Artikkel nr 11 fra blad nr 2-2009
Emne: Påske
Vitnesbyrdene om Jesus – et entydig vitnesbyrd

Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.

Av Göran Holmgren

Hvem er Jesus? Dette spørsmålet undret hans samtid seg over. Og dette bør også vi grunne på. Dette spørsmålet må ikke forbli ubesvart. Svaret er nemlig livsavgjørende for oss. Om Jesus ikke er den han sier seg å være, og som Bibelen vitner om, så har vi ingen Frelser, intet håp, og ingen himmel. Da er det er bare beksvart mørke som råder. 

Da Jesus red inn i Jerusalem, og hele byen kom i bevegelse, spurte man: ”Hvem er dette?” (Mat 21,10). Flere ganger ser vi at man undret seg over Jesus, hva han sa eller hva han gjorde. Ofte kom jødene i ordstrid med ham, særlig når han hadde gjort et under, det vil si noe som er umulig for et menneske, men ikke for Gud. 

Vi skal her spesielt løfte fram et avsnitt fra det 5. kapittelet i Johannes evangeliet. I begynnelsen av dette kapitlet fortelles det om en hendelse ved Betesda – dammen i Jerusalem. En mann som hadde vært syk i 38 år blir helbredet av Jesus. Jødene (og særlig folkets ledere) reagerte kraftig. Ikke i første rekke mot underet i og for seg, men mot at Jesus gjorde det på en sabbat. Det var jo brudd på sabbaten! Dette førte til at man begynte å forfølge Jesus (v. 16). Da sier Jesus til dem: ”Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider” (v. 17). Når de får høre dette blir reaksjonen enda sterkere: ”Derfor stod da jødene ham enda mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud” (v. 18). 
Når Jesus både viser og sier at han er ett med Faderen blir folket opprørt. Med dette underet, og denne samtalen som utgangspunkt, holdt Jesus en tale som vitnet om hvem han er. Vi får i denne sammenhengen fire klare vitnesbyrd om Jesus. La oss legge merke til dem. De er av avgjørende betydning også for oss i dag. 

Døperen Johannes’ vitnesbyrd 

”Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten”, sier Jesus i v. 33. Døperen Johannes vitnet om sannheten. Hans vitnesbyrd om Jesus var sant. Det var ikke for store ord han benyttet når han vitnet om Jesus og hans oppgaver. Alle vitnesbyrdene Johannes kom med var korrekte. Også det store evangeliske vitnesbyrdet i Joh 1,29: ”Se der Guds lam, som bærer (svensk: tar bort) verdens synd!” Hvilket budskap om Jesus! Et budskap som angår oss i aller høyeste grad. Det var jo hele verdens synd, og dermed også din og min synd, som Jesus Kristus bar og tok bort ved sin død på korset. Han var det av Gud utsette offerlam som ved sin stedfortredende død vant frelse for syndere. I tro og tillit til dette vitnesbyrdet om Jesus får også du være salig. Han har gjort alle ting vel. ”Det är färdigt och gjort vad du göra har bort, Gud till dig i barmhärtighet ser!” 

Døperen Johannes hadde et sant og sterkt vitnesbyrd om Jesus. Egentlig trengte ikke Jesus noe vitnesbyrd fra Johannes for å legitimere sin person og makt. Men han tar imot det av en spesiell grunn: ”Ikke så at jeg tar imot vitnesbyrd fra et menneske, men dette sier jeg for at dere skal bli frelst” (Joh 5,34). 

Jesu gjerningers vitnesbyrd 

Jesus sier: ”Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn det Johannes gav. For de gjerninger som Faderen gav meg å fullføre – selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg” (v. 36). Alt det Jesus gjorde bekreftet at han var sendt av Faderen, med guddommelige fullmakt. De mange under han gjorde viste at han var Gud. Ingen som bare var et vanlig menneske kunne åpne blindes øyne eller døves ører, gjøre spedalske friske, helbrede lamme, gå på vannet eller stille stormer. Alt dette gjorde Jesus fordi han var ett med Faderen. Han understreker ofte sin guddommelighet, for eksempel ved ordene: ”Jeg og Faderen er ett” (Joh 10,30) og ”Den som har sett meg, har sett Faderen” (Joh 14,9). Den samme guddomsmakt lar Herren Jesus iblant også få lyse fram i vår tid. La oss frimodig be til Jesus og ikke glemme at for Gud er allting mulig. Ja, vi kan med troens visshet få synge: ”Spärras din väg utav hinder så väldiga, och utav berg som där skyhöga stå, räkna med Gud, ty han gör det omöjliga, Han gör vad människor icke förmå.” 

