Her ser jeg et tålmodig lam

Av Gunnar Holth

I Bibelsk Tro nr. 6/07 skrev jeg noen ord om, og siterte salmer av, Tysklands store salmedikter, Paul Gerhardt (1607-1677).

Det er naturlig også i dette nummeret å sitere en salme av han. I senere utgaver av sang- og salmebøker er salmen noe forandret – også begynnelsen. Opprinnelig hadde den 10 vers, hvorav vers 9 og 10 utgjorde det som senere ble skilt ut som egen salme: ”Mitt liv det er i Jesu blod tross alle dødens piler”.

Nedenfor siteres salmen slik vi finner den i siste utgaven av ”Sangboken”. Vi tar også med de to nevnte vers, som opprinnelig var en del av det hele, og som så fint gir uttrykk for hvordan en troende kan vitne om sin frelsesgrunn: Jesu blod.

Salmen taler ellers sterkt og inderlig om det som på en forunderlig måte knytter jul og påske sammen.
To sider av samme sak: Guds frelsesplan med verden. Vi hører Jesus i samtale med sin Far.
I likhet med mange av Gerhardts salmer har også denne en personlig tone. Han bruker ofte jeg-formen.

Det er vel også en av grunnene til at kristne mennesker finner seg så hjemme i dem. Sitt personlige forhold til Frelseren gir han ellers et vakkert uttrykk for i 4. verset. At dette verset er sløyfet i Norsk Salmebok, er uforståelig.

Salmen er oversatt av Brorson i ”Nogle Paszions-Psalmer” – 1735, og er en av de eldste vi har av Gerhardt. Det fortelles at han leste denne salmen for sin hustru, Anna Maria, før hun døde.

1. Her ser jeg et tålmodig lam som seg til døden skynder, som bærer andres sorg og skam og hele verdens synder. Til offerstedet står hans hu, han sier: ”Villig skal jeg nu for Adamsætten stride.” Når alle piner vises frem, han svarer: ”Gjerne, hvert et lem er rede til å lide.”	2. Det lam er Herren stor og sterk, til Adamsætten bundet, som Gud til sitt forløsningsverk har ene dyktig funnet: ”Gå hen, min kjære Sønn, og lid for dem som inntil evig tid i vreden skulle være; Den dom er grufull ut å stå, men verdens frelse står derpå, min Sønn, vil du den bære?”
3. ”Ja, kjære Far, av hjertens grunn, la skje som du vil skikke, la komme kun den bitre stund, jeg dødens kalk vil drikke!” Hvem fatter vel slik kjærlighet, så høy, så dyp, så lang, så bred, så ganske uten like? O kjærlighet, o himmelglød, du fører den til kors og død som eier himmerike.	4. Mitt hjerte vil jeg dag og natt med lengsel til deg vende, hver time vil jeg deg, min skatt, med kjærlighet omspenne; Du er og blir mitt hjertes lyst, og når det brister i mitt bryst, skal du mitt hjerte være. I deg jeg ene roser meg, alt mitt, det vil jeg skjenke deg til eie og til ære.
5. Din kjærlighet jeg natt og dag med frydesang skal prise; Og helt til siste åndedrag mitt hjertes takk deg vise. Hver tanke, ord og gjerning skal i dine fotspors dype dal som stille bekker rinne, og alt det du mot meg har gjort, jeg vil i hjertet prente stort din død til evig minne.	6. Mitt liv det er i Jesu blod tross alle dødens piler, går hele verden meg imot, i det jeg trygt meg hviler. Det lindrer alle sjelesår, forfrisker motet når jeg går beklemt med tunge tanker. Når mange tankers hvirvelvind forvirre vil mitt bange sinn, hans blod er troens anker.
7. Hans blod mitt purpur være skal når jeg engang får trede fra denne verdens jammerdal til evig fryd og glede, min krone i Guds himmelsal når jeg som solen skinne skal. Alt hva meg skjenket bliver den dag jeg skal for tronen gå og ved min Frelsers side stå, det alt hans blod meg giver.
Paul Gerhardt 1647 - H.A.Brorson 1735