Åpent brev til Sveriges biskoper

Av Henric Staxäng

Åpent brev til Sveriges biskoper – etter å ha lest et brev fra Sveriges biskoper fra 1951

Det er nå omtrenet ett år siden at kirkemøtet, med støtte fra samtlige biskoper, besluttet å innføre, i den Svenske kirke, en offentlig velsignelsesakt av homoseksuelle par med registrert partnerskap. På bakgrunn av dette er det gripende å lese det lille skriftet: ”Ett brev i en folkets livsfråga – till Svenska kyrkans präster från dess biskopar”, skrevet i 1951 (Svenska kyrkans diakonistyrelses bokförlag).

”Folkets livsfråga” – som var motivet for dette bispebrevet, var den da pågående seksualdebatten. Biskopene trekker i sitt brev opp kirkens retningslinjer når det gjelder bl.a. ekteskapet og seksuelle forbindelser før og utenfor ekteskapet.

Her følger et utdrag fra dette bispebrevet:

”Ekteskapet, den stadfestede foreningen mellom en mann og en kvinne, skal tjene til ektefellenes og barnas felles velferd og oppfostring. (…) Etter Guds vilje er ekteskapet urokkelig. Like lite som den store løgnen er i stand til å få kirken til å slå av på sannheten, like lite skal tidens seksuelle likegyldighet få kirken til å uttale seg uklart, i det den regner all seksuell forbindelse før og utenfor ekteskapet som synd både mot Gud og nesten. (…) Kirkens klare advarsler mot seksuell omgang før ekteskapet er i dypeste forstand livsbejaende. (…) Kirken avviser all tale om prøveekteskapet. Prøveekteskapet savner helt verdi som garanti for kommende lykke. (…) Den som utøver homoseksuelle handlinger bryter Guds bud. (…) Den ærlig kjempende bør vises all den forståelse og den oppmuntring som kristen kjærlighet er i stand til å gi. (…) Det må ikke glemmes hvor nøye Jesus verner om det sjette budets hellighet, og hvor høyt han setter ekteskapet. (…) Kirken bør også helhjertet besinne seg på Frelserens barmhjertighet mot den som har brutt det sjette bud. (…) Kirkens vei er Jesu egen: fasthet i de sedelige prinsippene, klar undervisning om hva som er brudd mot Guds bud, og rikelig barmhjertighet mot den som angrer sin synd”. Biskopene avslutter sitt brev med bibelordet:

”Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne” (Rom 12,2).

Dette avsnittet er altså et utdrag fra et åpent brev fra den Svenske kirkes biskoper til den Svenske kirkes prester for drøyt 50 år siden. Det har nå skjedd en kolossal oppløsning på seksualetikkens område, også i kristne sammenhenger. Men kirkens ledelse er i dag taus. Ved forrige års kirkemøte sa Dere, samtlige biskoper, ja til kirkelig velsignelse av homoseksuelle par. Dermed inntar Dere en stikk motsatt holdning i forhold til det biskopene uttalte i 1951. Hvordan forklarer Dere dette overfor menighetene? Veier kirkemøtets flertallsavgjørelse tyngre enn Bibelens ord?

Men Bibelen er, tross avgjørelser i kirkemøtet, fortsatt Guds ord. ”Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå” (Matt 24,35), sier Jesus. ”Hele Skriften er innåndet av Gud” (2 Tim 3,16), skriver apostelen Paulus. Angående homoseksuelle handlinger sier Skriften: ”På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse” (Rom 1,27). I følge Bibelen er også seksuelle forbindelser mellom mann og kvinne utenfor ekteskapets ramme, et liv i urenhet. Se 1 Kor 7,9 og Heb 13,4. Paulus sine ord har guddommelig autoritet, ettersom han som apostel er utsendt av Jesus. Paulus skriver om seg selv: ”Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus” (Gal 1,1). Å avvise Paulus sine ord er altså det samme som å avvise Herrens ord. ”For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse. Derfor, den som forakter dette, han forakter ikke et menneske, men Gud” (1 Tess 4,7 og 8).

Det finnes tilgivelse for den største synder som angrer sin synd, for Jesu forsonings skyld. ”Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd” (1 Joh 1,7). Men den som avviser Guds ord og forsvarer synden, avviser Herren selv, og får Herren imot seg. Dypest sett handler det om vår kjærlighet til Herren Jesus. Jesus sier: ”Om noen elsker meg, da holder han mitt ord” (Joh 14,23).

Vi må ikke glemme at vi ved vår presteinnvielse, overfor Gud og overfor menigheten, lovet å forkynne Guds ord med den store regnskapsdagen for øye. På den ytterste dagen blekner alt. Bare én sak blir da viktig – nemlig å være kjent av Brudgommen, Herren Jesus.

Herre forbarme deg over oss!

(overs: J E Aasmundtveit)