opplevde at alle i provinsen Asia vendte ham ryggen. Likevel var hans råd til Timoteus: ”Ha som forbilde de sunne ord du har hørt av meg, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Ta vare på den fagre skatt som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!” (2 Tim 1,13-14). De gav evangeliet videre i hele sin fylde – de var tro mot det de hadde lært – uansett om det førte til at de ble få. Derfor fikk vi evangeliet! La oss gå i deres fotspor og så overlate antallet til Gud – ellers tømmes vi for kraft og står maktesløse tilbake.

Når det fra kirkeveksthold lyder slik: ”Det finnes en fellesnevner i nesten alle kirker som jeg har sett rundt om i verden som virkelig har vokst og båret frukt og fått kristne til å vokse og gjøre det Apg 2 sier vi skal gjøre. Vet dere hva den fellesnevneren er? Lederskap. Det er ikke penger... Det er ikke gunstige betingelser... Det dreier seg heller ikke bare om flott forkynnelse... Men det kan kokes ned til lederskap. Noen som har en klar visjon fra Gud, legger denne visjon fram, bygger team, tenker ut en strategi, går framover, trer ut i tro. Alt kokes ned til lederskap... For jeg vet at hvis den kirke jeg er hyrde for skal holde fram med å vokse, hvis de ting jeg leder, skal nå sitt forløsende potensial, må jeg vokse som leder. Jeg må bli en bedre leder enn jeg er nå...”, (Bill Hybels i Stavanger) så lyder Bibelens svar: ”Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt. For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.” (Es 55,7-9).

Til slutt vil jeg peke på noe annet som vi introduseres for gjennom kirkevekstbevegelsen. Det er en bønneform som kjennes under forskjellige navn slik som innadvendt bønn, stille bønn, åndedragsbønn, meditativ bønn og soaking. Det er en bønneform hvor en skaper en indre stillhet fri for forstyrrende tanker. Stillheten skapes ved å synliggjøre, ved å fokusere på åndedraget eller ved å gjenta en kort setning igjen og igjen – alt sammen til den indre stillhet oppnås. I denne stillhet kommer Gud og taler direkte til den enkelte. Bønneformen er kjent fra de gamle ”ørkenfedre”, men den kommer til oss i vesten igjen, især gjennom den katolske munk Thomas Merton, som fant den igjen i østens religioner. Det er forøvrig samme praksis som New Agere bruker for å komme i kontakt med deres ånde-veiledere. Det kan ikke advares sterkt nok mot en slik praksis. Gud har gitt oss en klar åpenbaring – en hel bok, Bibelen, og det er intet bibelsk belegg for at han igjen og igjen vil tale til oss utenom dette ord. Det er den direkte vei ut i svermeriet. Vi advares tvert imot sterkt imot å tro at vi blir bønnhørt ved å la munnen bevege seg på den måte. (Mat 6,7-8; King James oversettelse står det: ”Og når dere ber, så bruk ikke meningsløse gjentagelser, slik hedningene gjør. For de tror de blir bønnhørt på grunn av sine mange ord”). Og hvem er det vi gir plass for om vi feier og rydder vårt indre? (Luk 11,23-26). Mon ikke det er forklaringen på at kirkevekstbevegelsen på overflaten ser innbydende og tillokkende ut, men i praksis taler i strid med Guds ord og på ny spenner oss i trelldomsåk ved å flytte fokus bort fra hva Jesus ha gjort for oss, og over til hva vi skal gjøre for ham.

La oss besinne oss på følgende formaninger:

Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet! Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød? Så meget har dere opplevd forgjeves! – om det da virkelig er forgjeves. Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt? ” (Gal 3,1-5) og ”Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse.” (Hebr 12,1-3).

(Oversatt fra dansk) 

PS: Har du lyst å lese WC-utvalgte analyse av Bill Hybels teologi, finnes den på side 25-64 i rapporten: LM og WCCC ( http://www.josafat. no/Tema_i_fokus/2006/WC_apr05.pdf).
Har du lyst å lese mer om personene bak kirkevekstbevegelsen og hvilke åndelige krefter som rører seg i den, kan du lese rapporten ”Kirkevekstbevegelsen og New Age”. (http:// www.josafat.no/Tema_i_fokus/2006/Haahr_ Poul_Erik_12_2006_Kirkeveakstbeveagelsen_ og_New_Age.pdf)