Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
I forlengelse av innlegget til Olav A. Dovland 4.mars, vil jeg peke på kilden for vår sivilisasjon, beskrevet i Bibelen i 2 Mos 2. Gud formet mennesket, Adam, av jordens støv (hebr. Adamah) og blåste livets ånde inn i ham så han ble til en levende sjel.
Alt Gud skapte var perfekt, også Adam. Gud skapte ham i sitt bilde. Derfor var Adam, som ”mannlig” /(hebr.isj) fullkommen, med alle egenskaper som menneske, inkludert alt ”kvinnelig” (hebr.isjah). Men Adam kunne ikke formere seg. (Det kan heller ikke englene.) Derfor måtte Gud ”dele” Adam. Han tok noe fra ham – det spesifikt kvinnelige – og dannet et selvstendig vesen (isjah). Til sammen utgjør Adam og Eva – isj og isjah) – en enhet (echad). De må være ett hvis menneskeslekten skal kunne føres videre. Mannen har Y- og X-kromosomer (noe av det kvinnelige ble igjen i mannen), mens kvinnen bare har X-kromosomer.
Det vi kaller ”ekteskapet” er derfor grunncellen i samfunnet, bestående av to likeverdige ”partnere”, men med kompletterende egenskaper og roller. Homse/lespe –”ekteskap” må derfor betegnes som ”kreftceller”, fordi hvis vi tenker oss at samfunnet hovedsakelig skulle bestå av slike celler, ville det kollapse.
Gud åpenbarer for første gang sitt navn – JHVH – Javeh i 2 Mos 2,4, i forbindelse med skapelsen av mennesket. Dessverre er det oversatt med ”Herren”, som bare er en tittel. Javeh betyr ”Jeg er” – blivende presens – den evige, uforanderlige, perfekte.
”Homoekteskap” har intet med likestilling å gjøre. Det er opprør mot Gud! Det kan selvfølgelig ikke de vantro forstå, men de som kaller seg kristne burde forstå det.
(”Dagen Magazinet” 27.03.2008)