Artikkel nr 12 fra blad nr 2-2009
Emne: Påske
Hvordan leve som kristen i vår tid?

Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.

Av Olav Hermod Kydland

Det er et viktig spørsmål som vi skal ta opp nå. Vi vil se på dette på grunnlag av Guds ord, og da særlig på grunnlag av 2 Pet 3. 

Kampen på slagmarken 

Vi lever i verden som er skapt av Gud og holdes oppe av ham, men hvor ”denne verdens gud” med sin åndehær kjemper mot hvert enkelt menneske. Med andre ord: vi lever på en slagmark hvor det kjempes om liv eller død. Det som gjør det ekstra vanskelig er at Satan bruker mennesker i kampen mot Guds barn for å prøve å få dem bort fra Den treenige Gud. Bibelen betegner dem som spottere, vranglærere, forførere, lovløse og antikrister. Guds ord advarer mange ganger og på mange måter mot slike mennesker. 

Denne strid eller kamp vil pågå inntil Herrens dag. Denne dag vil komme som en tyv, sier ordet (v. 10). Jesus sier selv: ”Vær på vakt, våk! For dere vet ikke når tiden er der” Mark 13,33. 

Apostelen Peter forteller i 2 Pet 3,1 at det er det andre brevet han skriver til de jødekristne. Motivet for å skrive er: ”vekke deres rene sinn ved min påminnelse så dere minnes de ord som de hellige profeter før har talt, og det bud deres apostler har brakt fra Herren og Frelseren” v. 1 og v. 2. ”Sinnet” er menneskets evne til å kunne oppfatte, begripe, innse. Apostelen visste at i et urent miljø vil det rene sinn lett sløves. Derfor trengte de igjen og igjen å vekkes til ny iver for sannheten. 

Hvor finner de sannheten? Den finner de i Guds ord. Profetene i GT ble kalt av Gud til å tale Guds ord både til sin samtid og til vår tid, den siste tid med kulminasjonen, Herrens dag. Likedan apostlene som var øre- og øyenvitner til Herrens storhet (se 2 Pet 1,16). Nå oppfordres de til å legge seg på hjerte apostlenes bud og formaninger slik at de kan være rede på Herrens dag. 

I denne vanskelige tid oppfordrer apostelen de troende til følgende: 
1. Ferdes i hellighet og gudsfrykt (v. 11) 
2. Legge vinn på å bli funnet uten flekk og lyte (v. 14) 
3. Ta seg i vare så en ikke blir revet med av de lovløses villfarelse (v. 17) 

Å ferdes i hellighet 

Vi skal merke oss disse ting for det gjelder i høyeste grad oss som lever i dag. Å ferdes i hellighet vil si at vi som Guds barn er utskilt fra denne verden og innviet til Gud. Vi har fått et nytt sinn og er gjenfødt ved Guds Hellige Ånd. Apostelen Paulus sier (Rom 12,2): ”Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne”

Det er så lett for oss å se på hvordan de fleste mennesker lever og deretter tilpasse oss dem. Men Guds ord advarer oss fra å skikke oss lik denne verden. Det vil si å leve i samsvar med tidsånden og slå av på kravene til et hellig liv. For vi lever nå i et land hvor ”Sodoma” tilstandene viser seg. 

Guds ord advarer oss: ”Kom Lots hustru i hu!” Luk 17,32. Vi vet hvordan det gikk med henne. Hennes hjerte var bundet av livet i Sodoma, og hun kunne ikke frigjøre seg fra det livet. Hvordan er det med oss? 

Å ferdes i gudsfrykt 

Vi oppfordres også til å ferdes i gudsfrykt. Apostelen Paulus taler om gudfryktighetens hemmelighet (1 Tim 3,16): ”Og det må alle bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet”
”Gudsfryktens hemmelighet” er noe som har vært skjult, men som blitt åpenbart gjennom forkynnelsen. Her er det tale om åpenbaringen av Jesus Kristus som vi finner i evangeliet. 

Det motsatte av Gudsfryktens hemmelighet er ”lovløshetens hemmelighet”. Der hvor Guds ord og bud settes til sides og forkastes, der er lovløshetens hemmelighet virksom (se 2 Tess 2,7). Antikristens ånd er allerede i verden ved hans mange ”antikrister”, dvs. representanter og forløpere for Antikrist. 

