Artikkel nr 8 fra blad nr 3-2009
Emne: Fra troens slagmark
Charles Darwin – 200 år på avveier

Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.

Av Ole Andreas Meling

”Det høres sprøtt ut at jeg har ønsket å bli prest. Denne intensjonen, som også var min fars ønske, døde en naturlig død. Da jeg forlot Cambridge og gikk om bord i Beagle, var jeg en naturalist” – Charles Darwin, 1876 

I år er Darwin-år. Det er 200 år siden han ble født og 150 år siden hans mest kjente bok ”On the Origin of Species” kom ut. I England skal de ha ikke mindre enn 300 bursdagsfeiringer for Darwin dette året. I Australia har de laget en egen mynt til minne om Darwin. Den kjente ateist-apostel Richard Dawkins klarte ikke å vente til året begynte før han startet feiringen. I Norge ventet NRK i alle fall til over nyttår før de sendte disse 3 programmene om Darwin. Det er 3 harde angrep mot all gudstro. Kristendom gir gjerne trøst, kan han medgi, men bevisene viser at Darwin hadde rett. ”Det er millioner av bevis”, understreker han. Og selv ønsker han å være en av de som tror sannheten, samme hvor brutal den er. Sannheten er det altså Darwin som har funnet. Alle som setter seg inn i evolusjonslæren og studerer bevisene, vil komme til å tro på den, er påstanden. NRK P2 fulgte opp i februar med en hel dag viet Darwin og evolusjonslæren. De samme sterke påstandene fikk vi servert der. ”Å ikke tro på evolusjonslæren, er det samme som å si at jorda er flat”, kan vi høre. Vi har mer i vente. 

All Darwin-propagandaen har båret frukter i landet. Statistikken sier at 9 av 10 tror på dette i Norge! Norge er blitt et folk uten Gud og uten håp. Det er ingen mening med livet. Det er ingen overordnet norm. Det er ingen himmel og selvsagt heller ikke noe helvete. 

Det er også mange kristne som mener at Darwin og Gud kan forenest. Richard Dawkins er uenig. Det er jeg også. Å tro på Darwin er å mene at mennesket er et dyr. Det kan ikke en kristen som vil tro det Gud forkynner om mennesket. Når mennesket tror om seg selv at det er et dyr, så begynner det snart å oppføre seg som et dyr. Det er det vi ser holder på å skje i landet vårt. Vi skal i denne artikkelen se på noen viktige hendelser i Darwins liv, litt om argumentene for teorien hans og de motforestillinger han selv hadde til sin teori. 

Charles Darwin 

Den 12. februar ble Darwin født i byen Shrewsbury vest i England. Faren var etter alt og dømme ateist. Det var hans bestefar også. Mora tok han med til kirke hver søndag. men det var en farlig kirke han ble tatt med til. ”The Unitarian Church” fornekter Jesu guddom og markedsfører seg som en liberal kirke, åpen for at sannheten også kan finnes i andre religioner. Denne vranglæren skulle bære rik frukt i unggutten Charles. Da han var 8 år gammel, døde mora. Han fikk vel av henne en slags gudstro. Men det var en selvlaget gud, uten makt til å overbevise om synd og om frelse i Jesus. 

Men sann kristendom skulle Darwin likevel møte mye av i livet. Det er som om vi kan se hvordan Gud kaller og søker han. Studietida tilbrakte han på en anglikansk ortodoks skole. Flere av hans nærmeste venner var troende kristne. Kapteinen på skipet ”Beagle” var en evangelisk kristen. Det var regelmessige andakter om bord i skipet de 5 åra Darwin var på sin berømte ekspedisjon. Også kona hans, Emma, var en dypt troende kristen. Da Emma forstod at Darwin ikke trodde på Bibelens Gud, skreiv hun mellom annet i et brev til han: ”Det vil være veldig tungt for meg å tenke at vi ikke skal være sammen i all evighet”. Ingen brev leste Darwin så mange ganger, og gråt så tunge tårer over som det. Darwin måtte kjempe hardt for å stå imot Guds kall. 

Hva som skjedde i Darwins siste dager, er litt uklart. Men ei tjenestejente skal ha sett at Darwin leste i Bibelen i tiden før sin død. Darwin skal også ha sagt noe positivt om denne boka. Av dette har ryktene gått at Darwin ble omvendt og trakk tilbake troen på sin egen lære. Dessverre tyder alt på at dette ikke er sant. Det finnes ikke vitnesbyrd, verken fra Darwin selv eller hans familie på at Darwin ble omvendt til Gud. 

