Nye tekstrekker - Isak skal fjernes

Av Olav Andreas Dovland

Det arbeides nå med nye tekster til gudstjenestelig bruk. Den foreslåtte fjerning av én av tekstene er et fatalt knefall og en betingelsesløs kapitulasjon for islam: Nå skal vi ikke lenger få vite at det var Isak som fikk løftene.

Islamiseringens onde brer seg i det norske folk og Den norske kirke. Vi kan ikke lenger stole på teologiske læresteder. Hvordan tør Det teologiske Menighetsfakultet (MF) og Den norske kirkes biskoper stå ansvarlige for slikt? Skjønner dere ikke hvor dette bærer hen? Historien om David og Goliat er heller ikke spiselig for imamer og muslimer. Den skal også bort fra de nye tekstene.

Guds løfte til Abraham: “Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.” 1 Mos 12,1-3. Grunnordet til “forbanne” (qalal) er å gjøre mindre, å holde borte fra seg, ikke ha forbindelse med religionen sin, og forstås best på bakgrunn av velsignelsen (barak), som betyr å gjøre større; det går på fruktbarhet, vekst og liv; velsignelsen følger slekt etter slekt. 1 Mos 17; 3 Mos 26,40ff.

”For så sier Herren, Allhærs Gud, den herlige, som har sendt meg, om de folk som plyndret dere: Den som rører dere (er Abraham og hans ættlinger), rører ved min øyesten. For se, jeg løfter hånden mot dem, og de skal bli til bytte for dem som nå er deres treller. Da skal dere sanne at Herren, Allhærs Gud, har sendt meg.” Sak 2,12.

Jeg ber bibellesere og alle som setter Guds ord høyere enn mange teologers ord og karrierestrev, om å si fra. Brev og postkort kan vi sende til dekanus Vidar L. Haanes og førsteamanuensis Jan Schumacher. I følge Vårt Land (10.09.07) er det Jan Schumacher (JS) som har fått oppdraget med å lede arbeidet med de nye tekstene. Jeg mener at JS’s uttalelse til VL minner mer om en byråkrats lek med ord enn en faglig begrunnet refleksjon. “Man er nødt til å foreta et skjønnsomt utvalg”, sier JS. Videre: “Vi har ikke lagt vekk noe (tekster) fordi det er tekster som er mindre viktige, men fordi vi mener at de vi har valgt, er viktige... derfor er det så viktig at kirkegjengerne i løpet av tre år får et lødig utvalg.”

Studér JS’s begrunnelse! Formulert av en teologisk lærer: ”Tekstene blir mer lødige ved å fjerne Isaks navn, en av hovedpersonene i GT åpenbaringshistorie!” Sånn må vi forstå JS’s ord. Forklaringen synes å skjule en taktisk agenda på grunn av JS upresise: “… vi hørte på dette for 30 år siden, men i dagens verden er faktisk hellig krig et reelt begrep.”

Det er ikke bare et begrep, - det er en blodig virkelighet. Islam har ført jihadkrig på 3 kontinenter sammenhengende i nesten 1400 år. Kanskje JS og MF burde sette i gang en konsekvensanalyse. For 30 år siden begynte islamiseringen av landet vårt. Dette rokker ved Guds, det er Jahves utvelgelse: Isak fikk løftet “til evig tid” (1 Mos 17). Fjerner Den norske kirke patriarken Isak fra tekstene, er det et klart signal til imamer og muslimer om at de får sine krav frivillig innfridd. Det kommer flere krav, og stygge krav. Islam hevder at jøder og kristne har forfalsket Bibelen, og Menighetsfakultetets lærde, biskopene i Det Norske Bibelselskap, lar det passere.

Jøder og kristne blir av Allah, imamer og muslimer beskyldt for å ha forbyttet Ismael og Isak i den hebraiske teksten. Fjerning av Isak-teksten vil bety at Den norske kirke også tar et langt og avgjørende skritt i retning av den nye erstatningsteologien, “palestinismen”, hvor “det palestinske folk”, som ikke engang eksisterer, erstatter Israels folk, og islam erstatter jødedommen som kristendommens sanne opphav. En sak er jeg ganske sikker på: Dette tillater ikke Abrahams, Isaks og Jakobs Gud!

Koranens sura 8,12-13 sier: ”(Da) Deres Herre åpenbarte for englene: Jeg er med dere, gjør derfor de troende harde. Jeg vil skape frykt i de vantros hjerter. Hogg derfor hodene av dem og slå av dem hver fingertupp. Dette er fordi de handlet imot Allah og hans budbringer, og Allahs gjengjeldelse er hard mot enhver som gjør imot Allah og hans budbringer.” (Shakir).

Lignende hatefulle, skremmende og krenkende utsagn rettet mot jødene og de kristne, finnes mange steder i koranen og hadithskriftene. Å luke bort teksten om Isak fra kirkens tekster med den begrunnelsen vi får høre, avslører at Kirken og Menighetsfakultetet allerede er infisert av Allahs frykt – som så skaper teologisk panikk. Dette har vært et konflikttema anført av islam siden Muhammeds dager. Islams viktigste redskap er fremdeles Allah-inspirert frykt og terror mot ikkemuslimer, såkalt ”vantro”. Nå ser det ut til at imamer og islam skal få oppleve at det er Det teologiske Menighetsfakultet som på grunn av en selvpåført angst, i misforstått ettergivenhet sørger for at Guds åpenbarte ord om Isak og løftene i den flerkulturelle og politisk stuerene “teologis” navn gjøres til intet.

Det blir en høringsrunde om dette. Men jeg tror ikke at noen av oss vil bli spurt om hva vi mener. La oss derfor gjøre det på vår egen måte. Legger Gud det på deg, så skriv til Schumacher. Be om å få lagt uttalelsen din til høringsnotatet, når det kommer. Gå til lokalavisen. Minn venner og slektninger om å skrive eller ringe til MF - 22 59 05 00. Alle biskopene er medlemmer av Bibelselskapet. (post@bibelselskapet. no) 22 93 27 00. Send brev eller ring kirkens preses, biskop Olav Skjevesland, 38 10 51 20, (agder.biskop@kirken.no) Jeg mener at leder av Kirkekomiteen, Rolf Reikvam, skal få en påminnelse (rolf.reikvam@stortinget.no).

Det er mye ubibelsk teologi og lære som kommer fra kirkens organer nå for tiden, især fra dens ytre forvaltningsorganer, hvor nye generasjoner av fremtidige kirkeledere konkurrerer om en plass i solen ved å overgå hverandre med “populære” og “kreative” innspill. Kirken er under press både fra politikere, medier, imamer og seg selv. Legfolket er nødt til å komme på banen. Vi skal på indre bane. Til sist: kirkens tekster er menighetenes ansvar, - de er ikke teologers ansvar alene! Selv kirkestatsråden vil forstå det dersom noen minner ham om det!