Vi opplever tydelig dette i dag i vårt samfunn. Det er Antikristens ånd som forfører hjertene med smigrende, bedårende, lokkende og fristende ord. Når tiden er inne vil Antikrist, ”den lovløse”, ”syndens menneske”, ”fortapelsens sønn” stige fram på arenaen (se 2 Tess 2). 

Men før Antikrist kommer, vil det være mange forførere. Apostelen taler om spottere som kommer med spott og farer fram etter sine egne lyster. De drar i tvil løftet om Jesu Kristi gjenkomst og hevder at verden går stadig framover. De overser at Guds daværende skapte verden gikk under ved oversvømmelse. Bare Noah og hans familie overlevde, mens alle de ugudelige omkom på grunn av at de ikke ville omvende seg til Gud. 

De nåværende himler og jord skal også gå under, men den er spart for ilden. ”Den blir holdt oppe til den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt” 2 Pet 3,7. Herren vil imidlertid ikke at noen skal gå fortapt, ”men at alle skal komme til omvendelse” 2 Pet 3,9. 

Men når Herrens dag kommer, da skal himlene forgå og jorden og alt som er bygd på den , skal brenne opp (2 Pet 3,10). Det er underlig å tenke på at alle ting skal brenne opp. Alle verdens underverker, byer og bygninger skal bli til aske. Hvor viktig er det ikke før dette skjer at en lever et hellig liv i samfunnet med Jesus. 

Forholdet mellom livsførsel og overbevisning 

Forventningen om Herrens gjenkomst ansporer alltid kristne til et hellig liv. Det å fornekte Herrens komme fører ofte til likegyldighet i livsførsel, som tilfelle var med disse vranglærene. ”Det er et uoppløselig bånd mellom livsførsel og overbevisning” (T. Bjerkrheim s. 203). Professor William Barclay (engelsk teolog) gir tre eksempler fra hedenske gravskrifter på det som hender når menneskene forkaster det teleologiske synet på historien, troen på at skapningen har et mål, klimaks, som er et av hovedtemaene i læren om gjenkomsten. 

1. Det leder til hedonisme (lyst-filosofi): ”Jeg var intet; jeg er intet, så du som fremdeles er i live, et, drikk og vær glad!” 
2. Det leder til apati (sløvhet, likesæle): ”Engang hadde jeg ingen eksistens; nå har jeg ingen; jeg merker ikke at jeg har noen.” 
3. Endelig fører det til fortvilelse, desperasjon: ”Charidas, hva er nedenunder?” – ”Dypt mørke.” – Men hva med stiene oppover?” – ”Alt er løgn.” – ”Da er vi fortapte!”

”Barclay konkluderer med at uten sannheten, kledd i læren om Jesu gjenkomst – at livet går mot et mål – er det intet å leve for.” (T. Bjerkrheim s. 204). 

Hvor mørk og fortvilet er situasjonen for denne verdens barn! De har ikke noe håp for evigheten, men bare en evighet under Guds vrede og dom. De får ikke oppleve den nye verdensordningen som trer i kraft etter dommen. Men Guds barn venter etter Herrens løfte, nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 

”For uten helliggjørelse skal ingen se Herren” 

Apostelen sier i vers 2 Pet 3,14: ”Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham,” Guds barn blir oppfordret til å forberede seg for dette nye. De kan ikke leve som verdens barn som aldri skal få oppleve det fullkomne Guds rike. Forfatteren av Hebreerbrevet sier (Heb 12,14): ”Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren”. Ved å leve på verdslig vis som verdens barn, uten helliggjørelse, kommer en ikke til å få se Herren. 

Offerlammet skulle være feilfritt og lyteløst slik som også Jesus Kristus var (se 1 Pet 1,19). Målet for oss er at vi skal bli ham lik, ”for vi skal se ham som Han er” 1 Joh 3,2. Mens vi venter på disse ting som apostelen nevner skal skje, kommer vi ved bønn og utbredelse av evangeliet å fremskynde Herrens dag. Men vi må ikke bli utålmodige, men Herren vil at flest mulig skal bli frelst før Herrens dag kommer. 