Beagle 

Darwin var en dyktig og nøyaktig samler. Det hadde han lært av sin far. Skipet ”Beagle” skulle på jordomseiling, og Darwin fikk være med som vitenskapsmann og samler. Han var også den eneste som fikk spise måltid sammen med kapteinen. Dette var en reis som skulle lede en hel verden på villspor. Mange tenker om Darwin at han var en troende kristen helt til han så ”bevisene” for evolusjonslæren på denne reisen. Det er verdt å merke seg sitatet av han selv ovenfor. Her sier han at han hadde forlatt kristen tro allerede før han gikk om bord. Han så naturen med nye øyne. Nå ønskte han å finne bevis mot Gud. Den som har en tro på Gud, vil trekke helt andre konklusjoner av det de finner på Galapagos. 

Dette finner vi igjen hos mange vitenskapsmenn som uttaler seg om evolusjon. I bunnen for hele deres forskning, er en tro på evolusjonen. De ser bevisene med slike briller. Historien er også full av personer som leter fram de bevis som passer, og som legger til side de som ikke passer med deres evolusjonistiske livssyn. De viser fram aldersbestemminger av jorden som er gamle, og snakker ikke om andre metoder som viser at jorda er ung. De viser fram fossiler som passer inn, og gjemmer bort fossil som ikke passer inn. Vannflommen kommer ikke på tale å bruke som forklaring. De har ikke fått sin ateisme i møte med bevisene, men har lett etter bevis for sin ateisme. 

Nå skal det sies om Darwin at han var langt ærligere i sin forskning enn hans etterkommere. Han medgikk at teorien hans hadde to store svakheter. 

”Hvorfor finner vi ikke flere fossile mellomledd? … Dette er kanskje det mest åpenbare motargument mot teorien min” – On the origin of species. 

Darwin la merke til at artene på Sør Amerikas vestkyst var nesten helt like de han fant på Galapagosøyene. Gud kan ikke ha skapt så like arter, mente Darwin. Det lærte nemlig kirka på den tiden. I dette hadde Darwin helt rett. Gud la i alle skapninger et arvemateriale med en mengde informasjon som gjorde at de kunne tilpasse seg ulike miljøer. Derfor er vi hvite i nord og svarte i sør. Hester kan gjennom avl bli store og raske, eller kraftige og små. I naturen kan en fink ha et lite nebb eller et stort nebb, etter hva som gir den best mulighet for å overleve. Så langt kan vi være helt enige med Darwin. Men så trekker Darwin den skjebnesvangre slutningen: Alle dyr må derfor ha en felles forfader. De enkle organismer kom først. Når disse fikk avkom, ville naturen velge det beste. Går det bare flere nok generasjoner, vil resultatet bli mye bedre enn det som var i starten. Kort kan vi si det slik: 

En encellet bakterie + naturlig utvalg + mange millioner år = menneske 

I dag har de regnet nøye på det. Tenk deg at du står i Stavanger og holder mora di i hånda, som holder si mor i hånda, som holder si mor i hånda osv. Følger vi så denne lenka av generasjoner like til Oslo, finner vi der en apekattlignende vesen, ifølge teorien. Men hvordan ser så forfaderen som står i Krstiansand eller Arendal ut? Det må jo være noe midt imellom! Det er umulig å tenke seg evolusjon uten ei jevn rekke med mellomformer. 

På Darwins tid gravde de opp store mengder fossiler (forsteina avtrykk av døde dyr). De fant mange ulike arter, men det var et stort gap mellom hver art. Han fant ikke nok mellomformer mellom artene. Forandringene han hadde sett hos finkene på Galapagos var mikroskopiske. Hvordan kunne han forklare de store gapene mellom artene som fossilene viste? Darwin foreslo at de lå gjemt i jordlaga som ikke var undersøkt ennå. I dag er det meste undersøkt. Det blir sjelden funnet nye og oppsiktsvekkende funn. I Asia er det vel enda noen utgravingsområder som det er knyttet stor interesse til, men snart er også de stedene kartlagt. De fossila vi har i dag, er stort sett et rett bilde av de arter som har levd på jorda. Hva har de funnet? Fortsatt ser mange geologer på fossilene på samme måte som Darwin! Det er mange arter med enorme gap mellom hver art. Mellomledda finnes ikke. De finner verken personene i Kristiansand eller Oslo! Og fossilfunnene viser også at de har funnet menneskefossil som er eldre enn det eldste funnet av apekatt. (Men det står det aldri noe om i naturfagbøkene på skolen.) 