Jesu tegn og under er gjerninger som vitner om hvem han er – ”Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen”, som den nikenske trosbekjennelsen så klart og presist uttrykker det. Men uttrykket gjerninger i Joh 5,36 – ”de gjerninger som Faderen gav meg å fullføre” – sikter nok i denne sammenhengen først og fremst til det Jesus har gjort til vår frelse. Vi har det sammenfattet i den apostoliske trosbekjennelsens formulering: ”…unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet død og begravet, fór ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag…”. Hele denne kjeden av guddommelige lenker er ”de gjerninger som Faderen gav meg å fullføre”.

Faderens vitnesbyrd

I sin tale til jødene i Joh 5 minner Jesus oss om dette: ”Og Faderen som har sendt meg, han har vitnet om meg” (v. 37). ”Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrd han vitner om meg, er sant” (v. 32)

Gud vitnet om sin Sønn allerede før han kom til jorden. Vi kan tenke på engelen Gabriels budskap til Maria: ”Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn” (Luk 1,35). 

I forbindelse med Jesu fødsel bekreftes dette på nytt av en engel fra himmelen, som forkynte at Frelseren var kommet: ”… som er Messias, Herren” (Luk 2,11). 

Ingen trenger å være i tvil om hvem Jesus er. Gang på gang rettes likesom den himmelske lyskasteren inn mot Sønnen, og Faderen forklarer: ”Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag” (Mat 3,17; 17,5, jf Joh 12,28). 

Kjære leser! Det vi tar for oss her – spørsmålet om hvem Jesus egentlig er – handler ikke om et teoretisk tankeproblem. Nei, det har livsviktige og avgjørende konsekvenser. Guds vitnesbyrd om sin Sønn er ikke tomme ord! Det gjelder livet! ”Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.” (1 Joh 5,11-12). 

Skriftenes vitnesbyrd 

Skriftene – Bibelen – vitner samstemmig om Jesus. Han sier: ”Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg” (Joh 5,39). De jødene som Jesus talte med gjorde rett på ett punkt: De gransket Skriftene. De leste Guds ord regelmessig. Gjør vi det? Studerer vi Bibelen daglig? Forsøker vi virkelig å trenge inn i Guds ord, slik at Guds ord kan trenge inn i oss? Er vi Berøa-kristne? Det står om jødene i Berøa at de ”gransket hver dag i Skriftene” (Apg 17,11). 

Om det uttrykket som Jesus bruker i Joh 5,39 – granske, utforske – sier Peter Fjellstedt: ”Å granske eller utforske er et ord som opprinnelig er brukt om dem som leter i gruvene etter metaller. Skriften, eller de hellige Skriftene, er som en metallgruve, i hvis dyp den vil finne ekte åndelig og himmelsk gull, som de troende søker etter; for der finner man evig liv.” 

De jødiske lederne gransket Skriftene, men fant ikke det verdifulle himmelske gullet – Jesus. Hvorfor? Deres bibelstudie ble bare et tankearbeide. Ordet traff aldri hjertet, og fikk ingen merkbare følger i livet. 

Hvordan er det med oss? Er det ikke fare for at det kan gå på samme vis med oss? Ja, uten tvil er faren stor. Tenk at man kan være så nær livskilden, men allikevel ikke finne det friske, livgivende vannet! Må Gud forbarme seg over oss! 

Jesus avslører hvor feilen sitter. Man har ikke innsett at man er i den situasjonen at man trenger å komme til Jesus for å få liv. Få det som en gave. Man kalkulerer fortsatt med at egne prestasjoner og fromme vaner kan forbedre forholdet til Gud. Jesus sier til de bibellesere som slik har misforstått hele poenget med lesningen: ”dere vil ikke komme til meg for å få liv” (v. 40). Noe helt annet blir det når Guds Ånd får overbevise om at alt det vi trodde var fortjenester innfor Gud, er verdiløst. Vi er i virkeligheten av naturen døde i overtredelser og synder (Ef 2,1-3). Da blir det stort å bare få takke og ta imot – når livet gis som en gave av Jesus og virkes av Ånden gjennom Ordet. Kristendommens Alfa og Omega – det som alt dreier seg om og avhenger av – som Skriftene vitner om. 

Oppsummert vil vi minne om at alle vitnesbyrdene om Jesus går i samme retning. Det gjelder døperen Johannes’ vitnesbyrd, Jesu gjerningers vitnesbyrd, Faderens vitnesbyrd, og Skriftenes vitnesbyrd. Alle vitner samstemmig om at Kristus både er Gud og menneske. Akkurat som apostelen sier: ”…fra dem (jødene) er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen” (Rom 9,5). 

Jesus er vår redning. ”…og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder” (Matt 1,21). Han er Frelseren, den eneste som kan redde oss fra Guds vrede og dom til nådens rike, fra helvetet til himmelen. Derfor kan vi frimodig synge med i den gamle salmens vitnesbyrd om Jesus: ”...sann Gud och mänska sann, oss arma mänskor frälsa från synd och död han kan”. 

(Fra Pietisten nr 4/2008)
(Overs: J E Aasmundtveit)