Vær på vakt, våk og be 

Derfor la oss ikke lytte til spotterne og vranglærerne. De vrangtolker både Paulus sine skrifter og De gammel-testamentlige skrifter til sin egen undergang. Det vil si de forstår ikke læren om rettferdiggjørelse ved tro og de kristnes frihet. De bruker altså sin kristelige frihet til påskudd for kjødet (Gal 5,13). Ja, hvor mange gjør ikke dette i dag også, særlig på det seksuelle område. Men det er ikke kristendom. Hvor mange i dag sier ikke at de tror på Gud, men deres livsførsel og gjerninger fornekter hans navn. Apostelen Johannes sier til engelen for menigheten i Sardes (Åp 3,1): ”Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død”. For en forferdelig beskjed å få! Hvordan står det til med oss? 

”Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand” 2 Pet 3,17. 

Herrens apostel formaner de jødekristne, ja, også oss. Vi må være på vakt og våke hele tida, så vi ikke blir revet med av vranglærerne, de lovløses villfarelse slik at vi faller fra Herren. 
Vi har nemlig kamp mot kjødet, denne verden og Satan. Vårt gamle menneske trakter etter og begjærer det samme som denne verdens barn. Vi lever i denne verden med dens goder, gleder og sorger. Vi lever i en atmosfære preget av verdslige menneskers tanker, ønsker, håp, krav og begjær. Vi kaller det tidsånden, og den vil lett prege de troende også. Det er blitt sagt at samfunnets synder, blir i neste omgang menighetens synder. Bak tidsånden står ”denne verdens gud”, Satan, som er skjult for de fleste. Han opererer best hvor han fornektes og kamufleres. 

Skal vi kunne bli stående og seire i denne kamp, må vi ta til oss det som apostelen Paulus sier (Ef 6,13): ”Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og ble stående etter å ha overvunnet alt”
Derfor må en kristen være på vakt og våke så en ikke mister fotfeste og blir dradd bort fra samfunnet med Jesus ved villfarelsens forførende og suggererende makt så en faller i fra nådestanden. 

Vokse og i nåde og kjennskap 

Hvordan skal en da bli stående? Botemidlet er å vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. 

”Nåde” er et av hovedorda i Bibelen. Det betegner Guds barmhjertighet og velbehag mot syndere. Det betegner også Guds nådegjerning ved at han sendte sin Sønn til soning for verdens synder. Ved dette kan Gud uforskyldt uten noen fortjeneste av mennesket, rettferdiggjøre dem som tar sin tilflukt til Jesus Kristus og gi evig liv (Rom 3,24; 5,1 flg. og 5,15 flg.). Å være en kristen er som apostelen Paulus sier å stå i nåden (Rom 5,2), og ta imot Guds nåde (2 Kor 6,1). Det har blitt sagt at nåden er de troendes livsrom og livsfære, (Rom 1,7; 1 Kor 1,3; Kol 1,2), den er den altbeherskende livsmakt som de lever under. Å falle fra kristenstanden er ”å falle ut av nåden” Gal 5,4. 

For ikke å falle ut av kristenstanden oppfordrer apostelen til å vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Det gjør vi ved å leve i nåden og livs-samfunnet med Jesus og lese Guds ord og la det dømme våre synder, og i bønn og hengivenhet åpne vårt hjerte og sinn for Herren. Ved å la Guds Hellige Ånd åpne vårt hjerte og sinn, vil vi lære vår Frelser mer og mer å kjenne. Han er vår Herre, det vil si han bestemmer over alle forhold i våre liv, og han er vår Frelser, vårt eneste håp. 

Lever vi i et fortrolig samfunn med Jesus, vil vi vokse i nåde og kjennskap til han. Den rette veksten vil da bli som døperen Johannes uttrykker det (Joh 3,30): ”Han skal vokse, jeg skal avta”. Når Jesus stadig blir større for oss, og vi blir mindre i oss selv, da vokser vi den rette vekst. Da ser vi også klart og tydelig vår sanne stilling i en vond og opprørsk verden. Da vil vi også leve for ham i hans mangfoldige nåde. Om denne nåde sier Paulus Tit 2,12: ”Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er”. La oss derfor prise den Herre Jesus Kristus, for ham tilhører æren, fra nå av til evighetens dag (2 Pet 3,18). 

La oss derfor så lenge vi er i denne verden leve i nåden og la Guds ord få lære oss, dømme oss og veilede oss til vi en dag står frelst og fri blant den store hvite skare. La oss våke og be slik at vi ikke blir forført og blir dømt skyldig på dommens dag og ikke får oppleve den nye himmel og den nye jord.