Nå er det flere fossil som blir påstått å være mellomledd. Mange har også svært lyst at de skal finnes, og tolker fossilfunn til å passe inn i evolusjonslæren. Tegninger av hvordan de muligens så ut med kjøtt og blod, er reine fantasitegninger som får dem til å ligne enda mer på mellomledd. Men når de blir undersøkt med kritiske øyne, så viser alle sammen seg å være tvilsomme. De kan alle klassifiseres som enten menneske eller ape. Det er hovedsakelig hjernestørrelsen fossilene blir vurdert etter. Men måler vi hjernestørrelsen til personer som lever i dag, finner vi den samme variasjonen som i fossila! Albert Einstein hadde en under middels stor hjerne. Så hjernevolumet sier altså lite om hjernekapasiteten.

Men om vi legger all godvilje til, og gir dem rett i at noen fossil kan tolkes om mellomledd, så er antallet mellomledd de har funnet mikroskopiske i forhold til hva som må til for å forklare evolusjonen. De såkalte ”mellomledd” kan likeså godt være utryddede arter, skapt av Gud. 

Den kambriske eksplosjon 

Et annet problem Darwin innrømte med teorien, var at det samtidig i fossillagene dukket opp mange forskjellige og komplekse arter. Teorien sier jo at det går millioner av år å utvikle nye arter med naturlig utvalg. Uten tidsperspektivet i formelen, er naturlig utvalg utenkelig som drivkraft i evolusjon. En sel kan føde en sel som er litt raskere å svømme enn den selv, men den kan ikke føde en sel som har fjær. Hvordan kan mengder av arter dukke opp slik plutselig, helt uten mellomledd? Kan et krypdyr plutselig få avkom med vinger? Eller kan en krabbe plutselig legge fiskeegg? Nei, det går jo ikke. I tillegg har du problemet med at det nye avkommet skal finne seg en make med de samme arveegenskaper. Darwin hadde ikke forklaring, og han var ærlig nok til å si det. 

Sannheten er så enkel som den kan bli for den som tror på Bibelen. Et fossil blir til kun ved store katastrofer. Et dyr må nemlig raskt dekkes av store mengder slam om det ikke skal råtne eller bli spist av åtseletere. Det skjer kun i naturkatastrofer som flom og vulkanutbrudd. Da vil dyrets bløte vev over tid bli erstattet av stein og mineraler. Når det senere blir gravd fram, ser vi et avtrykk av dyret i stein. 

Nevner Bibelen noe om en stor flom som kan være årsak til at mengder av fossil ble dannet på samme tid? Før Darwins tid, forklarte alle dette med Noahs flom. Det er på tide å si det høyt; de hadde rett! Fossilene vi finner er akkurat slik vi skulle forvente å finne dem, om flommen i 1. Mosebok virkelig hendte. Overalt finner vi bevis for denne katastrofen. De ble noe overrasket vitenskapsmennene som fant fossiler av sjødyr på toppen av Mount Everest! En som tror Bibelens ord vil stadig få nye bekreftelser på sin tro i vitenskapen. 

Hvorfor blir ikke Darwins lære forkasta, eller i det minst diskutert som tvilsom? 

”Jeg er ikke det minste i tvil om svaret: ”Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og ei jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann.” 1 Pet 3,5 

Det er vantroen som holder fast på denne teorien. Det er denne teorien som holder Guds kall til omvendelse på avstand. Darwin gir mange en slags god grunn til ikke å tro på Gud. Faller denne teorien sammen, stiger Gud fram av ruinene. Så lenge alternativet til evolusjonsteorien er at Gud skapte jorda, vil de holde fast ved den. Derfor vil denne teorien bli forsvart i all tid framover, og bli holdt kunstig i livet av vantro vitenskapsfolk. Den vil bli lært i skolen, og slik forsvare avkristningen vitenskapelig! 

Måtte ingen som Gud har kalt til frelse bli forført bort fra sannhetene i Bibelen på grunn av mennesket Darwin! Ser du på de vitenskapelige fakta med troende øyne, vil du bli styrket i din tro. Alt Bibelen uttaler seg om, både historisk og teologisk, er sannhet! Vi tror ikke på Bibelen bare fordi den gir trøst og håp og er godt rent mentalt. Vi tror på Bibelen fordi den er sann!